Utvikling av profilskoler kan være noe av løsningen på å øke kvaliteten i fagopplæringen, styrke samhandlingen mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner, og bedre gjennomføringen i videregående opplæring.
Ikke minst kan utvikling av profilskoler bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom at forskning og utdanningsinstitusjoner blir en del av det utvidede fagmiljøet rundt profilskolen.
Profilskoler knyttet til et større fagmiljø vil være bedre i stand til å utnytte det handlingsrommet som ligger i sentrale læreplaner og følgelig spisse opplæringen inn mot ønsket kompetanse fra de enkelte fagmiljø. Utvikling av profilskoler kan gå på bekostning av velferdsfaktorer som for eksempel nærskoleprinsippet. Elevenes muligheter for å bo hjemme lengst mulig kan imidlertid styrkes blant annet med bedre kommunikasjon mellom skolestedene i distriktet.
Det foregår en kontinuerlig prosess når det gjelder utviklingen av skole– og tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Sør Trøndelag. Pågående prosess, kalt skolebruksplan 4 (SB4), har i følge strategiplanen en orientering inn mot den videregående skolen i framtida, med tidshorisont til 2030. Slik jeg oppfatter det, er det tverrpolitisk enighet om å beholde den desentraliserte skolestrukturen i fylket, hvilket synes både fornuftig og langt på veg nødvendig. Skolebruksplan 4 åpner også for å drøfte tilbudsstrukturen; med andre ord hvilke opplæringstilbud som skal plasseres ved hvilke skoler.
Situasjonen i dag er at flere skoler i distriktet har tilnærmet likelydende tilbud. Dette kan ha ulike årsaker og forklaringer, og det kan også være at dette er riktig med bakgrunn i lokale behov og ønsker.
Det kan imidlertid vurderes om det kan være hensiktsmessig i større grad å utforme det som undertegnede for et par år tilbake benevnte som profilskoler. Per i dag er det kun to av de 22 videregående skolene i Sør Trøndelag som er i ferd med å utvikle en tydelig profil: Frøya med sin blå profil og Skjetlein med sin grønne profil. Med profil i denne sammenheng forstås en faglig profil, hovedsakelig forankret i den yrkesfaglige utdanningen. En fremtidsrettet profilskole kan ikke stå alene. Flere faktorer bør være på plass, hvis en skole med tydelig faglig profil skal være den kompetanseprodusenten det er ønske om og behov for. Det er avgjørende at skoleeier, skolen og næringslivet sammen utformer det grunnlag og de kriterier som skal gjelde for den profilerte skolen.
Profilen skal gjøre skolen attraktiv og unik. Kompetansemiljøet som finnes i og rundt skolen skal være en koblingsboks mellom næring, forskning, utdanning og innovasjonsmiljø. En profilskole må hele tiden være i forkant. Den må være oppmerksom på endringer i kompetansebehov i næringen og hvilken kompetanse den spesifikke næringen har behov for, både på kort og lang sikt. En profilskole skal sikre ny viten på sitt spesielle fagområde, og være et flaggskip for andre skoler med noe løsere tilknytning til samme næring . En viktig forutsetning er faglig dyktige og utviklingsorienterte ansatte. De som er dedikert til jobben og som skaper trivsel og lærelyst, men som også setter et tydelig læringstrykk gjennom å være gode rollemodeller i samhandling. Både internt og eksternt. En profilskole må være en viktig aktør. Om enn ikke den viktigste aktøren, i et sterkt fagmiljø der relevante kunnskaps-, forsknings- og utviklingsmiljøer lar kunnskaping skje i praksisfellesskap.
En veletablert og faglig sterkt forankret profilskole skal fungere også som viten – og formidlingssenter for andre fagmiljøer.
Etablering av sterke profilskoler på videregående nivå er absolutt mulig også i Sør Trøndelag. Det første som må skje er at de skolene som ønsker en slik utvikling, signaliserer dette tydelig overfor skoleeier. Skolene selv må trolig også gjennom en intern prosess i forhold til å rydde i egen tilbudsstruktur. Det vil også være den enkelte skoles oppdrag, i alle fall slik undertegnede ser det, å etablere og manifestere forpliktende partnerskap mellom skole og aktuelt næringsliv.
Skoleeiers oppgaver vil blant annet bli å se etableringen av profilskoler i en større helhet, der dette arbeidet går inn som en naturlig, og inkludert, del av arbeidet med skolebruksplaner og opplæringstilbudet. Skoleeier vil også måtte se nærmere på en økt arbeidsdeling når det gjelder tilbudsstrukturen i fylket.
Å utvikle sterke profilskoler vil være en dynamisk prosess, der videregående opplæring, næringsliv og forsknings og utviklingsmiljø i fellesskap utformer og utvikler bærekraftige, og faglig sterke, kompetanse– og innovasjonsmiljø.
Utviklingen av profilskoler må også ses i et globalt perspektiv. Arbeidet med internasjonalisering vil derfor stå sentralt i de skolene som ønsker å gå i en bestemt retning.
Med bakgrunn i egne erfaringer som skoleleder, både i ungdomsskole og videregående opplæring, er forpliktende partnerskap mellom offentlig og privat næringsliv og skole avgjørende for å produsere og rekruttere nødvendig og god kompetanse til riktig tid. Dette gir gjensidig nytte ved å øke kvalitet og relevans i opplæringen, og styrker næringslivets rekrutterings og kompetanseutvikling. Profilskoler vil utvilsomt forsterke denne gevinsten ytterligere, ved at opplæringen skjer i bærekraftige og sterke fagmiljøer, der fagopplæringen også kan ses i en større sammenheng, både regionalt, nasjonalt og globalt.