FN har utpekt 2014 til å være familielandbrukets år. Familielandbruket blir av FN spesielt framheva for sin viktige rolle i kampen mot sult og fattigdom og som en av de viktigste driverne for vekst og arbeidsplasser i distriktene.

Vil ha lokale eiere: Familielandbruket forvaltes av de som bor lokalt på det enkelte gårdsbruk, til det beste for oss i dag og for de som kommer etter oss.

I Norge er familielandbruket nesten enerådende som eierform. Familielandbruket kjennetegnes av at bondefamilien eier og driver gården. Det kan gjerne være ansatte på gården i tillegg,

men bonden og familien er aktive i produksjonen på gården.

«Den norske modellen» for matproduksjon kjennetegnes av familielandbruk og av et fellesskapsorientert fagmiljø. Hver for seg blir brukene små og bonden lett et offer for sterkere økonomiske og politiske krefter. Etter hard lærdom med konkurser, arbeidsledighet og nød på bygdene i mellomkrigstida, organiserte bøndene seg i ulike demokratiske fellesskap. Politisk skjedde dette gjennom Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukerlag, økonomisk gjennom samvirke som Tine, Nortura og Felleskjøpet.

Som en del av den store norske samfunnsmodellen har disse organisasjonene fått økonomisk ansvar. Samvirke har fått markedsreguleringsansvar og Bondelaget og

Småbrukarlaget er part i jordbruksforhandlingene.

Selv om FN fremholder familielandbruket som en global suksessfaktor, ser vi at utviklinga med dårlig lønnsomhet, sterkt krav om effektivisering og et betydelig kapitalbehov truer familielandbruket. Danmark er et godt eksempel. Gårdene er blitt så store at kapitalbehovet for å kjøpe eller bygge ut et gårdsbruk er enormt. Når du må låne 100 millioner kroner, er det ikke for hvem som helst å kjøpe seg gård. Danske bønder er i tillegg så forgjelda at de ikke greier å sitte med gårdene sine. For å berge produksjonen og sikre lånene sine går finansinstitusjoner inn som eier med bonden som ansatt. Det vil være slutten på familielandbruket som organisering av produksjonen. Kapitalinteressene sitt krav til avkastning vil styre investeringer, hva som skal produseres, kvalitet og dyrevelferd. Symptomer på denne utviklinga ser vi i danskene sin håndtering av MRSA smitten i svineproduksjonen, økonomi kommer først og helse sist. I Australia diskuterer bøndene om de skal la kapitalkreftene overta hele eierskapet av verdikjeden i matproduksjonen for å kunne øke produksjonen. Det betyr at kapitaleiere overtar eierskapet til gårdene, meieriet, transporten og butikkene. Ofte blir det butikkeierne som ender som eiere.

Hva har så dette med Norge å gjøre? Vi har ei regjering som ønsker større bruk i alle produksjoner. Regjeringspartiene snakker om å oppheve konsesjonsgrenser og kvoter og å fjerne prisregulering på landbrukseiendommer. De blå partiene ønsker å endre tollreglene slik at norsk landbruk blir utsatt for de samme økonomiske kreftene som landbruket i Danmark og Australia. Dette vil føre til at norske gårdsbruk blir betydelig større og at kapitalbehovet for å kjøpe eller bygge ut et gårdsbruk blir så stort at vanlige folk ikke har mulighet til å skaffe så mye penger. Regjeringspartiene har og ytra ønske om å endre eierskapsorganiseringa slik at AS blir ei mulig eirskapsform. Da har vi i realiteten forlatt familielandbruket som eirskapsform i Norge.

Sør-Trøndelag Bondelag mener det er viktig med personlige, lokale eiere til jord og produksjonsmidler. Som FN, mener vi dette er den beste måten å forvalte ansvaret hver generasjon har for å produsere kvalitetsmat og å kunne overlevere ressursene til kommende generasjoner i like god, eller bedre tilstand enn vi fikk dem overlevert. Familielandbruket forvaltes av de som bor lokalt på det enkelte gårdsbruk, til det beste for oss i dag og for de som kommer etter oss.

Landbruksminister Sylvi Listhaug skal skrive ei ny landbruksmelding denne vinteren. I følge regjeringa selv skal denne meldinga dreie seg om de store og viktige retningene i landbrukspolitikken. Sør-Trøndelag Bondelag vil invitere landbruksminister Sylvi Listhaug og regjeringspartiene med på å utvikle en politikk som styrker familielandbruket. Familielandbruket sin posisjon er avgjørende for framtida til norsk matproduksjon.

lmrosmo@online.no