Helseminister Bent Høie har vært tydelig i sine helsepolitiske signaler om å styrke psykisk helsevern. Helse Midt fremstår påfallende utydelige. Dette er urovekkende for et helseområde som ble bygget ned under åtte år med den rød-grønne regjeringen.
Høie har gjentatte ganger lovet at psykisk helsevern og rusbehandling, hver for seg, skal få en vekst minst på nivå med somatisk helsevern. Dette kalles den gylne regel. Helsestatsråden ga de regionale helseforetakene i oppdrag å utføre denne prioriteringen.
Den rød-grønne regjeringen hadde ikke en slik regel, og det fikk konsekvenser. På sykehusene og i de regionale foretakene er det som regel liten vilje til å prioritere psykisk helse og rusbehandling. Et tydelig tegn på dette er den nasjonale utviklingen fra 2012 til 2013. Antall ansatte innenfor somatisk helsevern økte med ca tre prosent, i psykisk helsevern falt den med ca to prosent (Samdatarapporten 2013).
Har Helse Midt fulgt opp kravet fra Høie? Det vet vi lite om. Gjennom 2014 har ikke Helse Midt en eneste gang offentliggjort budsjett- eller kostnadstall som sier noe om de vil etterleve vekstregelen eller ikke. De har ikke gitt noen instrukser om å planlegge for kostnadsvekst til sykehusene i regionen. St. Olav, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har i sine styringskrav alle fått den underlige instruksen om at vekstregelen skal oppfylles på regionnivå. Dette er byråkratspråk for at regelen ikke gjelder på sykehusnivå.
Det vi vet er at det fra 2012 til 2013 forsvant 46 årsverk i psykisk helsevern i regionen. Det var en reduksjon på nærmere to prosent. Vi kunne ha dokumentert utviklingen med flere tall. Utgangspunktet i Helse Midt er at det ble kuttet i psykisk helsevern, det finnes ingen vekst før regjeringsskiftet i 2013.
Helse Midt-Norge har altså fått en viktig prioritering fra statsråden som de ikke har sagt noe om hvordan de skal oppfylle. Helseregionen har unnlatt å følge opp det mest sentrale og krevende ved vekstregelen; at det er en regel om kostnadsvekst. Høie var klartenkt nok til å kreve aktivitetsvekst og reduksjon i ventetid også. Kostnadsvekst uten aktivitetsvekst gir lite mening. Helse Midt-Norge hopper over kostnadsveksten og rapporterer som om aktivitetsvekst er tilstrekkelig, se for eksempel deres statusrapport pr. august. Dette viser at Helse Midt ikke tar innover seg Høies krav eller dynamikken i et fagområde med samtidig kostnadskutt og pasientpress. Kuttene fører til at rapportert aktivitet går opp, og det er en fare for at kvaliteten på tjenestene går ned. Som tillitsvalgte får vi mange innspill om behandlinger som avsluttes før det er gitt et godt nok tilbud pga press om å ta inn flere nye pasienter og dermed avslutte pasienter. Vi opplever at det er høyt arbeidspress på mange av enhetene i psykisk helsevern. Det er også en omfattende ny praksis for aktivitetsregistrering, pålagt fra ledelsen. Vi har ingen grunn til å tro det jukses ved registrering, men aktivitetstall for 2014 er ikke sammenlignbare med tall fra 2013. Den aktivitetsveksten som Helse Midt rapporterer er ikke reell.
I mangel på offentliggjorte tall for kostnadsutviklingen for psykisk helsevern har vi gjort en egen utregning av utviklingen fra 2013 til 2014 i Helse Midt-Norge. Regionen fikk 474 millioner i friske midler i 2014 (realøkning). Basert på 2013-tall skulle da psykisk helsevern kunne forvente en realvekst på minst 50 millioner kroner. Vår utregning er at dette ikke skjedde, og det endte med budsjettkutt på nesten 20 millioner kroner. Våre utregninger er basert på de offisielle budsjettene til helseforetakene i «Standard avdelingsrapport». Vi har i e-poster presentert slike tall for administrasjonen i Helse Midt, uten at de har korrigert og besvart våre utregninger.
I tillegg til bevilgninger er faglig ledelse og utvikling viktig for psykisk helsevern. Dette opplever vi har vært fraværende over lengre tid. Utviklingen av døgntilgjengelige akuttjenester i DPS står stille, uten at dette følges opp fra Helse Midt. For 2013 var det et krav fra helsedepartementet om å utarbeide en regional plan for omstillingen i psykisk helsevern. Dette ble ikke gjort, og først nå i høst er det annonsert at det skal utarbeides en slik plan. Vi har i år foreslått for Helse Midt at det ansettes en egen fagdirektør for psykisk helsevern og rus. Dette forslaget ble avvist. Det ble ansatt en psykiater i 20 prosent rådgiverstilling. Vi vil likevel uttrykke et håp om bedring i faglig ledelse fra Helse Midt. Ny fagdirektør startet i august og gir et lovende inntrykk.
Vi ønsker å berømme Høie for vilje til satsing på psykisk helsevern og rus. Med dette innlegget oppfordrer vi den nye ledelsen i Helse Midt om å ta psykisk helsevern og rus på alvor. Dette krever både økonomisk satsing og satsing på faglig ledelse og utvikling. For 2015 har Høie gjentatt den gylne regel og lover realvekst på over 2 prosent. Fra Helse Midt er signalene så langt at psykisk helsevern skal kuttes med ytterligere én prosent neste år. Vi mener dette må revurderes, slik at pasientene i Helse Midt får det behandlingstilbudet som statsråden og Stortinget bestemmer.