Nedgang i petroleumsnæringen til tross, fortvil ikke. Vi har enorme uutnyttede muligheter i havet, og vi har bare så vidt begynt å lete.
Jeg vil rett og slett skape litt optimisme i tider med oppsigelser og tilstramminger. Jeg vil ta dere med til Atlantis; dette mytiske landet som forsvant under havoverflaten. Det ligger der, om ikke bokstavelig, så i alle fall i form av gull, sølv, kopper og sink. Rikelig med ressurser til energi og et variert kosthold finnes også. For ikke å snakke om planter og biologisk materiale både til mat og medisiner. Dette kan legge grunnlaget for Norges nye kystsamfunn i årene som kommer.
4.mai startet Ocean Week i Trondheim. Den samler nærmere 300 deltakere fra forskning, politikk og næringsliv. I fire hele dager skal de dykke ned i de mange uutforskede mulighetene som ligger i havrommet.
Nylig vedtok regjeringen å bidra med 500 millioner kroner til Store Norske Kullkompani , til lån og kjøp av eiendom. Dykker vi ned under havoverflaten ved Svalbard ligger det mineraler for enorme verdier i dette området. Det er stor etterspørsel etter mineraler i verden, og andre land, for eksempel Kina, rigger seg til for å hente opp mineraler fra havbunnen. Norge bør ha gode teknologiske og økonomiske forutsetninger for å kunne gjøre det samme. Mye av den offshore-teknologien, undervannsteknologien og robot-teknologien vi har utviklet vil også kunne brukes på undersjøisk gruvevirksomhet.
Mineraler fra havet. Hver av oss forbruker store mengder mineraler hvert år. Hus, bil, båt, infrastruktur og elektronikk fordrer enorme mengder mineraler. I våre havområder er det rikelig med gull, sølv, kobber og sink. Forsiktige estimat anslår flere millioner tonn mineraler. Vi kan ikke i dag si hvor enkelt det er å hente opp dette på en lønnsom og bærekraftig måte. Vi vet ikke i dag om mineralene skal skilles fra sand og stein på havbunnen, eller om det skal gjøres på skip eller på land. Med en målrettet satsing på forsking og utvikling bør det være fullt mulig å få på plass undersjøisk gruvedrift i områdene.
Norge er en sjøfartsnasjon.Sjøen er en gratis infrastruktur for transport som vi kan utnytte i mye større grad til å frakte varer og gods. Havneutbygginger i vårt område viser et ønske om å dreie en større del av varetransporten over på kjøl. Klimautfordringene krever at det utvikles miljøvennlige skip. Forurensing er en trussel mot ren mat fra havet. Vi er nå på vei mot en ny tid med elektriske og gassdrevne båter. Da trengs det kaianlegg som gjør det mulig å fylle gass eller strøm.
Vi er også en fiskeri- og en havbruksnasjon. I følge Verdensbanken er vi åtte milliarder mennesker på kloden i 2024. Fisk og skalldyr er raskest voksende kilde til protein. Vi har en lang og fruktbar kystlinje. Vi kan produsere mer fisk enn vi gjør i dag. Gjennom nyskaping og nytenking kan vi hele tiden videreutvikle havbruksnæringen. Stillehavsøsters sprer seg langs norskekysten og snøkrabben kommer østfra. Er det en mulighet og ikke bare en trussel? Støtte til gründere og nyetablering er viktig.
Ny mat fra havet.Norge har også Europas største forekomst av makroalger (tang og tare). Tangmel brukes i dag i helsekost, tannpasta og dyrefôr. Norge kan dyrke tang og tare, rike på vitaminer, jod og kalsium. Rett opp fra havet kan vi hente spiselige alger som grisetang, fingertare, sukkertareog havsalat. Mulighetene er mange. Vi har jo havet.
Verdens energibehov øker med 30 prosent fram mot 2030. Alle som har vært på sjøen vet at vi kan ha rikelig med store bølger og vind. Havbølgene inneholder svært mye energi. Tilsiget av bølgeenergi inn mot norskekysten er anslått til 400 TWh i et normalår. Trondheim bruker 1,3 TWh. Ett kraftverk på én kvadratkilometer kan dekke energibehovet til 800 husstander. Nye anlegg kan skape nye arbeidsplasser.
Kystkulturen vår er utviklet gjennom århundrer, og vår kultur bærer preg av at vi har vært og er en fiskerinasjon. Kulturminner (fyrtårn, trehus-bebyggelse, fiskebåter osv) og kulturmiljøer er en ressurs i utviklingen av lokalsamfunn og viktig for vår identitetsbygging. Levende og trivelige lokalsamfunn er også en forutsetning for utvikling av et sterkt næringsliv. Teknologi og kunnskap gir oss muligheter til å bevare naturmangfoldet og sikre bærekraftig utvikling. Det kan vi i Norge!
Teknologi for utforskning av havrommet. Hva finnes under isen i nord, og hvordan påvirker havbruk og energiproduksjon miljøet i havet? I Trondheim har vi bedrifter som utvikler sensorer for trådløs kommunikasjon under vann, korrosjonsovervåkning og kartlegging av havbunnen. Nye bedrifter er i loopen, det er muligheter i teknologihovedstaden.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer til Trondheim og Ocean Week. Han skal snakke om langtidsplanen for havforskning og om hvordan vi skal få ungdommen interessert i det marine og maritime. Å vekke en slik interesse bør ikke være så vanskelig verken hos unge eller voksne. Vi har lange tradisjoner for å leve for og med havet. Da trengs det visjoner, nytenking og kunnskap. Vi trenger å se mulighetsrommet, selv om det ligger i og under havoverflaten.
Du verden så heldige vi er. Vi har jo havet!
ingrid.schjølberg@ntnu.no