For kort tid siden fikk topplederen i Nav sparken. Kanskje ikke så overraskende med tanke på at det har stormet lenge rundt Navs virksomhet.

Ny vurdering: - Se på Rattsøutvalgets anbefaling og overfør sosialkontorene med sine 5000 medarbeidere tilbake til kommunene, er kronikkforfatterens anbefaling til Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og regjeringen. Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

Det mest overraskende i denne sammenheng var nok at nåværende IKT-direktør i Nav overtok som ny toppleder. Da sett i sammenheng med at hun ikke har klart å implementere datasystemet på en god nok måte i virksomheten, og med en kostnadssprekk på over halvannen milliarder kroner.

Det som nå skjer er ikke av ny dato. Helt fra tanken om en felles Arbeids- og velferdsforvaltning ble født, har det vært advart mot etableringen av en så stor og tung byråkratisk etat med cirka 19000 medarbeidere som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Forut for beslutningen i stortinget var det heller ikke ut fra et brukersynspunkt noe grunnlag for en slik etablering. Heller tvert om.

Bakgrunnen for hele denne etableringen var at svært mange unge mennesker, og da spesielt i storbyene, som var arbeidsledige, sosialklienter og lignende i mange sammenhenger var nødt til å forholde seg til både Aetat, trygdekontor og sosialkontor. Noe som var svært uheldig. For å kunne bistå denne gruppen med ungdommer på en bedre måte var det viktig at de kun hadde en dør å forholde seg til. Allikevel kunne dette ha vært løst på en helt annen måte enn ved å bygge opp en etat med de dimensjoner vi i dag ser.

Fra et brukersynspunkt var det heller ikke noe grunnlag for en slik sammenslåing. De faktiske tall viste at enetatsbrukerne var i klart flertall, mens ti prosent var felles og 30 prosent forholdt seg til to etater. Debatten i Stortinget omkring en omorganisering førte også til at Rattsøutvalget ble nedsatt. Men heller ikke Rattsøutvalget gikk inn for noen sammenslåing av de tre etatene.

Ved siden av en fornuftig reorganisering av Aetat og Trygdeetaten ønsket utvalget at det ble etablert en førstelinje som fjerner «kasteballer» og sørger for at brukerne ikke blir gående lenge på passive stønader. Med bakgrunn i uttalelser fra arbeids- og sosialministeren i det siste vil vel dette også være i tråd med de synspunkter han forfekter. På tross av de faglige vurderingene som Rattsøutvalget la frem, besluttet likevel Stortinget dagens Nav-modell.

Det er nå gått ni år siden Nav ble etablert. Fortsatt sliter Nav med mange av de samme sykdommene de hadde i starten. Misfornøyde brukere, komplekse datasystemer som ikke fungerer tilfredsstillende og en for svak måloppnåelse når det gjelder å få folk i arbeid. Selv om mye av kritikken retter seg mot Nav, er det nok ingen tvil om at både ledere og saksbehandlere i Nav-systemet gjør en ut fra forutsetningene god jobb. Årsaken til denne situasjonen ligger nok først og fremst hos politikerne.

Det Nav vi ser i dag ble vedtatt av Stortinget på tross av advarsler fra faglig hold. De lover og regler som Nav arbeider etter er utarbeidet og vedtatt av Storting og departement. I tillegg er kommunenes sosialkontor innlemmet i Nav. Noe som sikkert vanskeliggjør Nav-direktørenes arbeid, da de ikke har full styringsrett i forhold til sosialkontorene, men må forholde seg til den enkelte kommune.

Allerede i november i 2009 pekte jeg i en kronikk i Adresseavisen på de utfordringer Nav sto ovenfor. Allerede den gang stilte jeg spørsmål om dette var en mislykket reform. Nå har det gått ytterligere seks år og påstanden ser fortsatt ut til å stå ved lag. Det kan virke som om det har gått politisk prestisje i en reform som i alle fall ikke brukerne i noen særlig grad hadde etterspurt.

Jeg støtter langt på vei ekspertgruppens hovedsyn som ble lagt frem nylig når det gjelder å få til et bedre Nav, og da ikke minst å sørge for at flest mulig kommer raskt ut i arbeid istedenfor en passiv tilværelse. Derfor vil det være helt nødvendig som også ekspertgruppa påpeker at Nav-kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større frihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov.

Det som bekymret meg mest som tidligere fylkesarbeidssjef da Nav ble etablert, var at ressursene i for stor grad ville bli brukt i forhold til tjenestene innenfor trygd og sosial, og at arbeidslinjen ville bli den tapende parten. Dessverre ser det ut til at dette slo til.

Når nå regjeringen skal foreta en full gjennomgang av Nav så bør de nok engang se på Rattsøutvalgets anbefaling, og samtidig overføre sosialkontorene med sine 5000 medarbeidere tilbake til kommunene. Det vil være den eneste farbare veien å gå.

Selv med de forslag som ekspertgruppen foreslår, og som uten tvil vil kunne slå ut positivt, vil fortsatt organisasjonen slik den fremstår i dag være for kompleks i forhold til de mange og krevende oppgavene de skal utføre. Nav og de mange ansatte i organisasjonen og deres brukere fortjener noe bedre.