Etter intense forhandlinger mellom partiene som utgjør flertallet på Stortinget, er statsbudsjettet i havn. Det har vært kjempet om små saker, store saker, små summer og store summer.

Dora: Kronikkforfatteren hevder at første byggetrinn vil kunne gjennomføres ved Dora til cirka 400 millioner kroner, halvparten av prisen av et nybygg på Tynset. Foto: Kjell A.Olsen, Adresseavisen

Bakteppet for det hele er et Norge der det etter hvert vil være mindre penger til alle gode formål. Da er det å prioritere desto viktigere og det å velge kostnadseffektive løsninger essensielt.

I jakten på kostnadsbesparelser både i årets budsjett og i føringer for de neste årene, er det underlig at det fortsatt ligger an til realisering av et av Stoltenberg-regjeringens meget kostbare prestisjeprosjekter. Vi sikter til byggingen av det statlige arkivsenteret på Tynset med helsearkiv og sentralarkiv, og som ligger an til å bli et penge-sløseri i milliardklassen.

Lokaliseringsvedtaket ble gjort allerede i 2009. Sterke lokale politikere fra SP/SV på Hedmark klarte å overprøve klare faglige og økonomiske argumenter og nådde frem hos den forrige regjeringen med en lokalisering på Tynset. I første omgang dreide denne saken seg om en helt nødvendig etablering av et eget Helsearkiv. Alle faglige og økonomiske grunner tilsa at en slik utbygging burde komme i tilknytning til et av de åtte eksisterende og kompetente statsarkivene i Norge. Her finnes den nødvendige arkivfaglige kompetansen, og muligheter for en utvidelse til langt lavere kostnader enn med et nybygg i et strøk av landet som byr på store klimatiske, kostnadsdrivende utfordringer for et arkivbygg.

Effekten av vedtaket var at kostnadene ved realiseringen ble så store at investeringen etter «Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring (KS) av store statlige investeringer» måtte evalueres i to omganger av eksterne eksperter. I første runde (KS1) konkluderte man med at arkivverkets snart 200-årige organisasjonsstruktur måtte endres. I stedet for at statsarkivene slik som hittil, skulle ta imot arkiv fra den statlige forvaltningen på regionalt nivå fortløpende, ble det isteden bestemt å etablere et sentralmagasin for hele etaten. Når man så allikevel skulle bygge Helsearkivet på Tynset, ble det fremstilt som rasjonelt også å plassere sentralmagasinet på Tynset. Et av argumentene var at dette var nødvendig for å sikre at miljøet som skulle skapes fikk en forsvarlig faglig tyngde. I andre runde av kvalitetssikringen (KS2) ble det reist betydelige innvendinger mot den tekniske løsningen av prosjektet og krav om kostnadsreduksjoner. Saken er nå under behandling i Regjeringen, og vil bli fremmet for Stortinget i løpet av våren 2015. Med KS2 rapporten som utgangspunkt må vi forvente å se kosmetiske kostnadsreduksjoner.

I Trondheim hvor det største arkivfaglige miljøet utenfor Oslo befinner seg, har vi regnet på hva det ville koste å etablere de institusjonene som planlegges på Tynset i tilknytning til Arkivsenter Dora. Beregningene viser at hele det planlagte arkivet (byggetrinn 1, 2 og 3) med enkle grep kan plasseres i klimastabile Dora – og med betydelig reduserte kostnader. Første byggetrinn på Tynset er alene ifølge KS2 anslått til ca. 800 millioner kroner. All erfaring tilsier at den endelige sluttsummen trolig blir vesentlig høyere. En etablering i tilknytning til Arkivsenter Dora ville på den andre siden anslagsvis beløpe seg til halvparten. Altså en besparelse bare på første byggetrinn på nesten en halv milliard. Samlet (byggetrinn 1,2 og 3) er det dermed snakk om et merforbruk av skattebetalernes penger opp mot en milliard, kanskje mer om prosjektet på Tynset realiseres. Men i og med at det i dette tilfelle er snakk om et rent politisk lokaliseringsvedtak, er verken KS1 eller KS2 egnet til å avdekke kostnads-konsekvensene av lokaliseringen, sammenlignet med alternative løsninger. Lokaliseringen fremstår i kvalitetssikringssammenheng som en gitt premiss uten kjente kostnads-konsekvenser.

De institusjonene som arbeider aktivt med forskning på arkivmateriale fra sykehussektoren her i regionen – St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), har alle i sin tid av faglige grunner, kompetanse, nærhet til forskningsmiljøer mm, anbefalt Stats-arkivet i Trondheim som oppbevaringsinstitusjon for helse-arkivene. Det samme gjorde så vidt en er kjent med, Arkivverket i sin interne anbefaling til departementet. Trondheim er imidlertid bare ett av de åtte stedene i Norge hvor det er etablert egne statsarkiv med tilhørende fagmiljø. Helsearkivet og Arkivverkets sentralmagasin kunne med fordel ha vært plassert i tilknytning til hvilket som helst av disse med betydelige kostnadsbesparelser som følge.

Fortsatt er det ikke fattet noe endelig vedtak om å starte bygging på Tynset. I statsbudsjettet ligger det nå riktignok seks millioner til oppstart av en arkivutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men dette er en merkostnad som kun trengs fordi arkivet skal etableres på et sted uten arkiv fra før. Merforbruket av offentlige midler som følger av lokaliseringsvedtaket bør imidlertid nå gjøre at saken utsettes. Uavhengige beregninger av kostnadene ved lokaliseringen må utføres slik at vi unngår et nytt statlig penge-sluk som i bunn og grunn har blitt presset frem av ivrige lokalpolitikere med tettstedsutvikling og arbeidsplasser på Tynset i fokus. Vi tror at det beste alternativet er Trondheim, men også de andre byene med Statsarkiv bør vurderes før en rasjonell lokalisering deretter foretas. Så kan man deretter velge hvilke andre gode formål den sparte milliarden skal brukes på.