Adresseavisens kronikk lørdag 3.januar 2009

Gladnyhetens mulighetsrom

Å lese aviser er en reise i kriser og kriseforståelser om dagen. Den negative spiralen tar seg ikke tid til å svinge seg på tur nedover, den stuper rett ned. Og avisenes grafikere tegner kurvene, eller stupene knall rødt. Karlson på taket ville ha sagt at krigstyper - ja, det er en hverdagslig sak. Kanskje vi skulle lære litt av Karlson i disse tider.

Saken oppdateres.

Karlson er en passe tykk mann i sin beste alder. Han lyger, nasker og flyr rundt i Astrid Lindgrens eventyrverden med en propell på ryggen. Han blåser de fleste innvendinger bort, med frasen; « ja det er en hverdagslig sak».

 

Hva som er hverdagslige saker i nyhetsbildet har endret seg fundamentalt den siste tida. I min jobb snakker jeg ofte med næringsliv og offentlighet om media. Selv om alle daglig leser flere aviser, hører på radio og har tilgang på mange tv-kanaler, så har de ofte forbausende liten innsikt i pressens rolle og samfunnsoppdrag. Mantraet er gjerne, de skriver nå bare negativt uansett. Eller; på trykk ble det noe helt annet enn det jeg mente. Jeg forklarer da om ulike nyhetskriterier, om at en nyhet ikke er at business as usual, men ofte det motsatte av det. En nyhet er noe som ikke er forventet, noe som representerer et brudd på det vanlige, noe som angår mange og som gjerne sier noe om den tida vi er inne i.

 

Og det er dette som gjør at det kanskje nå er tid for gladnyheter. Kåre Valebrokk var sjef i Dagens Næringsliv forrige gang vi hadde økonomisk krise. Hvis det ble for ille med kriser, nedgangstider og spiraler som ikke tok seg tid til å svinge, tok han seg tur på redaksjonens morgenmøte med følgende budskap: - E der ikke noen gladnyheter der ute?

Vi snakker her om samme mann som også har kommet med følgende legendariske uttalelse: «Journalister er de som kommer ned fra fjellet når slaget er over og tar livet av de sårede.» Jeg er selv journalist av utdannelse og kjenner at jeg synes karakteristikken er vel tøff. Mens næringslivets folk, eller kommunens for den del, ofte nikker gjenkjennende når de blir presentert for denne spissformuleringa. Og hvem er vel i lengden uenig med Kåre Valebrokk?

 

Men i dag er altså nedbemanninger, nedgangstider, bråstopp, børsfall og krise en hverdagslig sak. Dersom du er en av de som googler, kan du jo prøve deg på ordet krise. På norske sider får en på 0,24 sekunder over tre millioner treff, og i neste uke er det allerede gamle tall.

Det er ingen tvil om at en del av oss går inn 2009 med større usikkerhet enn på lenge. Samtidig er vi i staten Norge veldig heldig stilt. Vi sitter på mange måter på en grønn gren og håper vi ikke blir av dem som ramler ned hvis trengselen blir for stor.

Gjør det rette og fortell det!Et gammelt munnhell sier, en krise er også en mulighet. En klok næringslivsleder fra kysten sa alltid: Hvilket mulighetsrom har vi her? Hva gjør vi nå? Mange privatpersoner, kommuneledere og bedrifter gjennomfører eller kommer til å gjennomføre en liknende øvelse. Det å ta to skritt tilbake for å få litt bedre utsyn når en skal se framover, er ikke dumt. Det å bruke nye hverdager til å tenke nye tanker, kan gi spennende resultater. Min visjon i mitt arbeid er: Gjør det rette og fortell det. Det gjelder enten det er snakk om å håndtere en krise eller skape blest. Jobben må gjøres før den kan gjøres kjent. Og det å gjøre den kjent, er også en jobb. Alt for mange glemmer å bruke tid på å fortelle om egen aktivitet, egen fortreffelighet, eller egen ide. Det betyr at bedriftens kunder i USA kan ha kunnskap til den lille teknologibedriften, men folk i nabolaget eller i etasjen under, vet lite om alt det spennende som skjer i deres nærområde.

Det er synd fordi kanskje kommer det en dag, der en er avhengig av naboenes velvilje, eller en må ut å søke kunder i andre deler av verden enn der de er i dag.

 

Jeg har tidligere definert en nyhet som brudd på det normale. Dersom det normale i disse dager er unormalt, kan det bane vegen for andre nyheter. Trolig blir det flere Kåre Valebrokker som ønsker seg mer enn krise. Det er grunn til å anta at norske mediebedrifter vil leite hardere etter andre historier. Hvem klarer seg? Hva har de gjort? Hvorfor er ikke krisen mer merkbar? Hva kommer i stedet? Hva skal det satser på nå?

Hva finner vi på nå folkens? Hva gjør vi annerledes når hverdagen endres? Hvordan møter vi utfordringene? Med bekymring, med resignasjon eller med handlekraft?

Uansett trenger vi å høre om alt det som ikke går galt, kanskje til og med går bedre enn før. Her ligger et mulighetsrom, kanskje du vet noen som kan fylle det?

 

«Karlson vrir bare på en knapp som sitter omtrent mitt på Karlsons navle, og vips starter en finurlig liten motor som han har på ryggen. Og så, når motoren har fått nok fart - letter Karlson og svever av sted så fint og verdig som en kontorsjef, om man nå kan tenke seg en kontorsjef med motor på ryggen. En vakker dag kom Karlson flyende inn gjennom vinduet til Lillebror. Siden satte han i gang Lillebrors dampmaskin, for Karlson er verdens beste dampmaskinkjører. Karlson er forresten best i alt, skal man tro han selv. Lillebror tror ham, og lillebror synes at Karlson er best i alt mulig. I det minste er han verdens beste lekekamerat.

Jeg er en vakker, klok og passe tykk mann i min beste alder, sier Karlson.» Kilde: Astridlindgren.se

 

Vi er med på en forestilling, men har billett på galleriet og har lagt igjen briller og høreapparat hjemme. Men, om vi vil det eller ikke. Vi påvirkes av all usikkerhet, alle endringer, selv om mange av oss sitter et stykke unna. La oss få hverdagslige saker som også rommer propeller, tykke menn og galskap. Som rommer nye tanker og humor. Som fyller mulighetsrommet med mer enn krise.

Og skyld ikke på journalistene hvis sakene ikke kommer, noen må fortelle det til dem først.

kjersti@raus-norge.no



§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?