I disse dager tar tusenvis av forventningsfulle barn og foreldre fatt på et nytt barnehageår. De ønsker seg selvfølgelig et forutsigbart og trygt tilbud av høy kvalitet.

Skal barnehagene klare å innfri disse forventningene i årene som kommer, er vi helt avhengige av at formannskapet i Trondheim kommune velger riktig når de stemmer over tilskuddsmodell for private barnehager fra 2016. Barnehagesektoren står overfor en svært viktig avgjørelse etter at Kunnskaps-departementets høringsfrist for valg av fremtidig modell for finansiering av private barnehager går ut 20. august i år. Formannskapet i Trondheim kommune skal behandle innstillingen som Rådmannen legger frem på møtet 4. august.

To modeller for finansiering av barnehagene er ute på høring. Den ene modellen er den vi har i dag, og den andre er en ny modell. Ny modell er kraftig forenklet, og baserer seg på et nasjonalt tilskudd, beregnet ut fra gjennomsnittskostnadene brukt på barnehager i alle landets kommuner, men som korrigeres ut i fra bemanningstettheten i de enkelte kommunene.

Etter at øremerket tilskudd forvant, og tilskuddet til barnehagene ble lagt inn i rammeoverføringene til kommunene fra 2011, har det mildt sagt vært uforutsigbart å drive privat barnehage i Trondheim. Tilskuddsnivået har variert fra år til år, og endelig tilskudd har vi ikke fått vite før mai året etter budsjettåret. Under slike omstendigheter er det vanskelig å legge budsjett og skape forutsigbare rammer for driften. Konfliktnivået mellom barnehagene og kommunen har vært høyt. Private barnehager har klaget på økonomiske tildelinger alle årene, og rådmannens fagstab har måttet bruke mye tid og ressurser på tunge klagesaker.

Gjeldende økonomiske modell for beregning av tilskudd til barnehagene er svært vanskelig å forstå. Den er uforutsigbar og sårbar for økonomiske prioriteringer og politiske vedtak kommunen gjør fra år til år. Dette skaper frustrasjon, forvirring og en evinnelig diskusjon om økonomi, i stedet for innhold og kvalitet i barnehagene.

Overgangen til rammefinansiering og dagens svært kompliserte og uforutsigbare modell truer mangfoldigheten og den høye andelen gründervirksomhet privat sektor er bygd opp av. Mange nisjebarnehager har bukket under de siste årene, og det unike mangfoldet vi tradisjonelt har hatt i barnehagesektoren her til lands er i ferd med å forsvinne. Den høye andelen gründer- virksomhet i privat barnehagesektor, i all hovedsak ledet an av kvinner, har stoppet opp. Barnehagene blir større, mer kostnadseffektive, men det unike nasjonale mangfoldet i barnehagesektoren forsvinner. Barna og foreldrene er taperne.

Vi er kjent med at Rådmannen innstiller på å beholde gjeldende tilskuddsmodell, noe de begrunner med prinsippet om lokaldemokrati og retten til selv å kunne bestemme hvor mye penger de private barnehagene skal kunne drive for fra år til år. Vi ser ikke helt hvordan lokaldemokratiet kan trues av at tusenvis av barnehagebarn i Trondheim får gå i barnehager med tryggere økonomiske rammer? Den nye modellen som tar utgangspunkt i gjennomsnittskostnader og bemanningstetthet kan benyttes for både kommunale og private barnehager, den er forutsigbar, enkel å forstå og den er rigget for framtiden. Den vil sannsynligvis også medføre et betydelig antall timer spart i kommuneadministrasjon – og kommunefrustrasjon.

Det er en samlet privat sektor, bestående av omlag 150 private barnehager i Trondheim, som ønsker ny modell for finansiering av barnehagene velkommen. Det er snakk om en stor sektor, bestående av mange tusen barn, foreldre og ansatte.

Politikerne er valgt av innbyggerne. Spørsmålet er om politikerne i formannskapet lytter til ønsket fra tusenvis av barn, foreldre, ansatte og eiere av private barnehager, eller om de velger å høre på rådmannens prinsipielle holdning, når de skal vedta om Trondheim kommune skal gå for ny modell eller eksisterende modell for finansiering av barnehagene.

Oppfordringen fra barnehagene er; la forutsigbarhet, innhold og kvalitet være viktigere enn en misforstått oppfattelse av at prinsippet om lokaldemokratisk styring vil bli truet ved innføring av ny økonomisk modell. Demokratiet ivaretas av muligheten til å bestemme hvilken bemanningstetthet kommunen skal ha. Da vil diskusjonen dreie bort fra økonomi og over til innhold og kvalitet i framtiden. Bema- nningstetthet er nært forbundet med kvalitet i barnehagen, og det vil være mye mer interessant for foreldre, ansatte og eiere av barnehagene å diskutere dette med politikerne, enn å krangle med rådmannen om riktig beregning av tilskudd år etter år.

I september er det kommunevalg. Mange av oss vil være opptatt av hva politikerne i formannskapet vedtar i denne saken, når vi skal gi vår stemme ved valget.

Lykke til med avgjørelsen på tirsdag!