Endret: 08.08.2008 kl. 09:38
Gjennom kronikker og debattinnlegg i flere aviser har Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL) i den senere tid formidlet hvor gode
de er på verdiskapning og miljøhensyn. Det hevdes at oppdrettsnæringen har
gjort og gjør store investeringer på miljøsiden. Samtidig sier næringen at
de urettsmessig henges ut som miljøsyndere av en miljøforvaltning som ikke
tar på alvor alle de andre påvirkningsfaktorene, som i sum er mye verre.
Oppdrettsnæringen mener den er blitt en syndebukk for villlaksens problemer
og utfordringer.
Vi forstår godt at FHL leter med lys og lykte etter halmstrå som kan bidra til
å bedre et frynsete miljørykte. Samtidig inneholder avisinnleggene alvorlige
beskyldninger og påstander som tenderer mot historieforfalskning, eller i
beste fall bygger på uvitenhet.
Gyro{rsquo}en kom med oppdrett
Den norske produksjonen av laksesmolt var for liten da veksten i
oppdrettsnæringen startet på begynnelsen av 1970-tallet. Smolt ble derfor
importert fra Sverige hvor G. salaris var vanlig forekommende i
smoltanleggene. På denne måten har oppdrettsnæringen ubevisst innført G.
salaris til Norge. For oss som kjenner historien blir det derfor svært
underlig å lese FHL sine påstander om at miljøforvaltningen har importert
gyro-smittet fisk til Norge og spredd den til en rekke vassdrag gjennom
kultiveringsvirksomhet.
Lakseparasitten G. salaris koster samfunnet i gjennomsnitt 300 millioner
kroner årlig. Norske miljømyndigheter fører en intens kamp både for å skaffe
til veie ressurser og forståelse for å utrydde parasitten og begrense dens
utbredelse. Oppdrettsnæringen, som nå markedsfører at de tar miljøansvar,
betaler ikke en krone av kostnaden.
Holder ikke fisken i merdene
Havbruksnæringen har gjort og gjør en betydelig innsats for å begrense rømming
av oppdrettsfisk. I følge FHL er det nå 99,7 % av fisken som aldri rømmer.
Ved utgangen av 2007 stod det vel 275 000 000 oppdrettsfisk i merder langs
kysten. Antall villaks som kom inn til norskekysten i 2007 var estimert til
470 000 fisk. Det betyr, hvis vi legger FHL sine tall til grunn, at det
rømte nesten dobbelt så mange oppdrettsfisk som antall villaks som kom inn
til kysten i fjor.
På kort sikt vil dette føre til kraftig reduksjon av laks i våre vassdrag. På
lang sikt vil det føre til utryddelse av de ville laksebestandene. En
internasjonal undersøkelse, publisert i 2008, viser at i flere områder med
oppdrettsanlegg er sjøoverlevelsen til villaksbestandene redusert med mer
enn 50 %.
Overvåking viser at innslaget av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene i
gjennomsnitt har variert mellom 18 og 11 % fra 2000 og fram til i dag.
Tallene viser at innslaget av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene er alt for
høyt. I 2007 var innslaget på 13 %, og enkeltvassdrag har opp mot 90 %
innslag av rømt oppdrettslaks på gyteplassene! Innslaget av rømt
oppdrettslaks i gytebestandene må ligge under 5 % hvis vi skal unngå skade
på villaksebestandene. Hvis næringen virkelig ønsket å gjøre en innsats for
villaksen, ville de kastet seg over tiltak som kan rydde en enorm trussel
for villaksen av veien.
Sprer sykdommer
Rømt oppdrettslaks utgjør også en stor trussel når det gjelder spredning av
sykdommer og andre parasitter enn G. salaris. Nylig har det vært utbrudd av
furunkulose i Namsenvassdraget. Sykdommen kom til Norge ved import av
oppdrettslaks, og furunkulose utgjør en alvorlig trussel mot fra før av
hardt pressede villaksbestander i regionen.
Oppdrett av laks og regnbueørret fører til store oppkonsentrasjoner av
lakselus. På deler av Vestlandet er sjøørreten nærmest utryddet på grunn av
kontinuerlige angrep fra lakselus. Laks som settes ut i kalkede vassdrag på
Vestlandet dør på veien ut i havet på grunn av luseangrep, og nå er
lakselusa i ferd med å utvikle resistens mot behandlingsmidlene . . .
FHL har rett i at det ikke bare er oppdrettsnæringen som påvirker våre ville
laksebestander negativt. Situasjonene er imidlertid slik at de andre
påvirkningsfaktorene har miljøforvaltningen god kontroll med, takket være et
godt samarbeid med ansvarsbevisste sektorer som tar miljøansvar. Industri med forurensende utslipp har måttet investere i kostnadskrevende renseanlegg
som stadig må oppgraderes i tråd med ny teknologi og nye krav.
Strømprodusenter går glipp av store inntekter når vann som kunne gitt 8 TWH
slippes utenom kraftverkene for å sikre villaksen nok vann i elvene.
Miljøforvaltningen kalker forsurede laksevassdrag for 40 millioner i året. I
1992 ble kultiveringspraksis for laks og ørret lagt om, og laksefiskere i
sjø og vassdrag har måtte tåle betydelige innskrenkinger i fisketid og
beskatning de senere år.
Må ta miljøansvar
FHL bør ikke lenger fornekte negative effekter av fiskeoppdrett, de må slutte
å bortforklare problemer og legge skylden på andre. På sikt vil det lønne
seg for næringen å gå offensivt ut og være med på å løse de miljøproblemene
de forårsaker.
En av rollene til Direktoratet for naturforvaltning (DN) er å være pådriver
for å få de ulike sektorene til å ta miljøansvar slik at vi i et føre-var
perspektiv kan ha en bærekraftig utnyttelse av våre ressurser. Rømt
oppdrettslaks og G. salaris har hver for seg potensiale til å utrydde
villaksen. DN har et svært godt samarbeid med de andre sektorene, og ønsker
et tilsvarende samarbeid med oppdrettsnæringen. Skal det være mulig må
næringen vedkjenne seg problemene de selv er sterkt medvirkende til, og
virkelig ta ansvar for å finne løsninger. Slik situasjonen nå er, kan det se
ut som om DN er satt til å forvalte villaksens undergang . . .
Diskuter denne saken
Innsendt av Per Pølsbu, 08.08.2008 10:26:51
Bra Janne Sollie at kjemper villlaksens sak, men det hjelper så lite når du står opp i mot norges nest største eksportnæring. Den økonomiske betydningen og det økonomiske potensialet forbundet med laksefiske i elvene må også opp og frem. Ellers er vi dømt til å tape. Ingen politiker vil overleve kampen med oppdrettsnæringen hvis bare fiskeren og laksen selv er de eneste som fremstår som at de tjener på strammere regulering. Det handler om mange dalfører og lokalsamfunn som lever av lakseturisme og hvor potesialet for videre vekst er stort.
