På tide å plassere ansvaret

Gjennom fire år som leder av kontrollkomiteen i Trondheim kommune har jeg gått systematisk gjennom kvaliteten på alle tjenesteområdene som leveres til byens innbyggere. De ansatte fortjener anerkjennelse for arbeidet som blir gjort innenfor skole, barnehage, brannvesen og eldreomsorg, bare for å nevne noe av det vide spekteret av tjenester kommunen leverer.

Kontrollkomiteens mandat er å kontrollere om tjenestene er i tråd med lover og regler så vel som bystyrets egne vedtak. I en stor organisasjon som Trondheim kommune vil det alltid være avvik i en eller annen form, og med ulik alvorlighetsgrad. Det er derfor avgjørende å ha evne til å ta lærdom av feilene for å lukke avviket og dermed gi bedre og tryggere tjenester. Det starter med å erkjenne at noe er galt. Gjør man ikke det, er det også lite trolig at man evner å rydde opp.

Dette er et lederansvar. Dersom byens øverste ledelse ikke tar ansvar, hvordan skal vi da forvente at de som er i førstelinje gjør det?

Et godt eksempel på hvor viktig – og effektfullt - det er at den øverste ledelsen tar ansvar er de såkalte «helselederreisene». Etter avsløringene om at ledere innenfor helseområdet i en årrekke hadde reist verden rundt, i stor grad finansiert av leverandører til det offentlige helsevesenet, sto et samlet bystyre, formannskap og kontrollkomité opp og erkjente problemet, tok tak i det og startet en kulturendring. I dag vil jeg påstå at våre medarbeidere i Trondheim kommune har en større kunnskap og bevissthet rundt etisk regelverk enn noen annen norsk kommune.

Eldreomsorgen har derimot i økende grad bekymret meg gjennom perioden. Dette er et område hvor behovet er økende, og forventningene til kvalitet er høye. Kontrollkomiteen har derfor brukt store ressurser på å gå grundig til verks for å se om kvaliteten er i tråd med det vi burde forvente. Dessverre har det i sak etter sak blitt avdekket at tilstanden i eldreomsorgen i Trondheim har feil og mangler som går dypere og er mer alvorlig enn jeg hadde forestilt meg.

Den første saken vi fikk på bordet var Trondheim kommunes mer enn 26000 brudd på arbeidsmiljøloven i løpet av en kort periode. Deler av dette var alvorlige brudd som klart kunne gå utover pasientenes sikkerhet. Et annet eksempel som rammer de eldres sikkerhet er omfattende brudd på rutiner i medisinhåndteringen.

Kommunaldirektøren for helse uttalte til kontrollkomiteen at disse avvikene i ytterste konsekvens kunne føre til dødsfall. Rutinene har nå heldigvis blitt vesentlig forbedret, slik at vi kan føle oss langt tryggere på at medisin blir forsvarlig oppbevart, og riktig medisin tildelt riktig person.

I fjor høst ble det avdekket alvorlig rutinesvikt i forbindelse med pasienter som utskrives fra St. Olavs Hospital og overført til Trondheim kommunes omsorg. Sjelden har jeg opplevd så sterke eksempler på at enkeltmennesker har måtte lide for at rutinene har sviktet. Ett av tilfellene som ble beskrevet var en person som ble sittende hjemme i sin egen avføring et helt døgn, før hjemmetjenesten ble varslet. Et av de groveste eksemplene er en pasient som døde kort tid etter utskriving fra sykehuset, like etter å ha ankommet et av byens sykehjem. Legen ved sykehjemmet valgte å politianmelde forholdet.

I tillegg til alle disse eksemplene har revisjonen på oppdrag fra kontrollkomiteen blant annet avdekket ulovlig bruk av tvang, ufrivillig plassering på dobbeltrom, underrapportering av avvik, dårlig renhold, sensitive personopplysninger på avveie og manglende innhenting av samtykkekompetanse, for å nevne noe.

Til tross for disse store utfordringene i kvaliteten, valgte Rita Ottervik og Arbeiderpartiet å la politisk ideologi vinne over sunn fornuft da de la ned to av byens beste sykehjem. Fordi de ansatte tilfeldigvis var ansatt i et privat selskap. Både de ansatte og eldre som bodde ved disse sykehjemmene var godt fornøyd med tilbudet de fikk. Et tilbud som Arbeiderpartiet frarøvet dem i sin ideologiske maktdemonstrasjon.

Vi bør slippe flere krefter til for å løse de enorme utfordringene byen står overfor, fremfor å skyve dem fra oss. Det være seg offentlige, private eller frivillige. Forslag fra Høyre til nye måter å forvalte bygg på, så vel som bruk av alternative turnuser ved byens sykehjem blitt blankt avvist av Arbeiderpartiet. Med de massive utfordringene som har blitt avdekket de siste årene fortjener byen en ledelse som tør å gi nye løsninger en sjanse.

Behovet for å rydde opp i eldreomsorgen i Trondheim er betydelig. Det finnes ingen mirakelkur som gjør at vi over natten klarer å innfri alle forventningene til eldre og deres familier. Men det starter med at den politiske ledelsen erkjenner omfattende og alvorlig svikt i kvaliteten i eldreomsorgen, og tar et politisk ansvar.

For alle de ansatte som hver eneste dag gjør sitt ytterste for å møte økende forventninger, må det fremstå som underlig når Arbeiderpartiets topper, som har styrt byen de siste tolv årene, heller skyver ansvaret over på andre. Ansvaret dyttes over på de ansatte, på regjeringen ja til og med på opposisjonen.

Det er på høy tid å plassere det politiske ansvaret for manglene i eldreomsorgen i byen der det hører hjemme.