Færre og større kommuner er svaret, men hva er målet med kommunereformen?

Kronikkforfatteren tror ikke fagkompetansen i de tjenestene som ytes på sykehjem og barnehager i dag automatisk bedre om kommunene slår seg sammen. Foto: VEGARD EGGEN

Dette spørsmålet stilte jeg i en kronikk for snart ett år siden, og fikk mange kommentarer, men få svar. Det har selvsagt vært mulig å følge med hva som har kommet fram både fra ekspertutvalg og kommunalminister siste høst og vinter, og kommunalminister Jan Tore Sanner har vært klar og ryddig når det gjelder å prøve å få oss andre til å forstå hva som skulle være målet med reformen.

Men Sanner rekker ikke å gjøre dette alene, og når han må sende andre så blir det fort uklart. Statssekretær Anne Karin Olli hadde oppgaven da KS inviterte alle kommunene i Nord Trøndelag til Tingvoll hotell 9.april, men hun skapte bare forvirring. Det gir heller ingen autoritet hos statens representant når hun blir sendt til Nord Trøndelag for å informere om kommunereformen og ikke vet hva en samkommune er.

Slik jeg nå har forstått Sanner så er målene med kommunereformen: a) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne b) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling c) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og d) Styrket lokaldemokrati.

Selv om økonomi ikke er ett av målene, legges det 11-12 millioner kroner pr. kommune i gulrot-potten for å stimulere til sammenslåing av kommuner. I tillegg sparer man inn godtgjørelse til en ordfører for hver kommune som blir sammenslått, samt lønn til en rådmann for hver kommune som blir sammenslått. Og kanskje også noen innsparinger på resten av det administrative topplederskiktet og på færre politikere totalt? Men her vil nok mye av «vinningen gå opp i spinningen» fordi det fortsatt trengs ledelse og ledere for å sikre at målene i reformen blir nådd.

Jo, vi er i gang ut fra disse målene. Lierne kommune har tatt del i fem utredningsalternativer, og lagt bort to av disse av forskjellige årsaker. Det gjenstår tre alternativer som det jobbes videre med i litt ulike men konstruktive prosesser. Det er ikke unaturlig, sågar svært naturlig, at kommunereformen blir en viktig del av kommunestyrevalgkampen i august/september 2015. Slik tenkte nok også statsminister Erna Solberg, da hun brukte en helg i Bergen for å hjelpe ordføreren der til gjenvalg.

I Aftenposten bidrar også hun til å skape mer forvirring. Nå er 400 kommuner blitt et mål for statsministeren, dvs. at 50 kommuner må slå seg sammen. Dette er i beste fall målbart, selv om det ikke henger sammen med de målene som ble satt i fjor. Videre sier hun at kommunene må ha en viss størrelse for å ha kompetansen som skal til for gi et ansvarlig tilbud. Og forteller oss at det ikke lenger er kommunale gamlehjem, men sykehjem der mange av pasientene er dårlige. Samt at barnehagene ikke lenger er et oppbevaringssted for de små mens foreldrene er på jobb, men et sted for utvikling og pedagogiske tilbud. Jeg kan berolige statsministeren med at dette vet alle rådmenn i de kommunene som i dag ikke har den størrelse som statsministeren ønsker seg.

Blir det automatisk mer fagkompetanse i de tjenestene som ytes på sykehjem og barnehager om kommunene slår seg sammen? Da må det i så fall til en sammenslåing av sykehjem og barnehager, og da kan det fort bli langt for foreldre å kjøre sine barn til en større barnehage, som for mange da vil bli lengre unna hjemmet enn i dag.

I tillegg er det en rekke objektive undersøkelser som viser at både kvantiteten og kvaliteten på barnehagelærere og sykepleiere er bedre i små kommuner enn i store kommuner. Jeg ber derfor statsministeren om å sette noen av sine mange rådgivere ved statsministerens kontor, samt Utdanningsdirektorat og Helsedirektorat for å bevise de påstander som fremmes i Aftenposten om at små kommuner ikke har kompetansen til å gi innbyggerne et ansvarlig tilbud. For å forenkle oppgaven kan den spisses til å:

A. Sammenlikne kvantitet på sykepleiedekningen ved sykehjemmene (kommunale og private) og kvalitet på sykepleierne i Lierne og Høylandet kommuner, med Oslo og Trondheim kommuner.

B. Sammenlikne kvantitet på barnehagelærerdekningen ved barnehagene (kommunale og private) og kvalitet på barnehagelærerne i Lierne og Høylandet kommuner, med Oslo og Stavanger kommuner..

Skal reformen komme i land på et godt vis, så må det være saklig og riktig informasjon på alle nivå, fra statsministeren og til hver enkelt lokalpolitiker som skal stemme på den løsningen de tror er best for innbyggerne i sin kommune. Utdypningen fra statsministeren på oppgaven ovenfor imøtesees. Ikke akkurat med spenning, for jeg vet nok svaret, men svaret vil være viktig for de som leser Aftenposten og/eller stoler på at statsministeren gir pålitelig informasjon.