Pasientsikkerhet i sommerferien

På den måten får våre studenter erfaring samtidig som de tjener noen kroner, og de mest nødvendige tjenestetilbudene opprettholdes i feriemånedene. Men det kan også være en periode mange pasienter og pårørende gruer seg til. Sommervikarene kan aldri oppnå samme dyktighet som personalet de vikarierer for. Situasjonene vikarene må håndtere er imidlertid like utfordrende som ellers i året. Pasientsikkerhet og kvalitet på tjenestene utfordres spesielt i sommermånedene. Avvikling av sommerferie kan bli en vinn-vinn-situasjon under forutsetning av at arbeidsgiver sørger for to enkle tiltak:

1: Sørge for at vikarene får oppgaver i samsvar med sin kompetanse.

2: Sørge for at vikarene får daglig veiledning av erfarne tjenesteytere

Det første skulle være en selvfølge. Hvem vil vel kontakte en rørlegger når det er elek- triker de trenger? Eller gå til dyrlegen når de har tannpine? Forestillinger om at kom- petanse og ferdigheter innenfor et fag lar seg overføre til et annet er en villfarelse som synes å ha fått rotfeste spesielt innenfor helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Blant ledere i helse og omsorgstjenesten – spesielt i toppledelsen og blant politikere- synes det å herske en oppfatning om at så lenge man er helsepersonell så kan man yte helsehjelp av alle slag. Vi har ikke noen slik helsepersonell- utdanning i dag. I stedet har vi 29 ulike helsefagutdanninger som kvalifiserer for å dekke ulike oppgaver i velferdsstaten. Å tenke unyansert om helsepersonell-kompetanse gir dårlig match mellom utdanning og oppgave. Det medfører dårlig og lite effektiv problemløsning. Kompetanse på ett fagområde lar seg ikke overføre til et annet. Både erfaring og forskning tilsier det. Sørg for at vernepleiestudenter får opp- gaver i miljøarbeid, og sykepleiestudenter får sykepleieoppgaver.

Men de lærer jo de samme fagene? Sykdomslære, medikamentlære, psykologi, sosiologi og juss. Jo det er riktig. Men faget er bare et grunnlag for problemløsning. Ulikheten ligger i hvilke problemer de ulike faggruppene får trening i å beherske. En sykepleier er ikke en vernepleier, en fysioterapeut er ikke en ergoterapeut. Heller ikke som studenter. De er helse- personell, ja. Men det betyr ikke at de er trent til å beherske de samme situasjonene. Erfaring har svært begrenset over- føringsverdi. Trening på ett fagområde lar seg ikke overføre til et annet. Vi liker å tro det, men erfaring og forskning tilsier at slik er det ikke. Den nyeste hjerneforskningen viser at ferdigheter er svært knyttet til den sammenhengen de er oppøvd i og i liten grad kan overføres til nye situasjoner. En ekspert på ett område er novise på et annet. En novise er en nybegynner i faget sitt.

Videre liker vi å tro at så lenge vi har alle prosedyrer og retningslinjer på plass vil det sikre kvalitet og faglig forsvarlighet. Erfaring og forskning tilsier at det ikke er slik. Derfor er veiledning nødvendig. Det er først med erfaring at prinsipper og teorier får mening – at de ikke bare er ord man har pugget. Erfaring gir mening til teori. Erfaringens betydning er i ferd med å bli undervurdert i vårt kunnskapssamfunn. Kunn- skapsbaserte regler, retnings- linjer og beskrivelser av pasientforløp kan ikke erstatte erfaring. Oppgaveløsning basert på prosedyrer, retningslinjer og teori uten erfaring er novisepraksis.

Det kan ta opptil ti år å bli ekspert innenfor sitt fagområde. Studentene våre er stort sett noviser, de har omkring ett års praksis, fra svært varierte typer praksis innenfor utdanningens fagområde. Mange av våre studenter er svært dyktige noviser- det vil si at de er interesserte, engasjerte, ivrige og lærenemme og har øvd inn mange prosedyrer og kjenner til mange faglige prinsipper og teorier fra bøkene sine. Men de mangler noe eksperter har – erfaring. Noviser blir overveldet og stresset i kaotiske og kompliserte situasjoner. De finnes det mange av, spesielt i helse og omsorgstjenesten om sommeren. Eksperter jobber godt, selv under tidspress og med mange baller i luften samtidig. Noviser blir handlingslammet og mister evnen til å prioritere. Eksperten har sett så mange tilfeller at hun fort kan skille normalt fra unormalt. Eksperter har evne til å fange opp endringer i et syk- domsforløp tidlig, en novise må ha svært tydelige tegn. Kanskje det da er for sent å gjør noe. Derfor må ledere med ansvar for sommerferieav- viklingen sørge for de to enkle tiltakene nevnt innledningsvis. Studieplanene på nettsidene til høyskolene gir god informasjon om slutt- kompetansen innenfor de ulike utdanningene. Alle eksperter tar ferie samtidig, de kan ikke velge bort sitt veilederansvar for vikarene og de må ha tid til det. Den største risikoen med manglende vikaroppfølging bærer pasientene, med fare for skader og sykdomsforverring. Dårlig vikaroppfølging er dessuten dårlig rekrutteringspolitikk.