Dersom vi fortsetter som vi har gjort hittil i Norge, må en tredjedel av alle sysselsatte arbeide innenfor helse- og omsorgssektoren i 2060. Det sier seg selv at det ikke er realistisk. Slike framtidsutsikter krever aktiv handling. Noe må gjøres. Og noe blir gjort.
Det er bred enighet i Norden om at bruk av velferdsteknologi er én av løsningene for å møte det økende behovet for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren, som rapporten fra Statistisk sentralbyrå (2014/14) peker på.
Hjemme omgir vi oss med mange ulike teknologiske løsninger. Vaskemaskin, komfyr og kjøleskap, for å nevne løsninger vi har hatt nokså lenge, hjelper oss i våre hverdagslige gjøremål. Vi tenker bare ikke på at de er der.
Velferdsteknologi er forskjellige løsninger som hjelper oss til å kunne lever lenger hjemme, selv om vi ikke fikser alt like godt som vi gjorde da vi var friske og raske. Det er løsninger som gir oss sikkerhet og trygghet, som gjør at vi kan utføre våre dagligdagse gjøremål, som gjør det mulig fortsatt å leve et sosialt liv og til slutt utstyr som går mer direkte på helsemessige forhold hos den enkelte av oss. Velferdsteknologiske løsninger kan den enkelte av oss bruke selv, eller i samspill med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, alternativt i samspill med pårørende eller venner og frivillige.
Mange kommuner er ivrige etter å teste ut ulike velferdsteknologiske løsninger. I vår region har vi hatt ni prosjekter i det midtnorske velferdsteknologiprosjektet hvor femten kommuner blant annet har prøvd ut sporingsteknologi (GPS), trygg medisinering, spillteknologi til aktivisering, videokonferanseutstyr i møte mellom pasient, sykehus og fastlege, smarthusteknologi og elektroniske kalendre i ulike varianter.
Erfaringer er høstet og mange innbyggere, frivillige organisasjoner, yrkesorganisasjoner og politikere har fått beskrevet hva som er gjort og hvilke erfaringer som er høstet. Sluttbrukerne som har vært med på uttestingene, har deltatt med stor iver.
Slik er det over hele landet, og i de andre nordiske landene.
Svært få kommuner i Norden har kommet så langt at velferdsteknologiske løsninger som er prøvd ut, enten i egen kommune eller i en annen kommune, også er tatt i alminnelig bruk.
De nordiske landene, gjennom samarbeidet i Nordisk ministerråd, mener det går for sakte å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Ti eksperter fra fem nordiske land fikk derfor i oppdrag å vurdere hva som hindrer oss i å ta bruk velferdsteknologiske løsninger i våre hjem.
På Velferdsteknologikonferansen VELKON 2014 ble anbefalingene fra tenketanken lagt frem.
Avgiftslettehar i Norge vist seg effektivt for å få folk til å kjøpe elbiler. Lavere avgifter ved kjøp, samt gratis parkering, har medført at hele 35 prosent av alle elbiler som ble solgt i Vest-Europa første halvår 2014 havnet i Norge.
I Sverige og Danmark har fradrag på skatten ved bruk av håndverkere i hjemmet ført til økt etterspørsel etter faglært arbeidskraft og mindre svart arbeid.
I begge tilfeller er det staten som bærer kostnadene, men virkemidlene har vist seg kraftfulle når det gjelder å endre adferd.
Tenketanken anbefaler at innbyggerne i alle nordiske land får skattefradrag ved kjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er ikke alle som trenger hjelp fra hjemmetjenesten eller har krav på stønad til hjelpemidler fra folketrygden – selv opp i høy alder. Dersom nordiske kvinner og menn kjøper slikt utstyr selv, med statlig støtte gjennom skattefradrag, vil mange komme i gang med å bruke denne formen for teknologi som en naturlig del av sin hverdag, og det nordiske markedet for velferdsteknologiske løsninger vil raskt kunne utvikle seg.
Teknisk infrastruktur er avgjørende for å lykkes med velferdsteknologi. Også i nordiske land med færre fjorder og fjell enn i Norge, er det utfordringer med så vel mobildekning som høyhastighet internett dekning.
Tenketanken anbefaler at det enkelte nordiske landet må utforme sin strategi, og iverksette løsninger, slik at samtlige innbyggere i landet kan ha nødvendig teknisk infrastruktur for å kunne bruke velferdsteknologiske løsninger.
Det nordiske markedet for velferdsteknologiske løsninger har 26 millioner innbyggere samlet som kundegrunnlag. I dag er markedet fragmentert og med lite dynamikk.
Tenketanken anbefaler at kommuner lærer av hverandre og ikke setter i gang nye piloter på løsninger som allerede er testet ut i andre kommuner. Læring av hverandre er avgjørende for å komme videre i å ta bruk velferdsteknologiske løsninger. Det må derfor utvikles en felles evalueringsmetode i Norden for å sikre evalueringer av god kvalitet.
Nordenkan med et felles løft ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som gjør det mulig for landenes innbyggere å leve et selvstendig liv lenger hjemme, også opp i høy alder. Økningen i etterspørsel etter arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren kan og må bremses.
Samtlige anbefalinger blir lagt ut på www.nordicwelfare.org.