At villaksbestanden har sunket siden 1985 er hevet over tvil. Vanligvis er det oppdrettsnæringen som får skylden for dette. Imidlertid har laksestammene i andre land rundt Atlanterhavet falt mer enn i Norge, selv om det ikke finnes oppdrett der.
At villaksbestanden har sunket siden 1985 er hevet over tvil. Vanligvis er det oppdrettsnæringen som får skylden for dette. Imidlertid har laksestammene i andre land rundt Atlanterhavet falt mer enn i Norge, selv om det ikke finnes oppdrett der. Vi må dermed se om det finnes andre årsaker enn oppdrettsnæringa, og om disse kan gjøres noe med. Jeg skal ta for meg en av årsakene.
Laksen ble før 1989 fisket med drivgarn langs kysten, og med line i områdene Færøyene og Grønland. At det den gangen ble fisket 2000 tonn norsk laks i sjøen utenom kilenotfisket, er hevet over tvil. Vi fisket altså vesentlig mer laks den gangen, uten at det påvirket bestanden nevneverdig. Så skjedde det noe i perioden etter 1987.
For å finne svaret på hvor det ble av laksen, må en kjenne historien.
Som en følge av nye krav til klekkeridrift og kultiveringsvirksomhet i elvene, sank de årlige utsettene av laksyngel fra 14,8 millioner i 1987 til 2,3 millioner i 2010. (ref Miljødirektoratets rapport «Fiskeutsetting i 160 år). Mørketallene når det gjelder kultivering er store, da produksjonen svært ofte var vesentlig høyere enn konsesjonen tillot. I tillegg var det mange uoffisielle klekkerier på gårdene rundt om. Som om dette ikke var nok, satte også Lakseoppsynet, som var underlagt Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk ut smolt i havet. Skriftlige kilder på dette finner jeg ikke, så omfanget er ukjent.
Miljødirektoratet hevder at årsaken til nedstegningene av klekkeriene ble gjort, bla fordi det genetiske utvalget ble for lite, og at den utsatte fisken hadde dårlig overlevelse fordi den måtte konkurrere med villfisken om maten i elva. I henhold til Havforskningsinstituttets tilbakeblikk kalt «Drømmen om å hjelpe naturen» så utgjorde smolt nesten 7-8 prosent av utsettene på slutten av 80-tallet (1 million) Smolt er utvandringsklar fisk, og den konkurrerer ikke med villfisken. Mange av utsettene ble også foretatt ovenfor vandringshindrene for villaksen, og atter andre ble gjort i elver hvor gyteforholdene var dårlige. Dermed konkurrerte heller ikke denne yngelen med villfisken.
Vi kan i praksis også se at Miljødirektoratet i veldig mange tilfeller tar feil når de hevder at kultivert fisk har dårlig overlevelse. I Stordalselva i Trøndelag forsvant så og si laksen etter nedleggingen av klekkeriet i 2002. Den var før dette Norges femte beste lakseelv målt i antall fangede individer. Rogaland er i ferd med å bli vårt nye laksefylke, takket være en kultivering som de selv betegner som en formidabel suksess. På Sør- og Østlandet er det satt ut store mengder sjøørret og laks gjennom årene, og også disse overlever svært godt. Sulldalslågen er nå en av våre aller beste lakseelver. 40 000 kultivert fisk gir ca 1000 flere gytelakser årlig. Ikke alle fiskes opp eller dør etter gyting, og de vil dermed kunne gyte flere ganger. Slik genererer de selv og avkommene deres økende laksestammer i generasjoner.
En må stille seg spørsmålet om Miljødirektoratet skjønte at et fall i laksestammene ville komme etter nedstengningen av klekkeriene. Mye tyder på det, fordi det ble iverksatt en rekke motvirkende tiltak i årene som fulgte. Fisket ved Grønland og Færøyene ble avviklet. Nedstengningen av drivgarnsfisket hadde så og si ingen virkning i fangstrapportene fra elvene, og kilenotfiskerne langs kysten var dermed de neste som måtte stenge ned.
Laksen er ikke truet som art i Norge på tross av at vi har mishandlet den stygt. Enkelte bestander er truet, og enkelte er tapt eller sterkt desimert grunnet vassdragsregulering, ferskvannsparasitten Gyrodactylus Salaris, sur nedbør, gytegrusuttak og forurensning. De negative virkningene av alt dette slo inn for fullt på 80-tallet, og bidro helt sikkert også til nedstegningene og reguleringer i alle andre fiskerier enn i elvene.
I mens hadde antall sportsfiskere økt på de kunstig høye laksestammene. Flere feriedager, og nye avspaseringsordninger medførte at presset på laksen økte uten at noen oppdaget det. Dette forsterket fallet i laksestammene.
De fleste stammene kan økes vesentlig med enkle midler som bla en fornuftig kultivering og bedre forvaltning. Så kan en jo saktens spørre seg om hvorfor ikke dette blir gjennomført, når vi vet at både fiskere, grunneiere, oppdrettsnæringa og ikke minst samfunnet hadde vært tjent med det?