Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Verden kjøpte det norske selvbildet

  •   Sven Egil Omdal, forfatter/journalist
(Foto: Scanpix)

Foto: Scanpix

Kronikk, mandag 2. april 2012

Verden kjøpte det norske selvbildet

Et uskyldsrent Norge ble skutt inn i en annen, kaldere og hardere verden av Behring Breivik, rapporterte verdenspressen. Men hvor riktig var egentlig denne oppfatningen?

Kronikk torsdag 21. august 2014

Oppgjør med antisemittismen

Den 8. juli innledet Israel en ny militær offensiv mot mål på Gazastripen. Formålet er å kneble den militante islamistbevegelsen, Hamas, men resultatet er som alltid en menneskelig tragedie.

Kronikk onsdag 20. august 2014

Satsing i dyphavet

De fleste vet at mer enn 70 prosent av jordas overflate er dekket av hav, men færre kjenner til at 60 prosent av havbunnen ligger dypere enn 2000 m.

Kronikk tirsdag 19. august 2014

Havlandet Norge

Etter å ha brukt mesteparten av mitt arbeidsliv i posisjoner knytta til næringsliv, samfunnsutvikling og forvaltning av kyst- og havrelatert aktivitet har jeg undret meg over alt det jeg gjennom oppvekst og skolegang ikke lærte om Norge!

Kronikk mandag 18. august 2014

Fravær - er det så nøye da?

Et skoleår består av 190 dager. Det betyr at elevene har 175 dager igjen til ferier og andre ikke-skolerelaterte aktiviteter.

Kronikk lørdag 16. august 2014

På vikende front

Flaggermus er pattedyr. Det visste du kanskje. Men at flaggermus fløy rundt allerede for 50 millioner år siden, omtrent når dinosaurene takket for seg, visste du kanskje ikke?

Kronikk fredag 15. august 2014

Lærerstreiken i perspektiv

KS skal ha ros for at de nå signaliserer bevegelse i konflikten med lærerne og det er å håpe at den blir avverget.

Kronikk torsdag 14. august 2018

Kattepotekrigen og Mossekonvensjonen

Riksforsamlingen besluttet med Grunnloven at kongeriket Norge skulle være et fritt, uavhengig og udelelig rike, og valgte den første norske kongen på mange hundre år.

Kronikk onsdag 13. august 2014

Stiklestadarven

I samband med Stiklestaddagene 2014 har noen reist spørsmål om ikke Olav Haraldson var en voldskonge, som ikke fortjener feiring, andre har ment at markeringen av ham både er svulstig og pinlig.

Kronikk tirsdag 12. august 2014

Midtbyens tålegrense

Det pågår en debatt om Midtbyens fremtid, der handelsstandens vilkår og utnyttelsesgrad på tomtene er sentrale tema. At det kommer utspill om at det må tillates mer riving av historisk bebyggelse og større og høyere nybygg gir grunn til bekymring.

Kronikk mandag 11. august 2014

Sionismen bak tragedien

Folk spør, hvordan er det mulig? Hvordan kan Israel vise slik råskap mot folket i Gaza? De bomber skoler, de dreper barn. 80 prosent av de drepte i krigen som startet 8. juli er sivile. Etter min mening er dette desperate handlinger som bare kan forstås i et historisk perspektiv.

Kanskje var det ikke idyllen som sprakk den 22. juli, bare speilet vi har satt opp.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Lenge før psykiaterne slapp inn til Anders Behring Breivik, ble vår nasjonale psyke undersøkt av verdenspressen. Med få unntak kom journalistene til at Norge hadde tapt sin uskyld for alltid.

Unntaket var en kjent brite som skrev at massakren på Utøya ikke sa noe som helst om Norge. Han skal jeg komme tilbake til.

Et omfattende søk i europeiske og amerikanske avisers dekning av terroren viser at ingen formulering gikk oftere igjen enn «tapt uskyld». Naivitet og en rørende egalitær åpenhet var sprengt og skutt i stykker.

«Over hele verden regnes Norge som ett av de fredeligste, lykkeligste og vennligste land som finnes.» Slik innledet tyske «Südwest Presse» en kommentar om det åpne samfunns pris.

Britiske The Observer innledet en lederartikkel med å hevde at «Norge er vant med å betrakte seg selv som det sunneste, rikeste og fredeligste landet i verden».

Men utenfraperspektivet var en illusjon. Reportasjene var forkledde selvdiagnoser, ordene om å «betrakte seg selv» en nøkkelformulering. De utenlandske journalistene valgte samme arbeidsmetode; speilet. Det var ikke utlandets fordommer om Norge som ble formidlet, det var våre egne.

