Utviklingen for yrkesfagene må ikke svartmales. Pessimismen må erstattes med tiltak rettet mot både skolene og lærebedriftene.
Yrkesfagene har fått mye negativ oppmerksomhet den senere tid. Søkernedgang og økt frafall har vært gjennomgangstonen i omtalen. Det er ingen tvil om at rekrutteringen til fagutdanningen kan bli utfordrende i årene framover. Bildet er imidlertid langt i fra så helsvart som siste tids dekning gir inntrykk av.
Anleggsbransjen rekrutterer i stor grad fagarbeidere med bakgrunn fra den videregående linjen VG2 Anleggsteknikk. Bransjen kan glede seg over at antallet søkere til anleggsfaget har økt den senere tid. Her er ikke hovedproblemet antall søkere, men mangelen på skoleplasser.
Anleggsbransjen skal gjennomføre formidable oppgaver de kommende årene, særlig på samferdselsområdet. Bransjen vil trenge flere fagutdannede. Det må derfor legges til rette for at det videregående skoletilbudet dimensjoneres bedre etter næringslivets behov.
Den videregående skolen er et fylkeskommunalt ansvar. Unntaket er landslinjetilbudet, som har egen statlig finansiering. En av utfordringene for anleggsfagene er at dagens finansieringsordning skaper forskjellsbehandling ved at den ikke fanger opp kostnadsvariasjonene mellom de ulike yrkesfaglige linjene. Dette fører til at skoletilbud som krever bruk av kostbart maskinelt utstyr, som anleggsfagene, alltid står i fare for å bli nedprioritert i de fylkeskommunale budsjettene.
For å unngå denne forskjellsbehandlingen bør staten gå inn med en toppfinansiering til de mest ressurskrevende fagene, mens grunnfinansieringen fortsatt skjer via rammetilskuddet. Tiltaket vil sikre økonomisk forutsigbarhet for skoletilbudene.
Utviklingen for yrkesfagene har fått politikere som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til å etterlyse et løft. Dessverre har det offentlige ordskiftet rundt yrkesfagene så langt ikke gitt mange konkrete tiltak. Ei heller i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Utviklingen videre avhenger av at myndighetene og næringslivet klarer å bevege seg fra negativitet og floskler til konkrete tiltak.
Til tross for høye søkertall står anleggsfagene mange steder overfor de samme utfordringene som yrkesfagene generelt:
Fagene er for lite yrkesrettede.
Skolenes ressurser er ikke tilpasset læreplanene.
Finansieringen av skoletilbudene er uforutsigbar.
Store variasjoner i elevenes kompetanse.
Innsatsen for å løse disse utfordringene må intensiveres. Fagutdanningen er i de fleste tilfeller todelt, ved at eleven gjennomfører sin utdanning både på lærestedet og ute i næringslivet. Et løft for yrkesfagene avhenger derfor av at kvaliteten på utdanningen i skolene heves, samtidig som vi fortsatt klarer å rekruttere lærebedrifter.
I dag opplever dessverre mange yrkesfaglige elever at avstanden mellom den teoretiske delen av faget og de praktiske oppgavene er for stor. Flere blir en del av frafallstatistikken. Det er nødvendig med økt yrkesretting av fellesfagene. Gjennomføringen av de teoretiske fagene må tilpasses yrket utdanningen skal lede fram til. Dette vil både redusere frafallet og bidra til å øke rekrutteringen til fagene på sikt.
Videre må skolenes økonomiske resurser tilpasses behovene. De yrkesfaglige læreplanene må gjennomgås, og ressursbehovet kartlegges innenfor de krav som dagens læreplaner stiller. Deretter må skoletilbudene få tilført nødvendige ressurser til å oppfylle disse kravene.
Fagutdanningen er basert på at det offentlige og næringslivet deler på opplæringsansvaret. Bedrifter som har eller vurderer å ta inn lærlinger ønsker forutsigbarhet. Ikke bare når det gjelder egen oppdragsmengde, men også knyttet til lærlingenes kompetansenivå.
Det er i dag betydelige variasjoner i elevenes kunnskap og ferdigheter ved oppstart av læretiden, noe som gjør det vanskelig for bedriftene å anslå ressursbruken på lærlingene. Økt forutsigbarhet på dette området vil legge til rette for flere læreplasser. Det beste grepet for å redusere disse variasjonene er at elevenes kompetanse i større grad sikres i henhold til læreplanene.
Skal lærestedene klare dette må de tilføres nok ressurser til å få gjennomført læreplanene på fullgodt vis, slik at en unngår ulikheter fra skole til skole. I tillegg er det viktig at lærerne gis muligheten til jevnlig å oppdatere seg på utviklingen i næringslivet, blant annet når det gjelder bruk at ny teknologi og maskiner. På sikt vil dette gjøre bedriftene tryggere på hvilken kompetanse elevene har.
Til tross for den senere tids negativ omtale er jeg, og mange med meg, optimistisk på yrkesfagenes vegne. Det er avgjørende at vi tar med oss det som fungerer i dag, samtidig som tiltakene nevnt her snarest iverksettes for å rette opp manglene. Bedriftene i anleggsbransjen i Midt-Norge har gjennom Opplæringskontoret for Anleggs- og Bergfagene økt antallet med lærlinger hvert år de siste årene – det ønsker vi å fortsette med.
En god fagutdanning gir et mer seriøst, kompetent og produktivt næringsliv. Dette er argumenter som bør klinge godt i ørene til en uttalt næringsvennlig og kompetansebevisst regjering.