Norge må gjøre mer for å ta i bruk miljøteknologi. Vi har tre råd til regjeringen om hva som skal til for å gi grønn vekst et nytt og mer konkret innhold.

Fra olje til grønn vekst: «Norge har nå en historisk mulighet til å bruke teknologi utviklet innen petroleum i andre bransjer. Næringslivet, forsknings- og innovasjons miljøene er klare til å være med på en slik klimadugnad», skriver kronikkforfatterne. Foto: Rune Petter Ness

Internasjonale forpliktende miljøavtaler har vist seg krevende å få på plass. Klimatoppmøtet i Paris kommer ikke til å pålegge land større utslippskutt enn de selv har meldt inn. Kvotemarkedet fungerer ikke etter hensikten. Hvert land må bidra med det de kan.

Spørsmålet er: Hva kan Norge gjøre? Norge har sterke teknologi- og kunnskapsmiljøer, rike naturressurser og en god økonomisk situasjon. Det er et unikt utgangspunkt for å delta offensivt i det grønne skiftet. Norsk industri har gjennom praktisk arbeid og innovasjoner siden 1990 redusert sine klimautslipp med nesten 40 prosent.

Gjennom to klimaforlik har norske politikere satset tungt på forskning og utvikling av miljøteknologi. Det har vært en nødvendig, men ikke tilstrekkelig satsing. Nødvendig fordi det skjer internasjonale endringer og industrielle skift som mange land er i ferd med å plukke opp. Utilstrekkelig fordi Norge er for langt unna å nå sine vedtatte, nasjonale klimamål, og kan bidra mye mer i den internasjonale klimadugnaden.

Det er positivt at dagens regjering har lovet å forsterke klimaforliket. Noe av det beste de kan gjøre, er å føre en politikk som gjør at miljøteknologi som er utviklet, nå tas i bruk i stor skala. Det vil gi både utslippskutt og industriutvikling.

Vi har tre råd til regjeringen om hva som skal til for å gi grønn vekst et nytt og mer konkret innhold:

1. Demonstrasjonsanlegg for ny energi: Framtiden er fornybar. Ved siden av mer forskning på fornybare energikilder bør Norge gå foran med pilot- og demonstrasjonsanlegg innenfor fornybar energi. Det finnes ingen demonstrasjonsanlegg i Norge for solcelleanlegg. På Åråsen i Lillestrøm finnes det et anlegg for termisk sol. Men for tradisjonelle, fotovoltaiske solcelleanlegg finnes det ikke.

Det bør bygges fullskala demonstrasjonsanlegg for flytende vindkraft i Norge. Norske miljøer ligger internasjonalt i front innen havvind, og teknologien de utvikler, kan tas i bruk i større skala. Vindkraft fra norske havområder kan bidra i et europeisk energisystem, som også kan omfatte kraftforsyning til plattformer på norsk sokkel. Større utbygginger av havvind skjer nå i andre land enn Norge.

2. Kompetanse fra petroleumssektoren: Investeringstoppen i petroleumssektoren er sannsynligvis passert. I 2015 og 2016 vil det bli en markert nedgang i aktivitet sammenliknet med 2014. Norge har nå en historisk mulighet til å bruke teknologi utviklet innen petroleum i andre bransjer. Den verdensledende kompetansen, prosjekterfaringen og teknologiforståelsen som i dag finnes i petroleumssektoren, kan også brukes i andre bransjer. Her har Norge et stort konkurransefortrinn.

3. Offentlig innkjøp og sterkere krav om forskning og innovasjon: Regjeringen går i disse dager gjennom innkjøpsreglene. Det offentlige handler varer og tjenester for om lag 15 prosent av BNP og kan være en sterk driver for forskning og innovasjon. Vi mener at offentlige anskaffelser aktivt må tas i bruk som et strategisk virkemiddel for utvikling av nye varer og tjenester, blant annet innen området miljøteknologi.

Et av de minst benyttede statlige verktøyene til å skape innovasjon og utvikling, er konsesjonspolitikken. Muligheten til å sette krav om miljøteknologi, innovasjon og forskning når man lyser ut ulike konsesjoner, som oppdrettskonsesjoner, petroleumskonsesjoner og vannkraftkonsesjoner, er stor. Grønne laksekonsesjoner, som blant annet har hatt krav om å teste ut og implementere metoder for å hindre lus, er ett eksempel på at myndighetene stiller miljøkrav til konsesjoner. Dette kan man også gjøre på klima- og miljøteknologi i større grad enn i dag.

Gjennom egne innkjøp kan staten også gå foran ved å stille strenge krav om energieffektivitet i egne bygninger. Her er det et betydelig potensial, som blant annet er demonstrert gjennom Powerhouse- alliansens oppgradering av eksisterende bygg på Kjørbo.

Flere tar til orde for å kutte i norske klimamål framfor å kutte innenlandske utslipp. Det er en tilnærming vi ikke stiller oss bak. Vårt råd til regjeringen er å utnytte verktøyene som skal til for at Norge blir en vinner i grønn vekst. Mange etterlyser handling for å redusere klimautslipp. Næringslivet, forsknings- og innovasjonsmiljøene er klare til å være med på en slik klimadugnad.