Om få dager skal eierskapsmeldingen legges frem for Stortinget. Her vurderes nedsalg av Statskogs mindre skogeiendommer, samt overføring av hele SFs skogareal til privat eie. Begrunnelsen for privatisering er at private aktører gir mer lønnsom drift.
Men er det norske folk opptatt av at Statskog SF skal levere et best mulig økonomisk regnskap for forvaltningen? Neppe. Vi er mer opptatt av at skogene er tilgjengelige for friluftsliv, jakt og fiske. Og vi vil være trygge på at det naturlige mangfoldet og artsrikdommen blir tatt vare på. Privatisering betyr at skogen selges på anbud, der de større eiendommene vil være attraktive for bl.a. utenlandske investorer. Uansett hvem som overtar så er konse-kvensen: full kommersiell drift for maksimalt økonomisk utbytte. Det betyr bl.a. hard hogst av gjenværende gammelskog. Dessuten vil det bli restriksjoner og utestenging gjennom bomming av skogsbilveiene, og færre vil få slippe til for jakt og fiske.
Slik vil vi ikke ha det! Felles-skapets skog bør fortsatt forvaltes av Staten til det beste for oss alle. Slik som i USA. Der er ca 42 prosent (1.3 mill km2) av det totale skogarealet i føderalt, statlig eie. De omfatter National Forests (statsskoger), National Parks, og Wilderness Areas, og forvaltes av US Forest Service (USFS) og US Park Service. Kommersiell tømmerdrift drives kun i statsskogene, der tømmeret selges på rot til entreprenører etter anbud. I senere år er hogstkvantumet redusert til en brøkdel av tilveksten, og utgjør nå kun 10-12 prosent av totalavvirkningen i hele landet. Utgiftene til forvaltningen av alle kategorier føderale skoger dekkes over statsbudsjettet.
Modellen i USA sørger for at forvaltningen ikke blir styrt etter markedsøkonomiske prinsipper. Allerede da USFS ble opprettet i 1905 var flerbruk nedfelt som en av flere målsettinger; hogst skulle være sidestilt eller underordnet andre bruksformål. Foruten miljøvern, friluftsliv/rekreasjon skulle fokuset være rettet mot «skog-helse», det vil si – sørge for at sykdom, insektangrep og brann ble kontrollert. Likevel har satsingsområdene variert mye opp gjennom årene. Hogstkvantumet økte voldsomt etter krigen på grunn av en boom i etterspørselen etter trevirke. Store arealer med gammel naturskog ble snauhogget langs vestkysten. Dette utløste langvarige konfrontasjoner mellom miljø-vernorganisasjoner og skog-industrien, som igjen førte til harde politiske fronter. Likevel ble det aldri reist krav om privatisering. Istedenfor ble miljø-vern og ikke-kommersiell drift ytterligere forankret gjennom ny lovgivning (National Forest Management Act, 1976), og statlig eierskap økte ved at nye skoger ble innlemmet i National Forests.
Den største endringen ble imidlertid forårsaket av en ugle – the Northern Spotted Owl. Etter at denne fuglen ble klassifisert som utrydningstruet pga. den sterke hogsten ble videre hogst stoppet under henvisning til Endangered Species Act, 1973. Dette førte til et dramatisk fall i årlig hogstkvantum – en reduksjon på nærmere 80 prosent fra og med 1990. Nedleggelse av sagbruk og treforedlingsindustri, og nærmere 30000 arbeidsplasser gikk tapt. På grunn av de store sosiale og økonomiske konsekvensene ble det reist sterke krav om oppmyking av gjeldende lovverk. Likevel sto president Clinton fast ved vedtaket – han fikk dessuten stoppet storflatehogst, samt et forslag fra republikanerne om å åpne for mer veibygging.
I senere år er økosystem-forvaltning blitt det bærende prinsipp for forvaltningen i USA – en målsetting som nedprioriterer produktavkastning, men som har tatt konsekvensen av økt brannrisiko pga. av langvarig opphoping av dødt trevirke. Derfor er hogsten nå først og fremst rettet mot brannsikring gjennom tynninger og uttak av døde trær og nedfallsvirke. Det grunnleggende prinsippet om at statsskogene skal forvaltes «for the best for the American people», med hovedvekt på miljøvern, friluftsliv og rekreasjon har hele tiden ligget fast – det er bemerkelsesverdig at selv under de mest turbulente periodene i etterkrigstiden er det aldri reist politisk misnøye eller tvil om dette hovedprinsippet.
Med 30000 ansatte forvalter US Forest Service i dag 155 statsskoger og deler av 758 villmarksområder. Dessuten har de verdens største skogforskningsavdeling, med en rekke lokale forsøksstasjoner. Et nettverk av Ranger Stations sørger for informasjonstjenester (kart og CD-er om skogs-historikk, spesielle fauna- og flora lokaliteter, og jakt- og fisketilbud), samt tilrettelegging for besøkende (campgrounds med diverse fasiliteter). Antall besøk til statsskogene er nå mer enn én milliard dagbesøk i året. En utstrakt veiledningstjeneste til private skogeiere og delstater er også en del av porteføljen. Slik er forvaltningen av statens skoger i kapitalkreftenes høyborg – USA!
Forvaltningsmodellen i USA har mange likhetstrekk med hvordan det var her i landet tidligere, den gang forvalt-ningen ble ledet av Direktoratet for Statens Skoger. Omorganiseringen til statsforetak i 1993 har svekket Statskog SF’s muligheter til å imøtekomme allmennhetens behov og ønsker knyttet til friluftsliv, samtidig som nødvendige miljøhensyn ofte blir oversett. Likevel er dagens organisering langt å foretrekke fremfor en privatisering. I disse dager arbeider Statskog SF med å utforme nye retningslinjer for flerbruk. Vi bør støtte Statskog i denne prosessen, slik at etatens virksomhet på sikt blir enda mer målrettet mot allmennhetens ønsker.