Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Erstatning til barnevernsbarn

  •   TORBJØRN BOLSTAD . Høgskolelektor, Avdeling for helse- og sosialfag, HiST

Adresseavisens kronikk fredag 3.oktober 2008

Erstatning til barnevernsbarn

Flere media har den siste tiden satt fokus på erstatning/oppreisning for barnevernsbarn. Hvem får? Hvem får ikke?
Leses nå:

Kronikk mandag 26. januar 2015

To år med offentlig ambulanse

Ambulanse Midt-Norge HF ble stiftet som et midlertidig foretak for å ivareta etablering og drift av ambulansetjenesten i 2013 og 2014.

Kronikk lørdag 24. januar 2015

Kunnskapsløs ytringsfrihet?

Vi konkurrerer om å være flinkest i å forsvare ytringsfriheten. Et samfunnsfag plassert i skyggen i lærerutdanning og skole kan bidra til at en ny generasjon er usikker på hva de skal bruke ytringsfriheten til, utover å sparke fremmede i hjertet med mest mulig støtende tegninger.

Kronikk fredag 23. januar 2015

Hvorfor grunnforskning er viktig

Det har vært et godt år for norsk forskning, ikke minst fordi NTNU har fått en nobelpris.

Kronikk torsdag 22. januar 2015

Leve Toten, f**n i Norge

I et system der det meste kan ankes nesten i det uendelige er det behov for gjennomskjæringsevne og -vilje. Alle tenker på seg, bare jeg tenker på meg….

Kronikk onsdag 21. januar 2015

Dugnadsånden og erkebiskop Øystein

«Grunnlovsjubileet ble brakt i havn på en særdeles god måte fordi man baserte det på den norske dugnadsånden», hevdet stortingspresident Olemic Thommesen da jubileet offisielt ble avsluttet like før jul.

Kronikk tirsdag 20. januar 2015

Barn i nød kan ikke vente

Vi liker å tro at vi gjør det riktige om vi ser barn som ikke har det bra. Allikevel ser vi gangpå gang at barn sviktes på grunn av manglende handlekraft hos dem som kan hjelpe.

Kronikk mandag 19. januar 2015

Vær redd,men modig

Etter drapene på medarbeiderne i satiremagasinet «Charlie Hebdo» i Paris uttaler politikere, redaktører og andre seg. Men appellene setter krav til vanlige menneskers normale følelser som er meningsløse.

Kronikk lørdag 17. januar 2015

Hva er det med tallet 6?

Kan arbeidet til nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser gi økt mening til arbeidet med å løse gåtene om kroppslig balanse?

Kronikk fredag 16. januar 2015

Muligheter og farer med et gigant-NTNU

I lys av strukturendringene som departementet har satt i gang innen høyere utdanning, ligger det kanskje an til en større omkalfatring av utdanningsinstitusjonene i landet.

Kronikk mandag 12. januar 2015

Sol og vind vil bli lønnsomt

Det er en spennende periode som står foran fornybarbransjen. Klimapolitikken vil i løpet av et par tiår endre hele vår industri.

Kronikk torsdag 15. januar 2015

NTNU i SAKSa

SAKS står for Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon og Sammenslåing, og er betegnelsen på en departementsinitiert prosess i arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.

Kronikk onsdag 14. januar 2015

Frykter for lokal-demokratiet

Kommunereformen kan ende i mer statlig styring og flere kommunale samarbeidsorgan.

Kronikk tirsdag 13. januar 2015

Bygg de beste først

Solberg-regjeringens statsbudsjett inneholdt en rekordhøy satsing på veg og samferdsel. I moderne tid har man aldri tidligere brukt så mye penger på nye veger.

Kronikk fredag 9. januar 2015

Sammen for et sterkere Trøndelag

Målet er et sterkere Trøndelag – ikke et mer splittet. Derfor er byfylker en særdeles dårlig ide.

Kronikk torsdag 8. januar 2015

En toppstyrt krise

Taperne etter at det nå er avgjort at Sykehuset for Nordmøre og Romsdal vil bli bygget ved Molde er innbyggerne i Møre og Romsdal.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Adresseavisen retter søkelyset mot ulike sider ved oppreisningsordningen generelt og Levanger kommune sin sak spesielt. Mediainnslagene reiser viktige og utfordrende problemstillinger knyttet til organisering av oppreisningsordningene og hvem som får og hvem som ikke får. Min hensikt er å kaste litt mer lys over dette.



På slutten av 1900-tallet kom det fram at barn i barnehjem og spesialskoler for atferdsvanskelig hadde blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Det ble gjennomført granskinger i de største byene. Barne- og familiedepartementet utførte i 2003 en nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner. De kommunale granskingene og den nasjonale kartleggingen viste at det var en massiv forekomst av omsorgsvikt og fysiske og seksuelle overgrep på institusjoner hvor barnevernet hadde plassert barn.

Med bakgrunn i St.meld. nr 24 (2004-2005) «Erstatningsordninger for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar» vedtok Stortinget å gjøre tilpasninger i Stortingets billighetserstatning for disse gruppene samt for de barn som var plassert i fosterhjem. Øvre beløpsgrense for Stortingets billighets- erstatning for nevnte grupper ble fastsatt til 300 000 kroner. Tildeling etter Stortingets billighetserstatning er aktuell i de tilfeller der det ikke foreligger rettslig grunnlag for erstatningsansvar. Samlet utbetaling ved utgangen av 2007 var 45 millioner.



I St.meld. 24 (2004-2005) ble det også sagt at det var opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de ville stille seg til krav om kommunal gransking og/eller erstatning. Kommunene måtte selv bære ansvaret for de eventuelle økonomiske kostnadene. På samme måte som Stortingets billighetserstatningsordning, er kommunenes oppreisningsordning enmoralsk og «ikke-juridisk» erstatningsordning. Kommunene tar et moralsk ansvar for urett som er begått,og de ønsker ågi en uforbeholden unnskyldning for overgrep og omsorgssvikt som barn og unge ble utsatt for mens de var under barnevernets omsorg. Oppreisningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. Fram til i dag har 59 kommuner vedtatt en oppreisningsordning. Kun få av disse kommunene har utført granskinger på forhånd. Kommunene vedtar sine egne vedtekter. Dette skaper ulikheter mellom kommuner.



Eksempel: I følge Trondheim kommunes vedtekter kan personer som var plassert i barnehjem, skolehjem (spesialskole for atferdsvanskelige, forfatters tilf.) og fosterhjem av Trondheim kommune, søke og evt. innvilges økonomisk oppreisning. I følge vedtekten til Kristiansund kommune kan kun personer som var plassert i barnehjem i Kristiansund kommune søke om og evt. innvilges økonomisk oppreisning. Altså: Barn plassert av Kristiansund kommune i barnehjem utenfor Kristiansund, i spesialskoler og fosterhjem og som var utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt kommer ikke inn under oppreisningsordningen. Dersom disse barna hadde blitt plassert av Trondheim kommune hadde de kommet inn under oppreisningsordningen. Det er også variasjoner mellom kommuner når det gjelder andre vilkår i vedtektene og nivå på oppreisningsbeløp. De fleste kommunale vedtektene hjemler oppreisningsbeløp på fire nivå fra 150 000 til 750 000. Det er også kommuner som bare har to nivå: 100 000 og 300 000. Det er også opp til den enkelte kommune å avgjøre om tildelt statlig billighetserstatning skal gi avkorting i kommunal tildelt oppreisning og hvilke konsekvenser oppreisning har for økonomisk sosialhjelp. Helt avgjørende er det altså å ha vært i rett kommune på rett tidspunkt/plasseringstidspunkt.



Trondheim kommune hadde pr. 30.juni 2008 mottatt 256 søknader, behandlet og fattet vedtak i 148 saker. Samlet oppreisningsbeløp pr 30. juni 2008 var i overkant av 92 millioner. Utbetalingene har nå kommet over 100 millioner. Det totale oppreisningsbeløpet for Trondheim kommune kan passere 150 millioner. For hele landet er det til nå utbetalt ca 750 millioner. Ennå ligger mange ubehandlete søknader. De kommunale oppreisningsordningen fanger opp langt flere søkere enn Stortingets billighetserstatning, og de fleste kommunale ordningene har et betydelig høyere beløp til utbetaling pr person enn staten.



Er målet nådd?

Formålet med både Stortingets billighetserstatning og kommunens oppreisningsordning var gjennom et økonomisk vederlag å ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til de som hadde vært utsatt for uverdige omsorgsforhold og overgrep. Om dette har lyktes vet vi lite om. Mange barn plassert av det offentlige og som har opplevd uverdige omsorgsforhold og overgrep får ingen kommunal oppreisning, da de faller utenfor de etablerte ordninger. De kan enten ha blitt plassert av barnevernet i en kommune som ikke har opprettet en oppreisningsordning, eller at vedtektene i kommunen ikke innbefatter det omsorgstilbudet kommunen plassert de i. Ingen kommunale vedtekter så langt har innbefattet barn som kommunene plasserte i andre spesialskoler enn spesialskoler for atferdsvanskelige. Det finnes omfattende dokumentasjon på omsorgssvikt og overgrep blant annet i spesialskoler for evneveike og spesialskoler for døve. Her har blant annet Levanger kommune en utfordring.



Godt er det imidlertid at tidligere barnevernsbarn i flere intervju har gitt uttrykk for tilfredshet over at de, gjennom granskinger og oppreisningsordninger, har fått anerkjent sin opplevelse og at deres historier har blitt trodd. Det har hatt betydning for deres selvfølelse å få aksept for at det er blitt begått urett mot dem. En lekse det offentlige bør lære av dette er at forsømmelser ovenfor barn kan og bør svi på pungen.



torbjorn.bolstad@hist.no

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus