Det har vært et godt år for norsk forskning, ikke minst fordi NTNU har fått en nobelpris.
Mange har nikket og sagt at hederen til ekteparet Moser skyldes at mye har vært gjort riktig i Trondheim med konsentrert satsing på grunnforskning. Men midt i viraken er det neppe alle som har tenkt dype tanker om hvorfor grunnforskning egentlig er så viktig. Nobelpriser er ettertraktede, men naturligvis ikke den egentlige årsaken til at en stor del av forskningen må være grunnforskning.
Hvordan utvikles teknologi?
I en bok av den amerikanske professoren W. Brian Arthur, «The Nature of Technology», beskriver han hvordan teknologi har vokst fram som en evolusjon. Denne evolusjonen skiller seg på sentrale punkt fra biologisk evolusjon, men er like fullt en evolusjon med sine bestemte lovmessigheter. Arthur hever at all teknologi bygger på tidligere teknologi ved at kjente elementer kombineres på nye måter. Slik utvikles stadige forbedringer og gammel teknologi dør ut der den nye overtar.
Mot dette vil kanskje noen innvende at enkelte oppfinnelser framstår mer som oppdagelser uavhengig av tidligere viten, og Arthur nevner penicillin som et mulig eksempel. Men ved nærmere ettertanke er det åpenbart at observasjonen som Flemming gjorde i sine kulturskåler av at muggsopp tok livet av bakterier, langt fra var den eneste forutsetningen for at penicillin kunne tas i bruk som medisin. Mange tidligere teknologier, som kjemiske renseprosesser og tablettproduksjon måtte anvendes før penicillin ble nyttig.
Teknologi er basert på fenomener
En annen grunnleggende lovmessighet for teknologi er at den alltid utnytter et fenomen. Som basis for all teknologi ligger det et (eller flere) naturfenomen som på en eller annen måte anvendes til å fylle et menneskelig behov. Det er lett å finne velkjente eksempler. Elektrisitet og radiobølger forandret menneskenes liv på jorda. Mer banale eksempler som at bevegelsesenergien i en stein kan utnyttes til å knuse nøtter eller andre ting som energien overføres til, har også vært viktig i menneskehetens utvikling. Mye ny teknologi representerer riktignok bare forbedrede måter å utnytte allerede kjente fenomener. Men de store sprangene i teknologisk utvikling skyldes ofte at det er blitt oppdaget et helt nytt fenomen. Ofte kan det ta lang tid før teknologien modnes nok til at hele potensialet i fenomenet utnyttes slik at spranget i utvikling merkes tydelig. Det er mange som gleder seg over LED-lysenes triumf over lyskilder som krever mer energi. Men for de fleste er det nok ukjent at fenomener i kvantemekanikken var en forutsetning for utviklingen av LED-lys, fenomener som ble beskrevet for mange tiår siden.
Helt ny teknologi kan ikke bestilles
Kunnskapen om at ny teknologi er avhengig av å utnytte definerte naturfenomener, fører videre til erkjennelsen av at helt ny teknologi for et bestemt behov ikke kan utvikles med mindre det finnes et kjent fenomen som kan brukes i denne teknologien. Ny teknologi kan derfor ikke bestilles gjennom politiske vedtak. Radioen ble ikke oppfunnet etter at et departement hadde sagt at det var behov for kringkasting og derfor bevilget penger til formålet. Den ble oppfunnet etter at noen skjønte muligheten som ble skapt gjennom oppdagelsen av radiobølgene og en rekke andre fenomener.
Bred grunnforskning
Her er vi ved årsaken til at grunnforskning innenfor naturvitenskap er så viktig. Det finnes uante mengder fenomener i verden som vi ennå ikke kjenner. I mitt eget fag, medisin, er vi bare ved begynnelsen av å forstå samspillet mellom ulike molekyler i kroppen og hvordan dette styrer kroppens ulike funksjoner. For hvert nytt slikt fenomen som oppdages, åpnes det en potensiell mulighet for ny forståelse av sykdom og for å utnytte fenomenet til å lindre eller helbrede sykdom. Hvilke fenomener som viser seg å være nyttige, er det bare i liten grad mulig å forstå på forhånd. Derfor må forskningen ha bredde, og det meste som gjøres, får ingen større betydning. Men vi er nødt til å tåle at det meste av pengene går til prosjekter som ikke vil vise nytte, dersom vi skal fange de virkelig store fiskene.
Endelig et antibiotikum mot multiresistente bakterier
Kanskje var det en av de store fiskene som ble beskrevet i det første nummeret av vitenskapstidsskriftet Nature på nyåret. Nå er det endelig karakterisert et antibiotikum, teixobactin, som dreper både multiresistente gule stafylokokker og resistente tuberkulosebakterier, selve drømmen for alle som kjemper mot bølgen av resistente bakterier som sprer seg over hele verden. Stoffet ble funnet i noen spesielle jordbakterier. Hvorfor man ikke hadde funnet det tidligere? Fordi man nå har utviklet en teknologi som gjorde det mulig å dyrke de spesielle bakteriene som lager teixobactin. Forskningen ble gjort av amerikanske og tyske forskere, og dersom teixobactin virker like godt i mennesker som i mus, vil det nok kunne vanke en nobelpris om noen år.
Anvendt forskning kontra grunnforskning
Politikerne vil av forståelige grunner gjerne se raske resultater av pengene de bevilger, og det synes å være en trend at forskningsprogrammer i Norge får en sterkere dreining mot anvendt forskning, antakelig ut fra en forestilling om at det er mer nytte å hente der.
Denne tanken er imidlertid grunnløs. Det er i studier av fenomenene at de store fiskene skjuler seg.