Vi konkurrerer om å være flinkest i å forsvare ytringsfriheten. Et samfunnsfag plassert i skyggen i lærerutdanning og skole kan bidra til at en ny generasjon er usikker på hva de skal bruke ytringsfriheten til, utover å sparke fremmede i hjertet med mest mulig støtende tegninger.
Vi kan gjøre noe nasjonalt med lærerutdanningen. Vi utnytter nå handlingsrommet lokalt på Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT) med tilbudet «Samfunn og ledelse».
Fjorårets store feiring av grunnloven og demokratiet samt diskusjonen rundt terrorfrykt og ytringsfrihet, roper på oppfølging i hverdagen. Vi trengte modige og verdibevisste kvinner og menn som gikk foran oss i kamp for likeverd og rettigheter. Vi trenger en ny skolert og motivert generasjon til viktige samfunnsoppdrag. De skal ikke bare bli gode i et av de få fag som kan slå ut på en rangeringsstatistikk i Pisa-undersøkelsen.
Dersom vi er passive til at viktige samfunnsendringer bare blir gjort av spesielt interesserte «maktpersoner» eller sterke grupper, investerer lite i samfunnskunnskap i skolen, og man samtidig har dårlig deltagelse ved valg, har vi valgt å undergrave demokratiet. Ytringsfriheten, som er demokratiets tunge, trives også best i et samfunn der man skoleres i å forstå samfunnet, forstå og respektere andre kulturer, anerkjenne åndelige behov, våge å snakke mot strømmen, våge å stille kritiske spørsmål, slåss mot fordommer, løfte opp verdien av mangfold og toleranse, og skoleres i å avdekke og begrunne viktige verdivalg. Hver generasjon trenger opplæring og motivasjon. Ikke undervurder skolens muligheter.
Motkreftene er der
Blant de sterkeste motkreftene er kunnskapsløsheten og likegyldigheten. Vi kan ikke være fornøyd med at «kunnskap» defineres som «noe jeg mener å ha sett på Facebook». Vi kan ikke være fornøyd når både unge og voksne mennesker ikke tør eller gidder å snakke med en nabo som har en annen tro, kulturbakgrunn eller hudfarge, men samtidig fryder seg over å kunne bruke ordet satire og tegne Muhammed. Vi kan ikke være fornøyd når man elsker karikaturtegninger og hater direkte dialog.
Vi trenger å styrke tilgangen på kompetanse og kvalitet i et samfunnsfag hvor det er helt naturlig å jobbe både tverrfaglig og helhetlig, skape større nærhet mellom fag og virkelighet og kjenne på at en ikke står utenfor, men faktisk kan gjøre en forskjell.
Men på den største arenaen vi har til å forme fremtiden, lærerutdanningen og skolen, kommer samfunnsfaget fullstendig i skyggen av de politisk korrekte satsingsområder; norsk, engelsk og matematikk. At disse er viktige må ikke føre til at samfunnsfaget blir glemt. Det er i dag et ikke-obligatorisk fag i lærerutdanningen – og oppfølgingen av et vesentlig anliggende blir overlatt for mye til tilfeldighetene.
Historieprofessor Hilde Gunn Slottemo (HIST) skriver i en kronikk i Klassekampen 19. januar, at man kanskje i dag har en for snever forståelse av det gamle gode begrepsideal om å utdanne elever til «gangs menneske». Det er jeg enig i.
Ytringsfrihet en gave
Vi trenger et samfunnsfag hvor vi får helhetlig kunnskap, rom for refleksjon rundt årsaker og virkning av ulike verdivalg, vite at ytringsfrihet og pressefrihet er en gave, ikke et mobbetiltak eller en straff, vite hvem som har både formell makt og uformell makt, vite at kritiske spørsmål og uenighet ikke bare er underholdning i TV-debatter, men en nødvendighet for demokratiet, vite at fattigdom og miljøproblemene ikke er en nødvendighet og at vi er en del av løsningen, at det er en sammenheng mellom kunnskapsmangel og ekstremisme, og mellom mangel på empati og tidlig død, mellom rus og overgrep, og at trosfrihet for de fleste i verden berører det innerste av et menneskes identitet. Ytringsfrihet maksimerer kunnskap og stimulerer klokskap.
Hvorfor skal ikke alle lærere ha skolering i samfunnsfag når de skal håndtere fundamentale verdier og daglige utfordringer. Løft fagets verdi og relevans i en tid der ytringer bør ha mer å bidra med enn tegninger og bruk av sms-ytringer som «lol»!
KVT med «Samfunn og ledelse»
Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT), vil ta samfunnsansvar her og nå og bidrar med et nytt samfunnsfagtilbud fra høsten; «Samfunn og ledelse». Her ønsker vi mer tid og ressurser til å gjøre det lille ekstra. Vi investerer og hever våre ambisjoner.
Vi innfrir kompetansemålene for samfunnsfaget, men setter også i gang noen utprøvde tiltak som også våre elever tror vil øke kunnskap og motivasjon til å ta samfunnsansvar og kanskje lederskap innen politikk, næringsliv eller ideelle organisasjoner. Det er ingen grunn til at en fremtidig leder i NHO/LO, en generalsekretær i Røde/Blå Kors, en ordfører eller en statsminister ikke skal ha gått på KVT! Vi tenker at det skal være en fordel.
Opplæring til å påvirke i det offentlige rom er også et demokratisk anliggende. Vi må øke muligheten til å bli hørt. Unge som vil sloss for miljø, mot fattigdom – og for tros- og ytringsfrihet må få oppleve at det nytter.
Det er behov for at de som har samfunnsfag, kommer fysisk nærmere de som faktisk endrer samfunnet; personene, institusjonene, organisasjonene – i inn og utland. Nærhet bidrar til økt virkelighetsforståelse og motivasjonssmitte, innsikt og engasjement, viser vår erfaring.