Flertallet på Stortinget har bedt kommunene om å kjøre en prosess for å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.

Reformprat: Ordførerne Ove Vollan (Rissa) Vibeke Stjern (Åfjord) og Jan Martin Gundersen (Klæbu) i diskusjon om framtidens Stor-Trøndelag under KS vårkonferanse i mai. Kronikkforfatterne fra Fylkesmannens kontor oppfordrer kommunene til å engasjere seg i reformarbeidet. Foto: Morten Antonsen

Dette er viktige diskusjoner som handler om hvordan framtidas Trøndelag bør se ut for å være attraktiv for innbyggerne, ha konkurransekraft og gode velferdstjenester i tiårene som kommer.

Synspunktene på reformen er naturlig nok forskjellige, men kommunene har investert mye arbeid i prosesser rundt kommunereformen.

Kommunene er utfordret til å svare på: Bør kommunen fortsatt stå alene, eller er det best å slå segsammen med en eller flere av sine naboer til en ny kommune? Utgangspunktet er å finne løsninger for å sikre a) gode og likeverdige velferdstjenester, b) helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, c) bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, d) styrka lokaldemokrati.

Det er lett å gå i den grøfta som heter: «Er min kommune sterk nok til å stå alene?» Da overses muligheten for å se en region under ett, der den sterkere part kan bidra til å

løfte de andre. Det hviler et spesielt ansvar på de «sterke» kommunene, og det er viktig å finne løsninger som kommer innbyggerne i hele regionen til gode, ikke bare innenfor egne kommunegrenser.

Regjeringen har lagt en tidsplan for framdriften av reformen, som stortingsflertallet har bekreftet. For å kunne legge fram forslag om kommunestrukturen våren 2017, har regjeringen bedt kommunene fatte vedtak om mulig sammenslåing innen sommeren 2016.

Fylkesmannen skal bidra til gode prosesser, og har sammen med kommunene og KS foreslått en framdrift i fylket som skal sikre at kommunepolitikerne har et best mulig beslutningsgrunnlag på plass. Innbyggerne vil være opptatt av å få så klare svar som mulig på hvordan en ny kommune kan se ut og hva som skjer med lokalmiljøet. Derfor er det viktig at kommunestyrene legger fram kunnskap og informasjon, og tidlig avklarer hvilke naboer

de vil starte samtaler eller forhandlinger om hvordan en eventuell ny felles kommune vil se ut.

Man kan ikke utrede seg fram

til alle svar. Fylkesmannen er opptatt av at kun gjennom

gode prosesser i og mellom kommunene kan det utvikles tillit, eierskap og felles engasjement for felles framtidig utvikling.

Status per 1. juli viser at kommunene i Sør-Trøndelag har tatt tak i arbeidet på en god måte. Kommunene har valgt geografiske samarbeidsretninger de mener er aktuelle, og kunnskapsgrunnlag utvikles. Noen kommuner har vedtatt intensjoner om sammenslåing (Ørland og Bjugn, Rissa og Leksvik).

Mye er forandret siden endringene i kommunestrukturen for 50 år siden. Flere og mer spesialiserte oppgaver stiller, sammen med økte forventninger fra innbyggere og næringsliv, store krav til kommunene om sterke fagmiljø. profesjonalitet og kompetanse. Bedre samferdsel og mer pendling påvirker hva som er hverdagsregioner (arbeid, handel, fritid).

Folketallet endres. For noen går det sterkt opp, og blant annet trondheimsområdet utfordres på areal og løsninger for samferdsel. For andre går folketallet mye ned slik at bærekraften utfordres.

Alderssammensetningen er i endring og eldrebølgen vil medføre økte utgifter til pensjon, pleie og omsorg som kan bli krevende for offentlige budsjetter. For å rekruttere nok arbeidskraft må kommunene være gode arbeidsgivere, og det må være attraktivt å bo.

Teknologi endrer måten vi er i kontakt med kommunen på, og framtidens kommunehus vil i stor grad være digitalt.

Samfunnsendringene skaper omstillingsbehov og sårbarhet, og har ført til at kommunene

i dag samarbeider i stor utstrekning. Bildet av hva det

vil si å være egen kommune framover bør imidlertid ikke ta utgangspunkt i dagen i dag, men hvordan kommunen skal kunne løse sine oppgaver også om 20-30 år. Sentrale spørsmål som bør drøftes er blant annet:

Hvor godt klarer kommunen

å stå alene i et 20-30 års perspektiv?

Hvilke forventninger har innbyggerne til tjenestene?

Hvordan skal kommunen ha kapasitet, kompetanse og fagmiljø til å løse innbyggernes behov for velferd og rettssikkerhet?

Over 20000 dagpendler mellom nabokommunene

og Trondheim. Hva er naturlige hverdagsregioner der innbyggere og nærlingsliv daglig beveger seg?

Hvordan skape attraktive samfunn som møter behovene for å koordinere arealbruk, transport og næringsutvikling?

Hvor omfattende kan interkommunalt samarbeid være før utfordringene ved denen samarbeidsformen er større enn fordelene?

De gode «svarene» (hva enn

de måtte bli) tror vi kommer

etter gode debatter med lokalpolitikere som kan se både

egen kommune og region i sammenheng. Nye politikere i kommunestyrene må raskt sette seg inn i saken og gjøre seg opp sin mening.

Fylkesmannen vil støtte opp under kommunenes prosesser videre. Rammene fra Stortinget om oppgaver, finansiering med videre, er langt på vei klargjort, og også fylkeskommunene er bedt om å starte samtaler med tanke på mulig sammenslåing. Trøndelagsfylkene er allerede godt i gang.

Kommunereformen reiser utfordrende spørsmål, men de er viktig for kommunene og handler aller mest om framtida. Fylkesmannen oppfordrer alle om å engasjere seg, slik at vi samla sett får kommuner som styrker attraktive grender, tettsted og byer i Trøndelag.

Alf-Petter Tenfjord og Frode Rabben, prosjektledere for kommunereformen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag