«Trondheim smitter sine nærmeste» står det med stor overskrift over to sider i Adresseavisen måndag 22. juni. Det blir vist til Vikna kommune som eitt av unntaka som på eigen kjøl har ein folkeauke på 8,6 prosent.
Ordføraren framheve ved sida av havbruk, Telenor si verksemd som viktig for kommunen. Eg har vore så heldig å kunne følgje den utviklinga sidan midten av 1990-talet og kan trygt sei at suksessen ikkje har kome «rekande på ei fjøl». Personar med innsikt, strategiforståing og ståpåvilje har vore avgjerande. Av einskildpersonar vil eg spesielt nemna tidlegare rektor Lundeberg og spesialrådgjevar Karl Mikalsen ved Ytre Namdal videregående skole ( YNVS) og ikkje minst dagleg leiar Bjørn Ola Holm ved Telenor Rørvik. Det har vore gjort veldig stort og banebrytande arbeid.
Rørvik kystradiostasjon var i lang tid kjent av folket på kysten. Det var ein stasjon som var drevet av Televerket. Stasjonen var også ein havrekkande nød- og redningsstasjon. Rørvik kystradiostasjon var oppretta 6. november 1936 og blei nedlagt i 1989. Utover å vera viktig for kommunikasjon på kysten og til havs, var Rørvik kystradiostasjon også ein viktig arbeidsplass som kommunen ikkje utan vidare ville mista.
Som erstatning for Rørvik kystradiostasjon gjekk Televerket inn for at Rørvik skulle få ein sentral plass i drift av telefaksopplegget. Framsynte personar i Rørvik såg at det ikkje var framtida, den ville raskt bli utkonkurrert av datanett og mobile tenester.
Telenor Mobil. Det var ny teknologi som kravde nye kunnskapar. For Telenor blei det behov for ei omfattande vidareutdanning. Løysningen blei at Telenor Mobil tok kontakt med YNVS, for å organisere høgskule-/universitetsutdanning. YNVS tok så igjen kontakt med Universitet i Trondheim (UiT/NTNU) ved underteikna for å diskutera opplegg. Opplegget gjaldt spesielt ønskje om kurs innan IKT - spesielt kurs innan datakommunikasjon. Seinare kom det mange nye fag til som: Økonomistyring og rekneskap, bedriftsøkonomi, marknadsorientert produktutvikling, organisasjon og leiing, IT-strategi/effektiv bruk av IT, E-handel og den nye økonomien. I og med at Telenor arbeide internasjonalt var kulturforståing viktig.
Gjennom drøftingane kom vi fram til det som sidan blei kalla Rørvikmodellen. I første omgang nettbaserte kurs med ein eller to kortare samlingar på Rørvik og der studentane kunne gå opp til eksamen på Rørvik. Seinare gjekk utviklinga vidare til videokonferansar der studentane kunne følgje forelesingane i Trondheim direkte, og delta med spørsmål på lik linje med studentane i auditoriet. Forelesingane blei også tilgjengelige som vanleg video på internett der det blei laga læringsmiljø.
Opplegga har vore samarbeid mellom Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ved NTNU og AiTEL/Hist. Ved IDI har opplegget vore del av fleire master - og doktorgradsopplegg. Nå også i opplegg for postdoktor.
Ringverknader. Samstundes som tilbodet om opplæring blei skreddarsydd for Telenor, tilbaud YNVS same utdanninga til andre i kommunen og nabokommunen Nærøy. Resultatet blei at tilsette frå andre bedrifter og enkeltpersonar fatta interesse for opplegget og blei med.
Som resultat av auka IKT-kompetanse i lokalmiljøet, såg ein at det låg til rette for utvikling av ny næringsutvikling. Næringslivet og offentlige styringsmakter sette seg som mål innan få år å initiere etablering av 100 nye kunnskapsbaserte arbeidsplassar. Bedriftene gjekk saman om å oppretta kompetansehevingsprosjekt som skal rekruttere og utvikle medarbeidarar til bedriftene i Ytre Namdal. Nå er det fleire hundre nye arbeidsplassar innan området, mangedobling av målet ein hadde i starten.
Eit utviklingsprosjekt var Arena for utvikling av eksisterande og nye bedrifter. Det var ein drivande faktor for verdiskaping. Den skulle skape eit aktivt innovativt miljø i Rørvik med ringverknader i regionen. Det skulle byggast eit kunnskaps- og forretningsmessig nettverk med Arena i sentrum, med nyskaping og vekst med basis i nye bedrifter og knoppskyting. Arena skulle knyte saman tradisjonell industri og ny teknologi både i verksemde og i lokalmiljøet.
Det skulle skapast eit miljø der nye bedrifter kunne konsentrera seg om forretninga. Arbeidsplassar, fasilitetar, administrative og tekniske tenester skulle leggast til rette. To viktige nybygg kom til i sentrum av Rørvik ut mot Nærøysundet, Norveg og Søsterskipet. Det første er nasjonalt senter for kystkultur og kystnæring, Søsterskipet blei tilrettelagt for og leigd ut til Telenor Mobil. Telenor sitt eksisterande bygg kunne dermed leigast ut til nye bedrifter.
Resultatet er blitt ei rekkje bedrifter som avdelingar for: Telenor, Aktiv Kapital Norge, Gothia, Lindorff, Teleperformance Norge AS og Manpower.
Rørvikmodellen skapte stor interesse. OECD besøkte Rørvik under studiet «Kva verkar», «What Works». Kommentarplukk: «The information technology skills course at Telenor Mobile has done more than save workers from redundancy. It has injected new life and jobs into an isolated community and turned a workplace into a lifelong learning centre.» Rapporten er ført i pennen av Ian Nash, til dagleg journalist i Times.
Verdensbanken besøkte Rørvik for å gjere seg kjend med Rørvikmodellen som dei meinte var svært så interessant for dei . «We are interested in making the Rorvik model a case study both in the fortcoming seminar in Windhoek (Nov 1-3) and in more long term co-operation.»