Det er en spennende periode som står foran fornybarbransjen. Klimapolitikken vil i løpet av et par tiår endre hele vår industri.

Lønnsomt: Trønderenergi har nok vindkraftkonsesjoner til å kunne ta en betydelig andel av verdiskapningen som vil skje i Trøndelag frem mot 2020. Foto: ARNE SELLÆG

Småskalaproduksjon av fornybar energi basert på sol og vind, vil bli konkurransedyktig i nær fremtid. Mulighetene som ligger i klima- og fornybarsamfunnet, gir grunnlag for ny verdiskapning til glede for fremtidige generasjoner.

Energiselskapene i Norge har en lang og tradisjonsrik historie. Store og dristige valg er blitt tatt av våre eiere, hovedsakelig med utgangspunkt i offentlig eierskap.Tidlig i forrige århundre og frem til midten av 80-tallet ble den moderne energiforsyningen utviklet under en sterk entreprenørkultur. Dette har bidratt til et solid eierskap til selskapene, lokalt og regionalt, fra både aksjonærene og folk flest.

Virksomheten vi driver har mange politiske dimensjoner; helt fra det lokale til det globale perspektivet. Frem til i dag har det lokale perspektivet vært det viktigste for de fleste selskapene. I fremtiden vil det globale være retningsgivende også for de kommunale og regionale selskapene. Vi har allerede merket hvordan klimapolitikken har ført til radikale forandringer i de store internasjonale selskapene.

Fornybarindustrien er på «kort sikt» blitt løsningen i klimapolitikken i Europa. I Norge og Sverige er det særskilt fornybardirektivet som vil gi merkbar vekst i produksjonen – og de nye teknologiene vil ta markedsandeler fra konvensjonell produksjon. I enkelte markeder er produksjon basert på sol og vind lønnsomme allerede i dag, i andre markeder er subsidier fortsatt nødvendig for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet. Teknologiutviklingen har uansett gått mye raskere i positiv retning enn de fleste hadde forutsett.

Begrensningen for utviklingen av småskalaproduksjon av kraft har vært nettet, og kostnadene og energitapet med lagring av uregulert produksjon. I dag ser vi at batteriteknologien kan gi en kostnadseffektiv løsning på mye av utfordringene, selv om man vil kunne hevde at energitapet er sløsing med ressurser. Nye verdikjeder vil vokse frem – og det som for kort tid siden var ansett som «science fiction», er i dag i høyeste grad et realistisk scenario. Spørsmålet er ikke om dette vil skje, men når, og hvor raskt utviklingen går før pluss-hus er normalen og ikke unntaket

Vi som er eiere av vannkraft kan velge å være bekymret av dette fremtidsbildet. Det tror jeg ikke vi trenger å være. Vannkraft er en av de mest effektive måtene å produsere kraft på, og som eiere av magasinert kraft vil vi kunne løse mye av utfordringene med mer uregulert produksjon. Men vi må være forberedt på at markedet og forretningsmodellene i fremtiden vil bli vesentlig forskjellig fra i dag.

Det å drifte nettet effektivt vil også, ikke minst på grunn av digitaliseringen, sannsynligvis bli drevet av de samme kreftene som traff telekom-sektoren. Dette vil bidra til større strukturendringer enn «Reiten-utvalget» og kommunereformen. Selskapene må tilpasse seg forbrukermakten og kundekravene; utviklingen av nettvirksomheten vil ikke lenger bare skje gjennom detaljert regulering. De som blir best på innovative løsninger i en betydelig mer komplisert energiforsyning, vil i fremtiden være de mest effektive selskapene.

Hvordan posisjoner Trønderenergi seg i dette fremtidsbildet?

Først og fremst har selskapet nok vindkraftkonsesjoner til å kunne ta en betydelig andel av verdiskapningen som vil skje i Trøndelag frem mot 2020. Utfordringen har vært å skaffe kapital til å delta i utviklingen bransjen står overfor, men vi er optimistisk med tanke på at våre eiere vil ønske nye aksjonærer velkommen. Vår erfaring er at entreprenørånden fortsatt er intakt i eierskapet i Trønderenergi. Våre eiere ser seg selv som løsningen på å bidra til at regionen fortsatt er i front på bærekraftige fornybarprosjekter.

På lengre sikt er Trønderenergis videre satsning noe mer uklar. Effektiv drift av eksisterende virksomhet trenger full oppmerksomhet også fremover. Men det vil komme nye verdikjeder for fornybar energiproduksjon som vil ta en betydelig markedsposisjon. Skal vi ta del i de nye markedsområdene må vi utvikle dette på siden av den eksisterende virksomheten. Fornybarbransjen vil bli mer markedsorientert og innovasjonen vil skje i nye verdikjeder. Det vil komme nye (private) eiere, forretningsmodeller og samarbeidskonstellasjoner som i dag er ukjente for oss. Vi vil studere dette med stor interesse, og vil innen de neste par årene legge grunnlaget for vår navigering i dette landskapet.

Vår bransje har historisk sett vært relativt introvert. Vi har ikke hatt de store behovene for å orientere oss mye mot omverdenen. Vi har kunnet se fremover ved å skue bakover. Den tiden er sannsynligvis forbi. Vi må derfor rette oppmerksomheten utover, og se hva som skjer i resten av verden.

Globaliseringen har gjort at endringene skjer raskt, og det er overraskende vanlig at bransjer overser både mulighetene og truslene som kommer fra utsiden av de etablerte verdikjedene. Vi må derfor bli flinkere til å samarbeide med de ledende kunnskapsmiljøene nasjonalt og internasjonalt, og vi må utvikle vår innovative kompetanse. Vi må også sørge for å rekruttere nye medarbeidere som utfordrer det etablerte. Selv om vi har et solid fundament å stå på, må vi forberede oss på at fremtiden vil bli annerledes.

Det positive er; behovet for energi vil være økende i takt med befolkningsveksten, og fornybar produksjon er fremtiden.