Adresseavisens kronikk fredag 23.mai 2008

Språk og språkforståelse i norden

Norden regnes av mange som en enhet der folk har svært lik kultur.

Saken oppdateres.

Innenfor kulturen er språk en viktig faktor. De fem nordiske landene har med ett unntak, Finland, språk som mer eller mindre er innbyrdes forståelige, siden språkene er i nær slekt. Vi må nok ta med Island som unntak også, for i motsetning til islandsk har de andre nordgermanske språkene fjernet seg mye fra norrønt, skjønt islendinger og færøyinger visstnok et stykke på vei kan kommunisere med hverandre. I hvert fall nordmenn kan forstå mye av tekster på færøysk, og i alle fall tidligere hørte færøyingene en god del på norsk radio. Finsk tilhører en annen språkgrein (den finsk-ugriske), helt uten slektskap med nordiske nabospråk. Finland har riktignok en svenskspråklig minoritet på ca fem prosent av befolkningen, men ellers er det relativt få finner som snakker svensk.

 

Jeg velger i denne sammenhengen å se bort fra de språklige minoritetene samisk, som vi har i Finland, Norge og Sverige, og språket til de finske innvandrerne, kvensk, i Nord-Norge.

Når Snorre Sturlason og andre på 1100-tallet brukte begrepet «dansk tunge» om det språket de skrev, tyder det på at det den gangen eksisterte et språk som ble oppfattet som felles for Norderlandene.

 

Siden den gangen har språkene gått i litt ulike retninger, selv om svært mye fortsatt er likt. Unionsforhold har uten tvil hatt mye å si for nærheten mellom dansk og norsk skriftmål. Skriftspråket i Norge var som kjent dansk i flere hundre år fram til forrige århundreskifte, da vi fikk en gradvis fornorsking av «det almindelige bogmaal» og dessuten litt tidligere et helt nytt skriftspråk, landsmålet. Dansken, eller det man seinere kalte riksmål i Norge, ble gradvis fornorsket på 1900-tallet, og landsmål og riksmål ble fra 1929 hetende henholdsvis nynorsk og bokmål.. I våre nærmeste naboland ble det gjort små endringer i skriftspråket i samme tidsrom. Nærheten til Sverige under unionen 1814-1905 påvirket nok norsk litt, og mens påvirkningen fra dansk ikke har vært til stede i det forrige århundre, har den vært svært sterk fra svensk, særlig i de siste tiårene, da vi har tatt opp en lang rad svenske lånord (svesismer) i norsk, f. eks. «takke ja/nei», «kjendis» og «grattis». Riktignok har flere av lånordene vist seg nærmest å være døgnfluer, slik som «semmer» (dårlig), som var et moteord på syttitallet. Motsatt vei er det visstnok ikke vandret et eneste ord.

 

Det er en kjent sak at nordmenn og svensker kommuniserer bra muntlig, men nordmennene forstår uten tvil svensk bedre enn svenskene norsk. Som Rolv Wesenlund har påpekt, (han har jobbet med svenske skuespillere og regissører i mange år), skjønner ikke svensker ordet «skjønne», her må man bruke ordet «forstå». Årsaken er nok blant annet at Norge i mange år var lillebror, og at nordmenn lenge har hatt tilgang til svensk fjernsyn. Svensker ser omtrent ikke på norsk fjernsyn; det har jeg fått mange svensker til litt motstrebende å innrømme.

 

Svensker har enda større problemer med å forstå dansk tale, et problem mange norske også har. Det er ingen tvil om at dansk er det talespråket som har fjernet seg mest fra de andre skandinaviske språkene, skjønt avstanden fra de sørligste delene av Sverige og til Danmark ikke er stor. De sørsvenske landskapene Skåne, Halland og Blekinge var jo danske fram til midten av 1600-tallet, og tonefallet i dialektene der ligger forholdsvis nært dansk. Derfor er det ikke helt uvanlig at svensk fjernsyn tekster innslag med f. eks. skånsk tale. Tekstet blir også nesten uten unntak dansk og norsk. Avdøde utenriksminister Knut Frydenlund ble en gang intervjuet av svensk fjernsyn, og innslaget ble av tidsnød ikke tekstet. Dette ble beklaget, men programlederen uttrykte håp om at man forstod det meste siden han snakket så tydelig. En lignende situasjon på norsk TV med en svenske er utenkelig. NRK har ofte innslag fra Sverige som ikke er tekstet i det hele tatt, i og med at man med god grunn går ut fra at svensk blir godt forstått her i landet.

 

Danskene på sin side skiller dårlig mellom norsk og svensk, noe en norsk radioreporter «beviste» en gang ved å spørre tilfeldig valgte personer på Strøget i København om han snakket svensk eller norsk. Samtlige som ble spurt, var overbevist om at han var svensk. At det er så som så med språkforståelsen mellom naboer, viser også en episode da den danske artisten Eddie Skoller en gang var i svensk radio, og snakket et brukbart svensk. Sveriges Radio ble da nærmest nedringt av begeistrede lyttere som uttrykte glede over endelig å høre en danske som snakket dansk som det var mulig å forstå!

 

Utlendinger blir ofte forbauset over at skandinaver kan snakke sammen uten å bruke tolk, men jeg har selv vært vitne til at nordmenn har gitt opp og slått over i engelsk for å kunne kommunisere med dansker. I det hele tatt er den internordiske språkforståelsen ikke så stor som vi kanskje tror.

I den norske skolen blir det lest svenske og danske tekster på originalspråket, og i alle fall i læreplanen for studiespesialisering for den videregående skolen i Norge er det også et mål å kunne «gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene». Det samme kravet om kjennskap til nabospråkene er det i det svenske og danske gymnaset. Å få til større innsikt i grannelandenes litteratur og språk er også en viktig del av den nordiske kulturavtalen.

 

Hva kan så gjøres for å bevare og helst utvikle språkforståelsen mellom våre naboland? Hittil har det ikke vært gjort noen imponerende innsats, selv om det ikke har manglet på gode ideer og velment retorikk, særlig i festtaler. En del år var det reiselektorer som besøkte de videregående skolene, men jeg er usikker på om ordningen fortsatt består. Et gammelt forslag er å tekste fjernsynsprogrammer, men da på vedkommende lands språk. Altså f. eks. å gi danske programmer dansk tekst. Til nå er det så vidt jeg vet gjort lite eller ingenting med dette i praksis, skjønt ideen burde være verd å prøve.

bsteiro@broadpark.no

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?