Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

  •   Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentanter for Høyre

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.

Kronikk onsdag 22. oktober 2014

Helse Midt i utakt med Høie

Helseminister Bent Høie har vært tydelig i sine helsepolitiske signaler om å styrke psykisk helsevern. Helse Midt fremstår påfallende utydelige. Dette er urovekkende for et helseområde som ble bygget ned under åtte år med den rød-grønne regjeringen.

Kronikk tirsdag 21. oktober 2014

Eierstyring i Trønderenergi

Trønderenergi er et viktig selskap for regionen og vi må forvente at ulike forhold ved selskapet debatteres. Det må imidlertid skilles mellom politisk og eiermessig uenighet, kontra eierskapsutøvelsen i selskapet.

Kronikk mandag 20. oktober 2014

For samene og Jesus

«Finnmark er gjort øde, husene brent, veier og broer sprengt, båtene tilintetgjort og endog fyr og seilingsmerker er ødelagt.» Det er generalsekretæren i Norges Samemisjon, Sigurd Heiervang, som skriver dette til sogneprest W. Neumann.

Kronikk lørdag 18. oktober 2014

Vann forandrer alt!

Kvinner rundt i verden bruker 200 millioner arbeidstimer hver eneste dag på hente vann. Boring av vannbrønner i områder som tidligere har hatt mangelfull tilgang på vann vil dermed frigjøre enorme mengder med arbeidskraft.

Kronikk fredag 17. oktober 2014

Da publikum stengte Trøndelag Teater

«Trøndelag teater spiller under sin NS-chef for så tomme benker at lukking av teatret kan ventes nårsom helst», skrev den illegale avisen V-Posten 27. januar 1944. Nazimyndighetene holdt liv i teatret frem til 19. oktober. Da var det slutt.

Kronikk onsdag 8. oktober 2014

Oppdretterne tar ansvar

Faglig og saklig kritikk om innspill til forbedringer tar vi svært gjerne imot, men det er viktig å kjenne realitetene før man stempler en hel næring med påstander om manglende vilje og fraskrivelse av ansvar.

Kronikk torsdag 16. oktober 2014

Ebola i Trondheim? Ja, selvfølgelig!

Den siste uken har det kommet nærmere. En spansk og en amerikansk sykepleier var de første til å bli smittet av ebola utenfor det afrikanske kontinent og den første ebolasyke nordmannen kom hjem.

Kronikk onsdag 15. oktober 2014

Familielandbruket truet

FN har utpekt 2014 til å være familielandbrukets år. Familielandbruket blir av FN spesielt framheva for sin viktige rolle i kampen mot sult og fattigdom og som en av de viktigste driverne for vekst og arbeidsplasser i distriktene.

Kronikk tirsdag 14. oktober 2014

Urban matproduksjon

I Norge resirkulerer vi svært lite vann. Mesteparten går rett i avløpssystemet, som allerede er sprengt i en rekke byer. Hvorfor ikke koble rensing av vannet gjennom planterøttene, som vertikale hager og åkre?

Kronikk lørdag 11. oktober 2014

Den siste heksa

12. oktober 2014 er det 340 år siden Trondheims siste heksebrenning.

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme i gang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssaken kommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomen ganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, som henger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken status Nidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemlig at domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke er statens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar i vårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivende stund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulle argumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et større ansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordi domkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger. Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene ved kongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene. Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, med den storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vår hukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt i vurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og et kirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtid et levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigste symbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med å reetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norske storhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie og fremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men det viktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomen tilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse, det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enorme eiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdslige maktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet som identifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i et praktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære et kirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingens epoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellom verdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien med oss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med. Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas i den nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdien av Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass i vår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løfte kirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nær departementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjedde med kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50 års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende og folkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården er bærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid, bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen og Nidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men et nasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover i Norden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifesten den 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland som er viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten må synliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheim kommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre. Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som ved restaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del av kostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus