1000 nye jobber i havbruk – hva gjør regjeringen?

I Nærøy, Vikna og Leka handler det om minst 1000 nye arbeidsplasser. Dette er jobber vi kan se langt etter om ikke regjeringen gir kommunene stabile inntekter fra havbruk.

I sin tale til Høyres sentralstyre nylig sa statsminister Solberg at «Sjømatnæringen får for lite oppmerksomhet.» Det har hun dessverre rett i. Som ordførere i Nærøy, Vikna og Leka er vi, som regjeringen og næringen, opptatt av at det skal bli økt forståelse for hvilken avgjørende ressurs havbruk er i verdens matvareforsyning.

Nettverk for fjord- og kystkommuner, med våre 59 medlemmer, har lenge jobbet for miljøvennlig vekst i havbruksnæringen. Situasjonen i dag er at havbrukskommunene legger til rette for areal til næringen uten at det gir stabile årlige inntekter. Nå er det staten som stikker av med en andel av verdiskapingen i havbruk. Vi ønsker en arealavgift som gir stabile årlige inntekter til havbrukskommunene. Kostnaden for havbruksnæringen blir den samme.

Fortsatt vekst i havbruk forutsetter at kommunene fortsetter å åpne sitt sjøareal for havbruk. Vi har derfor store forventninger om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett følger opp flertallet i Stortingets kommunalkomite. Så sent som i desember sluttet komiteen seg til prinsippet om at kommunene bør få sin del av den årlige verdiskapingen.

NFKK opplever at forståelsen blir stadig større for at om miljøvennlig vekst skal bli virkelighet, bør kommunene få incentiver til å legge til rette nytt areal. Vi har foreslått for regjeringen en løsning som er ubyråkratisk og enkel. Nye utredninger bør ikke være nødvendig etter at saken har blitt vurdert både av Stoltenberg og Solberg-regjeringen. Nå er det tid for politisk handling.

Vi vil lakselus og rømminger til livs. Havforskningsinstituttet mener at en av forutsetningene for at havbruk skal være bærekraftig og miljøvennlig, er at antall rømminger blir redusert. Vi ønsker å legge til rette for en vekst som tar bedre hensyn til miljøet. Samtidig må vi erkjenne at vi mangler plan- og miljøkompetanse som er helt nødvendig for å kunne ta bedre hensyn til miljøet.

Det regjeringsoppnevnte Gullestad-utvalget slo fast at kommunene særlig i distriktene «lenge har hatt problemer med å rekruttere personell med plankompetanse» blant annet på grunn av svak kommuneøkonomi. Dyktig kompetanse koster penger. Uten rett kompetanse er det vanskelig for små fjord- og kystkommuner å vurdere miljøkonsekvensene. Uten økonomiske incentiver, og rett kompetanse, har vi erfart at flere kommuner tenker seg om flere ganger før de åpner sine kystområder for havbruk.

Det vil ikke føre til økte kostnader for havbruksnæringen om den årlige inntekten tilfaller kommunene i stedet for staten. Skattenivået blir som i dag. Dermed blir ikke kostnadsnivå og konkurransekraft påvirket. Tvert i mot vil det være positivt for næringen at inntekten tilfaller kommunene.

Det vil gjøre det lønnsomt for kommunene å legge til rette nytt sjøareal til næringen. Det er nøkkelen til at norske naturressurser i økende grad kan brukes til produksjon av mer fisk til en voksende verdensbefolkning på jakt etter protein.

Nå ved inngangen til kommunevalget bør det være unødvendig å minne om at vekst i havbruksnæringen handler om flere miljøvennlige arbeidsplasser i distrikts-Norge. Vi vil tro at mange velgere i distrikts-Norge vil følge nøye med om det blir lettere å etablere flere, nye arbeidsplasser i sin kommune nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det bør bekymre alle partier at det de siste årene har blitt mindre attraktivt å tilrettelegge sjøareal. Årsaken er endringene i strukturen i havbruksnæringen. Større havbruksanlegg på færre steder, og en reduksjon i sysselsettingen på hvert anlegg, gjør det mindre interessant for kommunene å tilrettelegge areal. Denne utviklingen viser at det er behov et positivt incentiv for miljøvennlig vekst i næringen.

Hvis regjeringen følger opp flertallet i kommunalkomiteen, har vi god tro på at regjeringen vil få et svært bredt flertall bak seg for et populært og viktig tiltak. Knapt noe parti som ønsker å gjøre et godt valg til høsten, kommer til å stemme imot.