Oppdrettsnæringen masseproduserer lakselus som igjen dreper villfisk i våre fjorder.
Mer oppdrett fører til enda mer luseproduksjon, som igjen gir massiv økning i kjemikaliebruken for å fjerne lus. Resultatet er at lusa utvikler resistens, og kjemikaliene sprer seg ut i fjordene våre. Hvor langt er fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) villig til å slippe oppdrettsnæringen uten å ta ansvar for den enorme miljøbelastning?
Lakselus er en parasitt som finnes naturlig i fjorder og kystnære farvann. De siste årene har bestanden av lakselus økt i et skremmende omfang på grunn av oppdrettsnæringens voldsomme vekst. Nylig har Mattilsynet pålagt nedslakting av 3,7 millioner laks i fem anlegg på Mørekysten. I tillegg har ti anlegg i Nord-Trøndelag fått pålegg om utslakting på grunn av store lakselus-problemer. Lakselus er nå en så stor miljøtrussel at den mange steder truer bestandene av villaks og sjøørret. I juni kom det tall som viste kraftig økning av lakselus langs norskekysten. Økningen skyldes gunstige miljøforhold, og ikke minst den økende mengden vertsfisk som finnes i stadig flere oppdrettsanlegg. Lusa holder seg ikke inne i åpne laksemerder, men sprer seg ut i fjordene og vil derfor også skade og drepe villaks og sjøørret. Dette er et stort miljøproblem som oppdrettsnæringen påfører norsk kystnatur og villfisk, og som bare øker i omfang.
Voksen laks og sjøørret dør hvis de får for mange lus på seg. Fiskene påføres kjøttskader, får dårligere vekst, forstyrrelse i saltbalansen og fisken blir mer utsatt for sykdom og soppinfeksjoner, og blir enklere bytte for andre dyr. Særlig utsatt er utvandrende ungfisk (smolt) fra elvene om våren og forsommeren. De må svømme gjennom tette belter med lus, som er produsert i oppdrettsanlegg i fjordene, på sin vei ut mot havet. Enkelte undersøkelser har vist en dødelighet av smolt på 80–90 prosent på grunn av lus. Da blir det lite villfisk igjen. Lus er også en viktig tapsårsak i oppdrettsnæringen. Det er estimert årlig tap på minst 500 millioner kroner i oppdrettsnæringen på grunn av kjemikaliebehandling og ekstraarbeid ved avlusing, vekttap på grunn av stress og av at fisk dør.
Likevel tillater fiskerimyndighetene stadig mer oppdrett av tamlaks i fjordene våre. Tidligere i år ga fiskeriminister Aspaker tillatelse til fem prosent volumøkning, dog med noe strengere lusekrav enn tidligere. Likevel var lusekravet dobbelt så høyt som det hun selv forespeilte for ett år siden! Forskning viser en direkte sammenheng mellom antall laks i åpne oppdrettsmerder og eksplosjon i lusebestanden. Mer oppdrettslaks gir mer lakselus. Mer lakselus gir kraftigere kjemikaliebruk for å forsøke å kvitte seg med lusa. Bare på to år er kjemikaliebruken tidoblet! Resultatet er todelt: 1. Lusa utvikler økt resistens mot kjemikaliene, til og med multiresistens mot ulike typer kjemikalier. 2. Ny forskning viser at kjemikaliene sprer seg mye lenger ut i fjordene enn tidligere antatt. Lusekjemikalier er nå påvist i blåskjell nesten fem kilometer unna behandlingsstedet. Forskerne er bekymret for kjemikalienes virkning på annet liv i fjorden, og det er blant annet frykt for at de kan påvirke nervesystemene hos andre organismer. Dette er en annen dramatisk side av lusekrisa som oppdrettsnæringa og fiskeriministeren har et hovedansvar for.
Det er dårlig miljøpolitikk å helle mer bensin på bålet. Enda flere oppdrettskonsesjoner er svært dårlig nytt for sårbare villaks- og sjøørretbestander. Det er krise for villfisken og uansvarlig av fiskeriminister Aspaker og næringen at de ikke tar miljøproblemene på alvor. Det er langt fra nok å ha et tak på antall lus per fisk i merdene. Det må også settes et øvre tak på kjemikaliebruken i anleggene og hvordan behandlingene gjennomføres slik at kjemikaliene ikke spres ut i naturen. Det viktigste er likevel å redusere volumet av fisk i oppdrettsindustrien inntil luseproblemet er under kontroll. Allerede i 2011 sa Riksrevisjon at: «Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt».
Dagens situasjon er uholdbar for ville laksefisker, fjorder og kystnære økosystemer, og den er uholdbar for næringas miljørykte. Lusa dreper villfisk og vi kjenner ikke konsekvensene av lusekjemikalienes virkning på det øvrige biologiske mangfoldet. Derfor er det særlig alvorlig at myndighetene ikke tar luseproblemet mer på alvor. Nå er vi langt på overtid, og ansvarlige myndigheter må ta akutt affære. Det er livet i våre fjorder og elver som ligger i potten, Aspaker!