Endret: 28.07.2008 kl. 11:18
Bare for få år tilbake oppdaget forskere at vi holdt på å utvikle et digert
hull i ozon-laget rundt kloden. Synderen var gasser som ble frigjort ved
bruk av spraybokser, og til kjøling i fryse- og kjøleskap. Drivgassene
inneholdt den gangen hydrokarboner med klor og fluor, med forkortelsen
KFK-stoffer. En større internasjonal kampanje ble satt i gang, gassene ble
fjernet, og ozon-hullet begynte å trekke seg tilbake! En suksess-historie i
klodens naturvern. Slik alle historier om vern mot utslipp og forsøpling av
miljøet i de siste 50 år er store suksesser. Sur nedbør, for eksempel: «Vi
snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer, svoveldioksid (SO{-2}) og
nitrogenoksider (NOx).» (Fra organet Sur nedbør). Effektive tiltak ble satt
i gang, og «Siden 1980 er nedfallet av svovel over/…/Norge, redusert med
nærmere 70 prosent.» (Sst).
I dag er det CO{-2} som gjelder. Og da er debatten plutselig ikke lenger så
samstemt. Vi mener å oppleve en global oppvarming, som medfører så alvorlige
konsekvenser at FN oppnevner et International Panel on Climate Change
(IPCC), som sterkt antyder at denne oppvarmingen er menneskeskapt: «Det er
sannsynlig at det har vært en signifikant menneskeskapt oppvarming i løpet
av de siste 50 år/…/over hvert kontinent (Min overs.)» Siden data fra
Antarktis manglet, deltar Norsk Polarinstitutt på en ekspedisjon dit,
nettopp for å undersøke om isen vokser eller minsker: «I dag er det faktisk
slik at forskerne ikke vet om innlandsisen i Antarktis bygger opp masse (og
dermed senker havnivået) eller om massen avtar (havnivået øker).» (Direktør
i Norsk Polarinstitutt Jan-Gunnar Winther i mail til meg fra iskanten
14.11.07).
Dagens debatt om CO{-2} -utslipp skiller seg imidlertid fra de tidligere
miljø-debatter: Man er uenige om premissene, om denne eventuelle
oppvarmingen er menneskeskapt. Lederen for IPCC, økonomen Rajendra Pachauri,
stempler skeptikeren Bjørn Lomborg som en Hitler på en nettside, når Lomborg
foreslår å flytte en inuit-befolkning: «What is the difference between
Lomborg{rsquo}s view of humanity and Hitler{rsquo}s?» Mange mener at
debatten er blitt så angstbitersk fordi man opplever at fora som for
eksempel IPCC i større grad hevder et politisk synspunkt enn et uangripelig
vitenskapelig standpunkt.
Derfor kan det være nyttig å lære seg litt om vekten av atomer. Det må man
nemlig kunne i tider hvor vi overfalles av tonnevis med CO{-2} , som har den
egenskap at den veier tre ganger mer enn den mengde kull/olje/ved som gikk
med i forbrenningen: «Det betyr at CO{-2} veier 3,67 ganger så mye som rent
karbon.», påstår SFT, her gjengitt i VG. Dette er en hårreisende
feilslutning, og jeg forundres over at SFT virkelig påstår noe slikt. Man
kan putte epler og appelsiner på samme vekten, men ikke epler og atomer.
CO{-2} er et molekyl som består av ett karbon-atom og to oksygen-atomer, som
inngår i en forbindelse etter en oksidasjon, det vil si en forbrenning. Da
brenner vi opp for eksempel ett kilo kull, men de atomene som frigis og
forbindes, oppgis selvsagt ikke i kilo, men med sin atomvekt. Dette er en
relativ vekt, som ikke fritt kan omgjøres til kilo.
Her må vi presentere den russiske forskeren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev
(1834-1907), som oppdaget sammenhengen mellom grunnstoffers atomvekt og
deres kjemiske egenskaper. Dette ble beskrevet i grunnstoffenes periodiske
system i 1869 på et tidspunkt da hverken elektroner eller atomkjerner var
kjent: «Mendelejev og hans samtidige kunne ikke si hvor mye et gitt atom
veide i pund eller gram, men/…/de kunne fortelle deg hvor tungt det var i
forhold til andre atomer. Ett oksygen-atom veier like mye som seksten
hydrogen-atomer; helium fire og så videre. Slik ble Mendelejev istand til å
arrangere elementene i en orden fra lettest til tyngst (Min overs.)».
Forvirret? Da må vi bare innføre masse. Vi er blitt enige om at vi kan dele
all materie opp i molekyler, atomer og partikler. Disse eksisterer i et gitt
forhold til hverandre, og slik vi er vant til fra den fysiske verden, gir vi
dem en «vekt» slik at vi lettere kan holde dem adskilt. Denne «vekten» gir
oss «masse», som veier noe, men «Forskere vet ikke egentlig HVORFOR ting
veier noe i det hele tatt.» (Min overs.)
Det fins to typer partikler, de som bygger opp materie og de som overfører
energi, som magnetisme og gravitasjon. Man mener det finnes en partikkel som
er ansvarlig for at ting har masse, jfr Schrödingers katt i tv 5. juni. Selv
om denne partikkelen aldri har blitt observert, har den fått navnet Higgs
partikkel. Tenk hvor artig det hadde vært om vi hadde lært oss å kontrollere
den partikkelen som kontrollerer vekt! I dagens miljø er det bedre å vite
hvem i media som kontrollerer artiklene om dagens miljø. Vi har nemlig fått
en global konsensus om mulige miljø-endringer og dens årsaker som er så
samstemt at skepsisen, grunnlaget for enhver fremgang i vitenskap, blir
mistenkeliggjort.
Og der er jeg tilbake til utgangspunktet: Plutselig er det ikke så liketil
lengre, som den gang da vi avdekket KFK-gasser og avbøtet den skade de
forvoldte. I dag er miljøvern kommersialisert, klima er blitt et honnørord
som må anvendes om du skal sikre forskningsmidler. Miljøvernforeninger
overgår hverandre i jakten på gode prosjekter, som NEI til vannkraft i
U-land, mediene skaper en støy som dekker for formidling av saklig kunnskap,
og når publikum til slutt går lei, orker vi ikke delta i det nødvendige
arbeidet med å få kontroll med klimaendringer. Og når barnebarna mine spør
om det er på grunn av forurensningen vi solgte bilen, svarer jeg som sant er
at langt ifra: Det er fordi bilkjøring er livsfarlig. Og trafikken er
menneskeskapt.
gjengset@online.no
I
Diskuter denne saken
Innsendt av Arne J, 30.07.2008 21:05:24
Vitenskapen om fornuftige og milljø vennligeinnkjøp. Det må være noe for "luringene" ved handelshøyskolene å boltre seg med.
Innsendt av abc, 30.07.2008 12:43:37
Endelig en forståelig fremstilling som ikke er så tabloid som resten av media! Genialt
