Det foregår i disse dager en strukturprosess for å slå sammen institusjoner for høyere utdanning til større og mer robuste fagmiljøer.
I den sammenheng blir det vurdert å slå sammen Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU. En slik fusjon er ikke bare et internt anliggende for utdanningssektoren. Regionalt næringsliv, næringslivets organisasjoner og lokale politiske myndigheter som har synspunkter på dette spørsmålet må komme på banen nå!
Høyskolers og universiteters eksistensberettigelse er basert på deres evne til å skape verdier i samfunnet. Både økonomisk målbare verdier i næringslivet, og menneskelige verdier og utvikling. Ut over egen forskning vil dette nesten alltid være verdier som materialiseres andre steder i samfunnet. Enten som resultat av de kunnskaper og ferdigheter som våre studenter utvikler, eller som resultat av samarbeid og gjensidig kunnskapsutveksling med samfunn og næringsliv. Dette er et perspektiv som må tillegges stor vekt i den pågående prosessen omkring en mulig fusjon med NTNU.
Med andre ord må vi spørre hva som er best for lokalt/regionalt samfunn og næringsliv like mye som vi ser på interne forhold og produktivitet ved HiST og NTNU.
I industrien ser de fleste i dag på et tett samarbeid med akademia og samfunnet (politiske myndigheter og virkemiddelapparatet), som avgjørende for innovasjon og langsiktig overlevelse. Tilgang på gode ingeniører, med relevante kunnskaper, ferdigheter, samarbeidsevner og evne til videre utvikling og læring, er like viktig. Industrien samarbeider stadig mer i klynger av ulik størrelse og sammensetning. Også her er det et stort behov for at høyskoler og universiteter deltar aktivt.
Det er videre et stort behov for etter- og videreutdanning av egne medarbeidere, for eksempel fagarbeidere som ønsker å ta en ingeniørutdannelse mens de er i jobb.
Industrien i vårt distrikt ansetter 2-3 ingeniører på bachelornivå (de fleste fra HiST) for hver ingeniør med mastergrad. At mange av våre kandidater også har fagbrev før studiene regnes som meget verdifullt ettersom dette ofte er praktiske ingeniører med bedre løsningsevne enn andre. Det pekes også på at våre kandidater ofte kommer fra distriktet og gjerne tar seg jobb her i distriktet.
Og det er verdt å minne om at 30-40 prosent av ingeniørene fra HiST fortsetter på 4. året ved NTNU. Dette er ofte kandidater som ellers ikke ville søkt, eller kommet inn ved NTNU, og som dermed utgjør et vesentlig bidrag til NTNU sin studiepoengproduksjon.
Til sist er det verdt å merke seg at etterspørselen etter ingeniører er 3-4 ganger større i Rogaland og Hordaland enn i Sør-Trøndelag. En kan derfor regne med at industrien i Rogaland og Hordaland har 3-4 ganger større nytte av NTNU enn Trøndelag.
NTNU er landets teknologiske spydspiss og av uvurderlig verdi for hele nasjonen. Det at vi som en liten nasjon alt vesentlig har klart å konsentrere vår høyere teknologiske utdannelse og forskning om ett universitet, er unikt. Det er derfor viktig og riktig for oss alle at NTNU har et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Og som det er formulert i strategien «Kunnskap for en bedre verden»: NTNU skal være en ettertraktet samarbeidspartner for ledende kunnskapsmiljøer og bedrifter nasjonalt og internasjonalt. Ingen steder i strategien er lokalt eller regionalt ansvar og samarbeid nevnt, rent bortsett fra at Trondheim må befeste sin posisjon som ledende studentby.
Dette perspektivet er riktig og viktig for nasjonen og for oss alle. Skulle NTNU vanne ut sitt fokus ved å dra inn det regionale perspektivet i en enkelt region, vil det trolig være til skade for den nasjonale og internasjonale innrettingen. Det kan derfor ikke være i nasjonens og statens interesse dersom en mulig integrasjon av HiST skulle medføre en slik endring.
I HiSTs strategiske plan står det blant annet at samspillet med regionens arbeidsliv i privat og offentlig sektor skal være omfattende. Realiteten er også at vi har et omfattende nettverk og nært samspill med regionens arbeidsliv, kompetansemiljøer og myndigheter.
I samtaler med næringslivet får vi tilbakemelding om at våre kandidater er verdifulle og ettertraktet og at aktørene i næringslivet regner HiST som sin egen tekniske høyskole. Det er også verdt å minne om at vi samtidig fyller denne rollen for nordfylkene og til dels Nordmøre og Romsdal.
Det er derfor grunn til å hevde at vi har vært, og er en viktig aktør i utviklingen av næringslivet i vår region. Dersom vår profil eller evne til å fylle denne rollen skulle bli svekket etter en eventuell fusjon med NTNU, er det et vesentlig tap for regionen.
Regionalt næringsliv, næringslivets organisasjoner og lokale politiske myndigheter må trekkes med i diskusjonen om en mulig fusjon. En sammenslåing av de teknologiske miljøene i Trondheim vil medføre et mindre bidrag til verdiskapning i regionen enn det NTNU og HiST i samarbeid utgjør i dag, og Trøndelag og nordfylkene kan dermed komme dårligere ut enn andre regioner.