Når journalister arbeider i land hvor vi ikke kjenner språk og kultur, leier vi kombinerte tolker og fiksere. Dette er verdensopinionens mest undervurderte gruppe.

De legger sterke føringer for hvordan en konflikt tolkes, hvilke kilder som brukes og hvilke ord som blir valgt, men er stort sett usynlige.

Da et ukjent og underrapportert land som Norge ble åsted for en verdensnyhet, valgte avisene en variant: Internasjonalt kjente forfattere som Jan Kjærstad, Anne Holt og Jostein Gaarder ble brukt som kulturtolker i intervjuer, mens Jo Nesbø ble bedt om å skrive en artikkel som ble spredt til store aviser på flere kontinent.

I The New York Times og i Folha do Brasil, i spanske El Mundo, i Jyllands-Posten og i tyske Der Spiegel beskrev Nesbø hvordan tiden før 22. juli var «et annet land» der det rådde «overveldende konsensus», og debattene bare dreide seg om hvordan vi best skulle nå de målene som alle fra høyre til venstre var enige om.

«Den norske selvoppfattelsen før 22. juli 2011 var et bilde av en jomfru; natur uberørt av menneskehender, et samfunnsliv ubesudlet av sivilisasjonens sykdommer».

Alle beskrev det egalitære Norge.

Mens Nesbø skildret en sykkeltur med Jens Stoltenberg, tok Jostein Gaarder The Observer med på Bølgen & Moi og pekte ut bordet hvor kronprinsen pleier å sitte.

Og som i en roman kom Haakon Magnus inn døren og slo av en prat med Gaarder og den himmelfalne britiske reporter.

Bare ett sted har jeg funnet massiv motstand mot denne norske følelsen av at Breivik skjøt i stykker hele vårt samfunnssystem.

I The Guardian skrev Simon Jenkins allerede tirsdag 26. juli at «den norske tragedien er akkurat det, en tragedie. Den betyr ikke noe, og bør ikke presses til å bety noe... Nei, Anders Breivik forteller oss ikke noe som helst om Norge... Han sier oss ikke noe om terrorisme eller våpenkontroll eller politiets arbeid eller politiske ungdomsleirer... Han er åpenbart temmelig syk.»

Jenkins reagerte på hvordan Breivik ble plassert i en politisk kontekst. Fordi drapene var en syk manns verk, var det galt av statsminister David Cameron å kreve «en gjennomgang av ytterste høyre, eller det ytterste hva som helst», skrev han.

Men Jenkins var en enslig røst. I tillegg til den tapte uskyld var det to andre tema som preget den internasjonale pressedekningen de første ukene etter 22. juli: Den nordiske høyrepopulismen og den nordiske kriminallitteraturen.

Historikeren Timothy Garton Ash skrev i The Guardian at selv om høyreorienterte antijihadister som Pamela Geller, Robert Spencer og Bruce Bawer ikke er medskyldige i massakren, er det latterlig å underslå at det er en sammenheng mellom de mange advarslene mot islamiseringen av Europa og «den handling Breivik trodde han utførte».

«I tillegg til et av verdens laveste nivå av virkelig kriminalitet, har Norge et av verdens høyeste nivå av litterær kriminalitet», skrev The Observer.

I en stor artikkel på den tyske storavisen Süddeutche Zeitung sine kultursider skrev Thomas Steinfeld at «i fantasien blir samfunnets skadelige elementer erkjent og uskadeliggjort. Slik sett er disse bøkene også drømmer om forløsning. Når volden – og spesielt den grove volden – spiller en så stor rolle (i skandinavisk krim) er det fordi forløsningen fremstår som mer skinnende jo sterkere fortapelsen blir beskrevet.» Behring Breivik kan oppfattes som den perfekte skurk i et univers der en «fredelig, vakker verden hører sammen med grenseløs skrekk».

Over påske kommer reporterne tilbake, nå for å følge hvordan det norske rettssystemets håndterer han som knuste den jomfruelige idyllen.

Noen av dem har kanskje lest Martin Sandu, økonomisk lederskribent i konservative The Financial Times og selv norsk. To dager etter Utøya skrev han at «Norge mistet sin uskyld for lenge siden». Vår tilsynelatende avstand fra verdens ondskap var «et bevisst slør», skapt av politikere som vil tildekke at Norge, en av Natos grunnleggere og en urokkelig alliert av USA, er vel kjent med vold.

«Det er en utbredt oppfatning at de nordiske land er mer tolerante overfor innvandrere enn andre land i det nordlige Europa. Men kanskje regjeringene der bare har vært bedre til å kamuflere sin fiendtlighet», skrev han.

Kanskje var det ikke idyllen som sprakk den 22. juli, bare speilet vi har satt opp.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus