Endret: 01.09.2008 kl. 08:49
Reguleringplan for Midtbyen i Trondheim Kommune – vanligvis kalt midtbyplanen – ble vedtatt i 1981 for å sikre viktige estetiske og arkitektoniske verdier i de sentrale byområdene i Trondheim. Den ble ikke bare vedtatt i Trondheim bystyre, den ble også stadfestet av Miljøverndepartementet fordi den ble ansett som et svært viktig nasjonalt grunnlagsdokument. Midtbyplanen skal derfor være overordnet vanlige kommunedelplaner eller reguleringsplaner som bystyret måtte vedta.
En kunne kanskje forvente at bystyret viste en viss respekt for dette viktige dokumentet, men slik er det dessverre ikke. Som styringsverktøy er midtbyplanen sakte men sikkert visnet bort, og gjennom et vedtak i sitt møte 22. mai i år viste bystyret at planen ikke engang er brukbar til pynt lenger.
Midtbyplanen fastsetter som hovedregel at bebyggelsen i Midtbyen skal videreføre trehusbebyggelsens formspråk og dimensjoner, og at utnyttingsgraden ikke skal økes. Nærmere bestemt heter det at byggehøyden ikke skal være mere enn 4 etasjer. Men planen er ikke absolutt, den gir for eksempel anledning til å bygge høyere dersom det er høyere bygg i kvartalet fra før. Og et slikt bygg finner man jo i de aller fleste kvartaler.
Da den ble vedtatt hadde både sentrale og lokale myndigheter og politikere store forhåpninger til planen. Den ble sett på som et viktig redskap for å sikre viktige nasjonale kulturverdier. Men midtbyplanen har svært liten innflytelse på den utbyggingspolitikk som faktisk føres idag. Den er dessverre redusert til en vissen knapphullsblomst.
Riktignok nevnes planen ærbødig fra rådmannens side i enkelte reguleringsplaner, men konklusjonen er alltid den samme: i det aktuelle tilfellet kan vi ikke ta hensyn til planens hovedbestemmelser, men må tillate høyere og annerledes bebyggelse; for eksempel fordi det allerede er et høyere bygg i kvartalet.
Om rådmannen i det minste foretar rituelle knebøyninger for midtbyplanen, er politikernes forhold til den nærmest ikke-eksisterende. Fra politisk side er det svært sjelden midtbyplanen trekkes fram; de store partiene legger først og fremst vekt på at vi må bygge «funksjonelt» og i «tidens formspråk». Det politiske flertallet anser åpenbart at det er viktigere for byen vår å følge de rådende arkitektoniske moter enn å verne Midtbyens særegne historiske egenart. Man forsøker kanskje til en viss grad å utnytte midtbyplanens ordlyd, men man bryter rutinemessig med dens hensikt. Dagens praksis kontrasterer (som det heter) derfor med midtbyplanens klare målsettinger på vesentlige punkter.
Et relativt mildt eksempel er nybygget på branntomta i Nordre gate. Nybygget har mange gode egenskaper og fungerer åpenbart bra, men det har en arkitektonisk form i sterk kontrast til tidligere bebyggelse. Bruddene med midtbyplanens byggehøyder er som vanlig rettferdiggjort med henvisning til høyere bygg som allerede fantes i kvartalet. Men det ble gjort en spesiell vri i argumentasjonen: midtbyplanens krav om «å beholde Trondheims karakter som treby» ble utlagt som et krav om valg av byggemateriale, og ikke som et krav til formspråk og visuelt uttrykk. Med denne kreative fortolkningen har man vridd midtbyplanens hensikt 180 grader. Man påberoper seg midtbyplanen som begrunnelse for en utbyggingspraksis stikk i strid med midtbyplanens primære målsetting.
Kreativ fordreining av midtbyplanen innebærer likevel en viss respekt for den. Men i mai vedtok bystyret en plan som ikke lenger later som den er i samsvar med midtbyplanen. Byens høyeste politiske organ ga rett og slett blaffen i hele planen for vern av Midtbyen da man vedtok Sparebankens forslag til nybygg i Søndre gate i sak 79/08. Bruddet med midtbyplanen var her så grovt at rådmannen frarådet det forslaget som til sist ble vedtatt. Prosjektet forlater midtbyplanen fullstendig ved å øke utnyttingsgraden sterkt og ved å overskride tidligere byggehøyder i kvartalet med 10 meter. Et mindretall gikk inn for å redusere gesimshøyden mot Dronningens gate til samme høyde som Britannia Hotell, men selv om dette var blitt vedtatt, ville nybygget fortsatt på en rekke punkter ha vært i åpenbar strid med midtbyplanen.
Nå må det sies at det er mange gode aspekter ved det bygget som Sparebank1 nå har fått klarsignal for – det skulle da også bare mangle når en av byens fremste finansinstitusjoner står bak. Jeg veit ikke om en slik plan kunne blitt vedtatt med en annen byggherre enn den mektige banken, men når bystyret mot fattige 16 stemmer fatter et vedtak som på denne måten fullstendig overkjører midtbyplanen, må vi innse at Midtbyen ikke lenger har noe fungerende planvern.
Knapphullsblomsten er så vissen at den ikke lenger utgjør en pryd for dressen.
Nå er det kanskje ikke en katastrofe om midtbyplanen formelt kasseres. Praksis har jo vist at dens betydning er blitt mindre og mindre. Men det spørsmålet som melder seg er hva vi skal få i stedet.
Situasjonen er åpenbart annerledes idag enn i 1981, og barrikadene fra dengangen er neppe brukbare, men hvis ikke utviklinga av Midtbyen skal bli helt uten styring må vi ha en overordnet plan som kan respekteres og etterleves. Hensikten med en slik overordnet plan er å fastsette helhetlige retningslinjer som skal være styrende for enkeltprosjekter. Arkitektoniske moter og snevre profitthensyn er ikke gode nok retningslinjer for et historisk bysentrum.
Når bystyret i sak etter sak ser bort fra midtbyplanen viser det ikke bare en manglende respekt for den mangehundreårige historie som er nedfelt i Trondheims historiske sentrum, det viser også en manglende styringsvilje hos de folkevalgte.
Det er på tide Trondheim bystyre tar utviklinga i Midtbyen på alvor igjen. Miljøpartiet de Grønne vil ha en debatt om Midtbyens videre utvikling der de kvalitetene midtbyplanen var ment å forsvare blir trukket fram igjen.
http://www.vindheim.net/
