Adresseavisens kronikk onsdag 3.september 2008

Familien Klemetsen og tabloidpressen

«Boksefamilien» Klemetsen er i disse dager filmaktuelle, med dokumentaren «Blod & Ære». Mange har gjennom denne filmen fått et nytt bilde av familien, og man har spurt seg hvordan et åpenbart feilaktig inntrykk har kunnet feste seg?

Saken oppdateres.

Familien fra Stavanger har figurert i norsk presse i en årrekke. Mest profilert var de i perioden 1989-2001 da sønnen Ole «Lukkøye» var aktiv bokser på elitenivå. Men både før og etter den tid har såvel far som sønn figurert hyppig i spaltene, oftest i den kulørte dags- og ukepresse. Familien har altså opptrådt i media i 20 år. Hva har dette gjort med vår oppfatning av familien Klemetsen? Har tabloidpressen gitt et riktig bilde? Hvem er de egentlig?



Et typisk trekk ved bildet av familien fra Stavanger, er at de er elsket og hatet. Knapt noen i Norge har vært likegyldige til den fargerike Klemetsen-klanen. Undertegnende har i forbindelse med biografien «LUKKØYE» (som er grunnlaget for film-manuset) gjennomgått det meste som er skrevet om familien i norske aviser fra 1986-2001. Et framtredende trekk er at framstillingen av familien Klementens aktiviteter i tabloidpressen er preget av overfladiskhet og forenklinger.







En årsak til dette kan være at familien har vært aktive innen boksing, en sport hvor fagkunnskapen har vært beskjeden blant norske journalister, og som i tillegg av mange blir betraktet som umoralsk. Sporten har relativt sett få tilhengere i Norge, og utøvelsen av den profesjonelle delen av den er forbudt ved lov. Boksing blir nærmest betraktet som noe kriminelt her til lands, og utøvere og ledere sett på med stor skepsis. Mye av dette har man kunnet lese ut av referatene av Ole Klemetsens kamper, både som amatør og som profesjonell. Når det gjelder tabloidenes skildring, er det et påfallende trekk at de er emosjonelle og moraliserende, snarere enn analyserende og stringente. Referatene etterlater seg en undertekst: Folk som driver med boksing kan umulig være moralsk høyverdige mennesker.







Men det handler ikke bare om undertekst. Et eksempel: Etter en av sine utenlandsturer i forbindelse med en bokseturnering, returnerer John og Ole Klemetsen til Sola Lufthavn. Her overleverer John en flaske brennevin til en av sjauerne som han kjenner. Dette er brudd på flyplassbestemmelsene. VG får tak i saken og slår den opp over fire spalter, med bilde, ett og et halvt år etter at hendelsen har funnet sted, under overskriften: Ville smugle sprit. På bildet ser både John og Ole tynget og ulykkelige ut, kanskje ikke så merkelig: Bildet er hentet fra Vestfold Sentralsykeshus tre mnd tidligere, hvor Oles kamerat Ove Jensen holdt på å dø etter en hjerneblødning.



Et opplsag som dette har liten nyhetsverdi, men er derimot godt egnet til å nøre opp under fordommer. Det samme kan sies om avisas forside under OL i Barcelona, hvor Ole deltok og fikk en 5.plass. Da Ole skulle flytte ut av deltagerleiren, tok han med seg en kamerat som fikk låne Johns akkrediteringskort for å hjelpe til med å bære bagasje. Sikkerhetsvaktene reagerte, og Oles kamerat ble satt i arrest i en time. VGs forsideoppslag: LUKKØYE UTVIST AV OL-leiren!



Slik skapes et bilde av uansvarlige og umoralske mennesker.







Dekningen i andre deler av pressen er på flere punkter annerledes; mer saklig og analyserende. En avis som Stavanger Aftenblad henter for eksempel ved flere anledninger inn engelsk ekspertise, når man selv ikke har den, for å analysere Oles og Team Klemetsens innsats i ringen.



En gjenganger i tabloidenes dekning av teamet, er manglende forståelse og toleranse av Klemetsens annerledeshet. John og Ole hadde opp gjennom hele boksekarrieren et svært nært forhold. John var både far og trener. Ole følte seg godt ivaretatt i en sport hvor tillitsforholdet mellom trener og utøver er ekstremt viktig. Med denne modellen oppnådde de oppsiktsvekkende gode resultater, men Norges Bokseforbund ønsket likevel å overta treneransvaret. En overskrift som går igjen i tabloidpressen, også når Ole bokser som proff, er denne: PAPPA MÅ VEKK!







John Klemetsen ble i 1998 klar over at familien er av taterslekt. Taterkulturen er basert på at familiene stadig flytter på seg, og en patriarkalsk struktur er beholdt opp til våre dager, slik en også ser i andre nomadekulturer. John Klemetsen har overtatt dette mønsteret fra sin far Alf, men denne holdt taterbakgrunnen skjult, og den har slik ikke kommet til overflaten før for 10 år siden. En mer åpen, men samtidig kritisk journalistikk kunne ha avdekket interessante aspekter ved denne familiære måten å drive idrett på. Isteden har familien Klemetsen nærmest vært utsatt for en kampanje fordi de ikke har oppført seg som vanlige nordmenn.



Mange har som følge av alt dette trukket den konklusjon at John og Ole Klemetsen er sære, kanskje sågar mindre intelligente, noe Ole også ble spurt om under et portrettprogram på NRK. Programlederen spør Ole direkte om han er dum! Trolig et unikt spørsmål i et portrettprogram.



Familien Klemetsen har opptrådt i mediene, og i særlig grad i tabloidpressen i nærmere 20 år. Under Ole Lukkøyes karriere var man også avhengige av profilering i pressen, innenfor en tv-basert og sirkuspreget sportsgren. Men prisen man har måttet betale, er at det store flertall av Norges befolkning har fått et skjevt og til dels feilaktig inntrykk av hva familien står for og faktisk driver med.







I et større perspektiv kan man hevde at det budskapet som først og fremst kommuniseres gjennom tabloidenes dekning av familien Klemetsen, er at man i Norge skal vokte seg vel for å te seg annerledes enn det store flertallet. Man bør i hvert fall ikke stå åpent fram med sin annerledeshet. Da kan man fort bli dratt inn i tv-studio og spurt hvordan det står til med intelligensen.



I den aktuelle dokumentarfilmen «Blod og Ære» går vi inn i det klemetsenske univers på en annen måte. Vi lar familien selv fortelle sin historie. Kanskje vil flere få et mer nyansert syn på fenomenet Klemetsen etter at de selv har stått fram med sin egen versjon.







hanssen@skrift.no





Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?