Støy og livskvalitet

Vi lever alle med mye unødig bråk og ulyd. For mange er det en plage som reduserer deres livskvalitet. Jeg kan selv skrive under på dette. I flere år deltok jeg i en gruppe fra borettslaget på Risvollan som forsøkte å få kommunen og veivesenet i tale, for å få redusert støyen fra en stadig mer trafikkert vei, men uten hell. Mange beboere i området er utålmodige, med god grunn, og dette viser at engasjementet omkring støy er stort i Trondheim. Å få redusert støyen er en viktig sak, som vil gi økt livskvalitet for mange av byens borgere.

Hva som er støy er imidlertid omdiskutert og subjektivt. Det som en person mener er gromlyd kan være ulyd for en annen. For noen år siden var det en rettssak i London der en nabo ble anmeldt for konstant å ha spilt en sang av Whitney Houston, om og om igjen, i dagevis. Å høre henne synge «I will always love you» noen ganger var bare fint, men etter hvert ble det et mareritt. I retten fikk saksøkeren støtte av samtlige dommere, og naboen ble dømt.

Noe annet er opplevelsen av støynivå, og hvilket støynivå som er akseptabelt. Her er det stor forskjell på den subjektive opplevelsen til en beboer som plages av bråket fra en vei utenfor stuevinduet, og kommunens og veivesenets nivåer for hva som må være akseptabelt støynivå i nærmiljøet.

Likevel er det ikke tvil om at dette er et problem. Plagsom øresus rammer hver femte nordmann, kunne Dagbladet melde for en tid siden, og problemet er økende. Hverdagsstøyen har skylda. Dette er mer enn et individuelt problem for den som plages av tinnitus. Når nærmere en halv million mennesker plages av øresus hver dag, er dette også et samfunnsproblem. At mange har et for høyt blodtrykk på grunn av hverdagsstøy fra gater og veier er også bevist, og dette understreker at dette problemet gjelder mange også i vår kommune.

Nå var det ikke alltid bedre før. I senere år har mange forskere fra forskjellige fagfelt forsøkt å rekonstruere gamle lydmiljøer, og spesielt i storbyene var det trolig mer støy for hundre år siden enn i dag. Selv om det er flere biler enn hest-og-kjerrer, var kombinasjonen av jernbeslåtte hjul og brostein ikke hyggelig for ørene. I industrien eller i håndverksbedrifter hadde man heller ikke øreklokker og slikt som lindret støyen, så det var i noen tilfeller enda verre før. Dessuten jobbet håndverkere hjemme før i tiden, og var ikke alltid hyggelige naboer. Den først naboklagen på støy til rettsvesenet i England kom da også så tidlig som på 1300-tallet.

Første gang noen går rettens vei med en klage om støy skjer i London i 1378. Naboene til en håndverker som lagde rustninger utnyttet en ny juridisk mulighet, og sendte klagen gjennom rettssystemet. Sakspapirene er i hovedsak gått tapt, så vi vet ikke hvordan saken gikk, men det vi vet er at støyen var plagsom, så plagsom at så fort loven tillot det, gikk noen rettens vei for å forsøke å få fred og ro.

Mye er annerledes i dag. Dette forhindrer imidlertid ikke at arbeidet med å redusere menneskeskapt støy er viktig og akutt. Det trengs mer fokus på hva støy gjør med oss og våre nærmiljøer. Hva kan vi selv gjøre for å bedre situasjonen, både for oss selv og for andre? Hvordan kan boligbygging ta dette i betraktning i større grad i framtiden? Hva må kommune, veivesen og staten prioritere i framtiden for at livskvaliteten til mange skal bli bedre? Her er bevissthet om den akustiske dimensjonen ved våre liv helt avgjørende.

Den største moderne støykilden er bilen. Det er privatbilisme og transport som er den største kilden til støy i dag. Det er et paradoks i det moderne samfunnet at de som fyker rundt i biler og motorsykler ofte opplever en frihet, som samtidig innskrenker friheten til den som sitter i sitt hjem og vil oppleve et minimum av støy og en mer stillferdig stund i sofakroken. Den enes frihet er den andres ufrihet. Støyskjerming må dermed prioriteres, og man må arbeide for å finne ulike løsninger på en økende støyplage for mange.

For lite gjøres med dette problemet i dag. Også i Trondheim er dette et område som må prioriteres, og der noe må gjøres snart. Selv om kommunen tar dette alvorlig trengs et økt fokus på støyproblemer og støyskjerming. I vår grønne by er biltrafikk en vesentlig støyplage, og på mange steder minsker det menneskers livskvalitet kraftig.

Mange på Risvollan er utålmodige. Borettslaget vil gjøre noe, men har svært begrenset handlefrihet. Kommunen og veivesenet arbeider sakte. For sakte. Årene går uten noen endringer til det positive. En større plan for støyreduksjon og støyskjerming må utarbeides, og en større bevissthet om disse spørsmålene er nødvendig. På alle nivåer i samfunnet. Og deretter må noe gjøres. Før enda flere rammes av tinnitus, og enda flere opplever helseplager på grunn av støy.

Vi tenker ikke så mye på lyd. Bortsett fra når det blir en plage. Lyd kan også forurense og ødelegge. Det er en forurensning vi kan gjøre noe med, og som kommunen må prioritere. For borgernes skyld.