Trønderenergi er et viktig selskap for regionen og vi må forvente at ulike forhold ved selskapet debatteres. Det må imidlertid skilles mellom politisk og eiermessig uenighet, kontra eierskapsutøvelsen i selskapet.
Trønderenergi Nett har etter fusjonen med Trondheim Energi Nett hatt en krevende periode som selskapet nå har ryddet opp i. Ansvaret for disse utfordringene kan imidlertid ikke tilskrives våre eiere. Nettselskapet skal som et regulert monopol styres uavhengig av våre eiere og konsernstyret. Våre eiere har et langsiktig og forretningsmessig forhold til sitt eierskap – kravet fra konsernets eiere til selskapet er å levere best mulig avkastning, og sikre en trygg og sikker kraftforsyning i regionen.
Adresseavisen har i forbindelse med diskusjonen om eierskapet i NTE brukt Trønderenergi som skrekkeksempel på (dårlig) offentlig eierskap. Avisen begrunner ikke disse uttalelsene, men nøyer seg med å si at «dette er noe alle snakker om, men ingen tør si høyt». Selskapets oppfatning er at våre eiere har en åpen debatt om sitt eierskap i sine respektive kommunestyrer.
En av de største utfordringene for et kommunalt eid aksjeselskap er at eieren (som regel) har begrenset mulighet til å bidra med ny kapital hvis bedriften har behov for dette. For øvrig er det ingen særskilte forhold i vårt eierskap som setter begrensninger på å levere resultater i tråd med de beste i bransjen.
Alle kommunene i Sør-Trøndelag med unntak av Røros er eiere i Trønderenergi. Trønderenergi har ingen dominerende eiere, i motsetning til hva NTE har eller Trondheim E-verk hadde. Et diversifisert offentlig eierskap er imidlertid ikke noe argument for et «dårlig» offentlig eierskap. Trønderenergis erfaring er at et spredt eierskap krever mer omfattende beslutningsprosesser enn i et selskap med en dominerende eier. Dette gjelder særskilt vedtektsendringer, kapitalutvidelser og andre store beslutninger som har betydning for selskapets handlingsrom. Det at beslutningsprosessene må forankres og besluttes i kommunestyrene kan neppe være et tegn på dårlig eierskap. Fra et demokratisk perspektiv vil det kanskje tvert imot kunne hevdes at dette gir forutsigbarhet og langsiktighet, og er et viktig hinder mot vedtak som setter innbyggernes verdier på spill.
Trønderenergis eiere har de siste årene vedtatt kapitalutvidelse for å finansiere kjøpet av Trondheim Energi Nett og endret vedtektene ved å fjerne vetoretten enkeltkommunene opprinnelig hadde. Eierne har nylig vedtatt en utbyttepolitikk i tråd med forventet resultatnedgang og et økt kapitalbehov i årene fremover. Trønderenergis eiere har over tid opptrådd ansvarlig, og i tråd med selskapets interesser og bidratt til at selskapet kan bygge videre på de verdiene som ligger i konsernet.
De fleste av våre eiere er opptatt av at selskapet bidrar til et høyt utbytte til kommunene. Det er et legitimt mål for enhver eier å maksimere utbyttet, så lenge selskapet har finansiell soliditet og handlingsrom for fremtidige forpliktelser. For Trønderenergi har dette medført at selskapet over tid har levert en god avkastning på kapitalen.
Eierne av Trønderenergi og konsernet har nylig vært gjennom en omfattende selskapskontroll. Det ble påpekt brudd på habilitetsreglene. Dette som følge av at eierrepresentanter i selskapsorganene ikke har fratrådt behandling av saker som berører selskapet i kommunestyret. Sakene var ikke av alvorlig karakter, men formelt sett ikke i tråd med loven. For øvrig avdekket ikke selskapskontrollen noen nye vesentlige forhold som ikke selskapet og eierne var kjent med, og hadde håndtert, på et tidligere tidspunkt. Selskapskontrollen som ble gjennomført har vært til behandling hos alle våre eiere.
Trondheim kommune gjorde en utvidet vurdering av sitt eierskap i Trønderenergi. Forholdene som ble behandlet gjaldt i hovedsak Trondheim kommunes utøvelse av sitt eget eierskap, krav de har til egne eierrepresentanter i Trønderenergi samt forventninger de har til forbedringer i selskapet og selskapsorganene. Bystyret vedtok spesifikt at styret i Trønderenergi bør styrkes. Styret er et selskapsorgan og skal ta hensyn til bedriftens beste. Styret forholder seg til, og velges av generalforsamlingen. Eierskapets organ er generalforsamlingen, og det er her eierne via kommunestyrene og de folkevalgte eierrepresentantene utøver sin innflytelse i selskapet i tråd med sin eierandel.
Kraftselskap som i motsetning til Trønderenergi har én dominerende eier, og der virksomheten i tillegg har stor betydning i lokalsamfunnet – har oftere «ikke-forretningsmessige» krav og forventninger fra sine eiere. Offentlig eierskaps største utfordring er når politisk kortsiktige mål overskygger de forretningsmessige målene. Forventningene fra Trønderenergis eiere er at vi opptrer forretningsmessig, og i tråd med det samfunnsansvaret et selskap av vår karakter og størrelse har.
Debatten om offentlig eierskap hadde vært mer fruktbar om man hadde tatt utgangspunkt i hva som skiller ulike typer offentlige eiere, eierkommunenes ulike interesser, partipolitiske motsetninger, politikerne som ombudsmenn for velgerne versus eierrollen, og hva som ville vært annerledes om TrønderEnergi hadde vært et privat og ikke et offentlig eid aksjeselskap. Det er ofte legitime ulikheter i interessene og ageringen til private eiere, staten, fylkeskommunen og kommunene, samt stor forskjell på å ha en dominerende eier i et selskap (privat eller offentlig) kontra et diversifisert eierskap. Dette bør det kunne snakkes høyt om!