Adresseavisen har fortjenestfullt rettet oppmerksomheten mot elbilen og privilegiene til elbileierne.
Avisen skriver at elbilen har for mange fordeler og at det er uheldig når elbilene lager trøbbel for kollektivtrafikken i Oslo. Og det påpekes at hovedproblemet i Trondheim er at elbilene fyller opp parkeringsplassene i Midtbyen. Dette rammer handelen i byen, men er også en klart indikasjon på at elbilbruken kommer som et tillegg til annen bilkjøring. Ny kjøring, istedenfor kollektivbruk eller sykkel, skjer for å tilpasse seg gratisparkering.
Men Adresseavisen har i liten grad tatt for seg de mer prinsipielle sidene ved den omfattende subsidien elbileierne mottar fra fellesskapet. Hovedspørsmålene er om elbilbruken gagner miljøet og klimaet. Og om subsidiene står i noe som helst forhold til mulige miljøeffekter. Jeg skrev noe om dette i avisen for over et år siden, og jeg kalte elbilstøtten for en misforstått miljøsatsing.
De omfattende subsidiene har siden fortsatt. Og det er nå over 50000 elbiler i Norge. Og elbiltettheten er uten sammenlikning høyest i verden.
Støtten omfatter store avgiftsfritak ved selve kjøpet av bilen, fri offentlig parkering, ingen bompenger og små eller ingen kostnader ved mange fergesamband. Dessuten gir elbilen rett til bruk av kollektivfelt. Og ofte også gratis strøm ved kommunale ladestasjoner.
I et arbeid som jeg publiserte sammen med økonomikollega Bjart Holtsmark fra Statistisk sentralbyrå sommeren 2014, laget vi et beregningseksempel på hvor mye disse subsidiene kunne beløpe seg til. Det viste seg at det var snakk om mange titusener kroner per år for en elbileier.
Ved siden av generelle synsinger om at det er viktig at Norge går foran i det «grønne skiftet», og ny «grønn» teknologi, har argumentene for elbilsatsingen og støtten vært sentrert om to ting, lokale forurensningsproblemer og klimaproblemet.
Fordi det ikke er noen avgasser fra elbilen har åpenbart det lokale forurensningsargumentet noe for seg. Men det lokale forurensningsargumentet blir fort litt meningsløst når dieselbiler kjører billigere enn bensinbiler samtidig som vi vet at avgasser fra dieselbilen er langt farligere. Dessuten er bruk av piggdekk og svevestøv ofte det store problemet i byene. Og i Trondheim ble avgiften på piggdekkbruk tatt vekk for tre år siden. Dette har bidratt til mer piggdekkbruk.
Så har vi klimaspørsmålet. Argumentet er her at fordi elbilen bruker såkalt ren energi, norsk vannkraft, uten klimagassutslipp, så er elbilen vinneren når den erstatter en konvensjonell bil.
Men hvor stor kan denne gevinsten være? La oss også i første omgang anta at en elbil fullstendig erstatter bruken av en konvensjonell bil. Dette betyr altså at en familie som har en konvensjonell bil helt slutter å bruke den.
Vi antar at dette er en Toyota Prius. Denne bilen slipper ut omtrent 110 gram CO2 per km. Anta videre en årlig kjørelengde på 12000 km. Dette betyr at bruken av elbilen, når den fullt ut erstatter Toyota Prius, gir en årlig besparelse på om lag 1,3 tonn CO2 (12000*110/106).
La oss så videre anta den samme besparelsen for alle landets 50000 elbiler. På årsbasis betyr det da at bruken av elbil bidrar til et redusert klimagassutslipp på 65000 tonn CO2 (1,3*50000) i Norge.
Er dette så mye eller lite? Utslippet av klimagasser i Norge i fjor er beregnet til å ligge på noe under 54 millioner tonn. Besparelsen ved elbilbruken er derfor under disse forutsetningene om lag 0,12 prosent. Eller litt over en tusendel av det norske klimagassutslippet. Altså, forsiktig sagt, ikke særlig imponerende.
Dette enkle beregningseksemplet overvurderer nok også besparelsen. På den ene siden slipper en Toyota Prius ut nokså lite CO2. På den annen side har vi antatt at elbilen erstatter den konvensjonelle bilbruken fullt ut. Og det er opplagt ikke riktig. En familie med elbil har ofte en konvensjonell bil som brukes til helgekjøring og lengre turer. Hvis vi isteden antar at kanskje kun mellom 50 og 75 prosent av den konvensjonelle bilbruken erstattes av elbilen sitter vi igjen med en årlig klimagassbesparelse på langt under en promille.
Men det stopper ikke der. Vi mangler gode data, men det er klare indikasjoner på at elbilen i en familie ofte kjøpes inn som et tillegg til den konvensjonelle bilen. Bilen kjøpes for å bruke gratis ferger, bruke kollektivfeltene og gi fri parkering i byene. I et totalregnskap må da energibruk og klimagassutslipp for å produsere denne ekstra bilen tas med. Men fordi elbilen produseres i Japan eller Tyskland kommer disse utslippene ikke med i det norske klimagassregnskapet.
Elbilindustrien og elbillobbyistene sier at 50000 norske elbiler bare er begynnelsen på det «grønne skiftet». Og avgiftsunntak og kjøreprivilegier må opprettholdes ikke bare for å få 100000, men kanskje 1 millioner elbiler på norske veier. Og da nærmer vi oss nesten halvparten av den norske bilparken.
Hva er da så klimagevinsten av 1 millioner elbiler? Fordi nye reguleringer etter hvert vil komme, vil utslippet for en konvensjonell bil bli så lavt som 90 gram CO2 per km om noen år. Med den samme gjennomsnittlige kjørelengden som ovenfor vil 1 million elbiler derfor gi en besparelse på omlag 1 millioner CO2 tonn på årsbasis. Eller 2 prosent av dagens klimagassutslipp. Og dette med subsidier for et ukjent titalls milliarder kroner per år.
Siste året økte klimagassutslippet fra norsk oljevirksomhet med nesten 1 millioner tonn.