Kronikk 31. juli 2012

Grønne pilegrimer

Olavsfestdagene bringer ikke bare kulturelle opplevelser som konserter og historisk marked, men har også satt fokus på dialog mellom religioner.

Saken oppdateres.


Ikke minst har Olavsfestdagene bidratt til å gjenopplive de gamle pilegrims-tradisjonene. Disse to formålene; dialog og pilegrimsferd, forenes i prosjektet Grønne Pilegrimsbyer, der Trondheim er en aktiv medspiller.

Media retter ofte sin oppmerksomhet mot konflikter mellom ulike religiøse grupper. Sjeldnere rettes søkelyset mot de mange religiøse individer og grupper som, fra sine ulike ståsteder, arbeider for dialog og toleranse. Trondheim og Stiklestad er nå blitt sentre for religiøs dialog, og det fins mange andre eksempler på at framtredende representanter for ulike religioner møtes for å finne ut hva de har felles, i stedet for å fokusere på hva de er uenige om.

For snart 30 år siden, i 1986, var representanter for fem av de største verdensreligionene samlet i Assisi i Italia, der de ble enige om noen grunnleggende prinsipper som må ligge til grunn når vi tar ansvar for livsmiljøet på denne planeten. Ut av dette møtet sprang også en organisasjon, Alliance of Religions and Conservation, som har utviklet samarbeidet mellom religioner i flere retninger. En av disse retningene har fått navnet Grønne pilegrimsbyer. Trondheim var godt representert i Assisi da nettverket ble formelt opprettet i fjor sommer. Denne sammenslutningen arbeider for å bevisstgjøre pilegrimer om deres ansvar for miljøet de inngår i.

Nå er det i vår sekulariserte verdensdel mange som avskriver religionenes autoritet. Men de store økologiske utfordringene dagens verden står overfor, krever moralske svar. Og moralske eller etiske svar søker det store flertallet av mennesker også i våre dager i sin religion. Det er da også viktige krefter i alle de store religionene som arbeider med å tilpasse sin virksomhet og sitt budskap til de økologiske utfordringene.

Ulike religiøse tradisjoner har ulike forestillinger om forholdet mellom den fysiske verden og det åndelige. I de abrahamiske religionene, som kristendom, islam og jødedom, står Gud utenfor den verden han har skapt. Det påligger da mennesket et ansvar å beskytte skaperverket på hans vegne. Og i alle disse tre religionene arbeider folk med å konkretisere hvordan et slikt forvalteransvar kan uttrykkes. For eksempel har Den norske kirke med sine biskoper i spissen kritisert den norske stat for Statoils engasjement i miljøskadelig utvinning av tjæresand i Canada.

I andre tradisjoner oppfattes så vel mennesket som den åndelige verden som deler av naturen. Viktige hinduiske tradisjoner hevder at det fysiske og det åndelige er aspekter av den samme altomfattende guddommen. Når den fysiske og den åndelige verden er knyttet sammen med mennesket på denne måten, kan skader på naturen betraktes som en form for selvskading.

Om mennesket har et ansvar for å verne naturen i alle sammenhenger, blir det desto viktigere på pilegrimsferder, som jo inngår i selve religionsutøvelsen. Pilegrimer velger gjerne sine mål etter de religiøse kalenderne. På spesielle tidspunkter samles mennesker på spesielle steder og skaper midlertidige byer med tusener eller tilmed millioner av innbyggere. På mange måter kan en slik religiøs festival sammenliknes med de store musikkfestivalene, i alle fall når det gjelder utfordringene som knyttes til søppel og toaletter og belastningen på naturen generelt.

Pilegrimer spiser og drikker og utfører sine normale fysiske funksjoner på sin vei mot ferdens mål. Grønne pilegrimsbyer har tatt opp utfordringene med å finne løsninger som minimerer belastningen på sårbare økologiske systemer, for eksempel i form av gjenbrukbare flasker som kan erstatte de mange vannflaskene i plastikk som gjerne blir liggende langs pilegrimsrutene.

De utfordringene pilegrimsbyen Trondheim har å hanskes med, blir små når vi sammenlikner med de virkelig store pilegrimsmålene, som Santiago de Compostella eller Jerusalem i vår egen del av verden, for ikke å snakke om de enorme menneskemengdene som valfarter til Mekka eller til de viktigste indiske pilegrimsmålene. Ofte er det snakk om hundretusener av mennesker.

På den store Kumbh Mela-samlingen i januar 2013 er det ventet at flere millioner mennesker vil komme for å bade der de hellige elvene Ganges, Yamuna og Saraswati møtes i Allahabad. Det sier seg selv at konsekvensene ved omlegging av Kumbh Mela i mere miljøvennlig retning veier langt tyngre enn en tilsvarende omlegging av Olavsfestdagene, til tross for at hver enkelt pilegrim i Trondheim representerer en langt større miljøbelastning enn den gjennomsnittlige pilegrimen i India.

Arbeidet i slike fora som Grønne Pilegrimsbyer viser hvordan det er mulig for mennesker fra ulike kulturer og religioner å arbeide sammen for en bedre framtid. Gjennom dette samarbeidet kan Trondheim både redusere miljøbelastningen lokalt, nemlig i vår egen by, og bidra til å redusere miljøbelastningen fra pilegrimsferder andre steder i verden. På denne måten får dialogen mellom religioner også konkrete konsekvenser som igjen kan styrke forståelsen hos de ulike religionenes tilhengere om at vi lever sammen på en liten planet som vi bør stelle pent med.

jan.vindheim@gmail.com

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?