Endret: 21.01.2009 kl. 10:39
Bygg- og anleggsnæringen er en av de viktigste bidragsyterne til den sosiale og økonomiske utviklingen i alle land. Dette tenker vi svært ofte ikke over, og bygninger og infrastruktur kan synes å være noe som «bare er der». Sikring av en bærekraftig utvikling, altså at vi ikke bruker mer enn det som tåles, er helt avhengig av det som skjer i denne sektoren. Dette kom klart til uttrykk senest nå i høst ved en stor konferanse i Melbourne, Australia – Sustainable Building 2008.
Enorme verdier
14 % av alle yrkesaktive i dette landet sysselsettes innenfor dette feltet, og den årlige omsetningen er på svimlende 400 milliarder kroner. Dersom vi beregner verdien av de bygninger og den infrastukturen vi har i samfunnet vårt, snakker vi om verdier på minst 5000 milliarder kroner, og bygninger utgjør den største delen av dette. Det tilsvarer for tiden ca. 5 statsbudsjett eller 2,5 ganger Statens Pensjonsfond – utland. Verdien av det vi har bygd er antatt å utgjøre 2/3 av vår samlede realkapital. Et annet mål på betydningen av bygg- og anleggsektoren er begrepet «40 %-sektoren». Her brukes nær 40 % av alle materialressurser og 40 % av all produsert energi. Videre fører den til 40 % av alt avfall til deponi og 40 % av alle menneskeskapte klimagasser. Greier en å gjøre betydelige endringer her, vil det ha enorm betydning for om samfunnet får en bærekraftig utvikling.
Klimaendringer og finanskrise
Sir Nicolas Stern – leder av UK Government Economic Service og tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, har i rapporten The Economics of Climate Change vist at vi må klare å takle klimautfordringene dersom vi fortsatt skal ha et grunnlag for økonomisk vekst. Gjør vi ikke dette, vil vi stå overfor en økonomisk krise mye verre enn i 1930-årene. Hans resept er veldig enkel. Hver gang vi bygger nytt, driver vedlikehold eller reparerer, må vi bruke det til enhver tid mest miljøvennlige alternativet. Dette vil føre til en kostnadsøkning på 3-5 %. Men klarer vi å takle klimautfordringene, har Stern beregnet en gevinst på 4-20 ganger BNP i 2100.
Hva kan bidrar?
Det pågår mye arbeid internasjonalt for å utvikle og forvalte bygninger, infrastruktur og det bygde miljøet på en mer bærekraftig måte. En rekke land har etablert omfattende nasjonale program, og mange storbyer satser på å utvikle mer bærekraftige miljø. Fram mot 2025 skal Londons bygninger, transport, energiforsyning, vann og avfall være i tråd med det omgivelser og klima tåler. I Norge har Miljøverndepartementet startet et samarbeid med de 13 største byene om prosjekter for å utvikle framtidens byer og bymiljø. Hva kreves for at det bygde miljøet kan sies å være bærekraftig? Totalt sett må vi da ta hensyn til alle de tre sidene i bærekraftbegrepet – nemlig miljømessige, økonomiske og sosiale forhold.
Klimaet er i endring. Det betyr her hos oss, mer vind og mer nedbør. Dette må det selvsagt tas hensyn til når vi bygger for framtiden. Samtidig må det bygges slik at vi påvirker miljøet minst mulig gjennom valg av teknologi og materialer. Levetiden på bygg og infrastruktur er svært lang. Derfor får de valg som gjøres nå konsekvenser for de neste hundre år. Mange kommuner sliter i dag med høye kostnader på grunn av dårlige og billige løsninger og manglende vedlikehold. Det må derfor bygges med hensyn på framtidig drift og vedlikehold.
Forskning og utvikling
Det forskes lite på dette store og viktige feltet. Det skyldes blant annet at bygg- og anleggsnæringen i stor grad består av små firma og bedrifter som verken har kompetanse eller ressurser til å satse på dette. Internasjonalt skjer det nå spennende satsinger på forskning og utvikling for mer bærekraftige bygninger og infrastruktur. Canada, Japan, Australia og EU satser betydelig på dette. EU har etablert en såkalt teknologiplattform for BA-sektoren. Her møtes næringen, forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner og myndigheter, og de har utarbeidet en langsiktig plan for satsing på forskning og utvikling fram mot 2030. Og ett av hovedtemaene er nettopp at hele virksomheten skal bli mer bærekraftig.
Ved NTNU har Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi definert Bærekraftig infrastruktur som et langsiktig satsingsområde for forskning. Det er allerede satt i gang en rekke interessante prosjekter, men det trengs mer. Dette må skje i et nært samarbeid mellom forskningsmiljøet, næringen, myndigheter og virkemiddelapparatet for finansiering av forskning.
Finanskrisen til en mulighet
Nå er det viktig å satse på en betydelig utbygging av samfunnets infrastruktur som et tiltak mot økonomisk stagnasjon og tilbakegang. Både den nyvalgte presidenten i USA og myndighetene i Kina har varslet store satsinger på dette de siste ukene. Vår egen regjering har også uttrykt støtte til en slik satsing. Gjennom forskning og utvikling innen BA-sektoren, sikres en bærekraftig samfunnsutvikling. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har bedt om bidrag til å utarbeide en ny Stortingsmelding om forskning i 2009, og Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa har tatt til orde for et eget forskningssenter for å initiere, koordinere og ikke minst styrke forskning og utvikling på dette området. Det vil være en meget god investering for framtiden å få etablert et stort nasjonalt forskningsprogram med nettopp fokus på bærekraft for det bygde miljøet, både bygninger og infrastruktur.
per.hovde@ntnu.no
rolf.bohne@ntnu.no
