Dyremishandling bør straffes strengere. At det samme gjelder misbruk av barn, bør bidra til sterkere fokus på straffenivået ved vold mot svake grupper.

Flere aviser har satt fokus på Barneombudets sammenligning mellom straffenivået ved dyremishandling og seksuelt misbruk av barn.

Straffenivået for misbruk av barn er et alvorlig tema, og at Barneombudet setter fokus på dette er helt på sin plass. Å sette svake grupper som barn og dyr opp mot hverandre, er likevel et populistisk og dette tilfellet helt ufaglig grep.

Barneombudet har sammenlignet to enkeltsaker. Dyremishandlingssaken hun viser til, gjelder hunden Lucas. Han ble i sommer funnet druknet. Eieren tilsto drapet, som skjedde ved at Lucas ble bundet etter halsen til en sementblokk og kastet i vannet, flere meter fra en bro. Straffen ble i tingretten satt til seks måneders fengsel, den strengeste dommen for brudd på dyrevelferdsloven overfor et enkeltdyr noensinne.

Ufaglig sammenligning

For det første er Lucas-saken ikke representativ, fordi straffenivået for dyremishandlingssaker generelt ligger på seks ukers fengsel selv for vedvarende og grov vanskjøtsel av et høyt antall dyr. For det andre viser forskning at dyremishandling og annen vold, også vold som skader barn, har en sammenheng.

En undersøkelse viser at 25 prosent av aggressive kriminelle har vært involvert i fem eller flere hendelser med dyremishandling. Kun seks prosent av ikke-aggressive kriminelle oppga det samme, og ingen ikke-kriminelle. En annen undersøkelse viser at 88 prosent av barnefamiliene som hadde dyr og mishandlet barna, også mishandlet dyrene. En studie viste at 77 prosent av mishandlede kvinner i et krisesenter som kom fra familier med dyr, hadde opplevd at partneren mishandlet dyrene også.

Å oppklare og straffe grov dyrevold kan bidra til å forebygge og stanse vold også overfor mennesker.

Voldskriminalitet innebærer kostnader for samfunnet

Det er på tide at Stortinget ser på grov vold i sammenheng, og i et samfunnsperspektiv. Økonomisk kriminalitet har tradisjonelt blitt straffet hardt fordi det har skadelige ringvirkninger for samfunnet. Det er på tide at voldssakene blir sett i samme perspektiv. Et barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller selv begår dyremishandling, kan bli en stor kostnad for samfunnet på sikt. En voksen som utøver familievold eller mishandler familiens dyr, er derfor en skadevolder for samfunnet som helhet. Dette perspektivet bør komme i tillegg til å erkjenne de individuelle lidelsene som ofrene påføres, og det gjelder uavhengig om ofrene er dyr eller mennesker.

Straff er et tiltak som har begrenset effekt overfor gjerningspersoner som er emosjonelt motivert eller ute av psykisk balanse. Strengere straffer er derfor bare et av mange nødvendige tiltak. Det viktigste er naturligvis å forebygge volden. Her er det nettopp sentralt å stanse utviklingen av nettverk av vold. Å sørge for at dyremishandling medfører straff kan være et bidrag i dette bildet.

Lovverket er en viktig normdanner for samfunnet. Streng straff er et tydelig signal om grovheten av et lovbrudd, og signaliserer også verdien av individet eller verdiene som ble skadet.

Lavt straffenivå i dyremishandlingssaker

Straffenivået i grove dyremishandlingssaker ligger langt under hva dyrevelferdsloven gir anvisning på.

I 2001 økte Stortinget den øvre strafferammen i dyremishandlingssaker fra ett til tre år for grove lovovertredelser. Dyrevernalliansen undersøkte i 2013 om endringen har ført til strengere straffer for vold mot dyr. Samlet var det vanskelig å se noen klar og entydig økning av straffenivået.

Dette på tross av at svært alvorlige dyremishandlingssaker har vært til behandling av domstolene.

Etter 2013 har det vært avsagt noen få dommer med strengere straffer enn tidligere, men fortsatt ligger nivået langt under maksimumsstraff for brudd på dyrevelferdsloven, og bestemmelsen om grov overtredelse har så vidt oss bekjent ennå ikke vært tatt i bruk.

Barnevernet bør samarbeide

Lucas-saken er en av de få dyremishandlingssakene som har ført til strengere straff enn gjennomsnittet. Dette skjedde etter en lengre prosess. Vinteren 2013 sendte Dyrevernalliansen vår rapport om straffenivået ved kriminalitet mot dyr til Riksadvokaten. Vi ba om hjelp til å få opp straffenivået. Vi påpekte at politiet bør etterforske flere dyremishandlingssaker, og påtalemyndigheten må følge opp med strengere påstand.

Riksadvokaten reagerte raskt, og tok opp saken med statsadvokatene i alle distrikter. I løpet av sommeren 2014 begynte resultatene å vise seg. Det ble åpnet etterforskning i flere dyremishandlingssaker. Lucas-saken er den første av disse sakene som kom for retten.

Samtidig har politiet, Økokrim og Mattilsynet nå startet et samarbeid. Målet er bedre etterforskning i grove voldssaker som angår dyr.

I Norge er det hittil ikke gjennomført større studier av sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. På oppdrag fra Dyrevernalliansen gjennomførte likevel forsker Margunn Bjørnholt en pilotstudie i 2014. Dybdeintervjuer med Mattilsynet, krisesentre og veterinærer avdekker at krisesentre og Mattilsynet alle ser vold mot dyr som del av trusselbildet, men har ikke noe samarbeid.

En viktig oppgave fremover blir å bidra til at disse etatene begynner å samarbeider for å oppdage voldskriminalitet. I dette samarbeidet bør også barnevernet delta. Barn og dyr er begge grupper som blir utsatt for overgrep fra omsorgspersoner og andre. De har ingen mulighet til å forsvare seg selv, eller be om hjelp utenfra. Nettverk av vold bør besvares med nettverk for voldsbekjempelse.

Krefter som arbeider for å beskytte barn eller dyr mot vold bør samarbeide, ikke sette disse svake gruppene opp mot hverandre.