Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

  •   Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentanter for Høyre

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.
Leses nå:

Kronikk mandag 2. mai:

30 prosent av 13-14-åringene har mottatt intime bilder

Hvorfor sender såpass mange unge «lettkledde» og utfordrende bilder av seg selv?

Kronikk lørdag 30. april

Nå kan du få dans(e) på museum

Dans er mer enn scenekunst; dans er mer enn konkurranse; dans er mer enn noe man gjør med litt innabords.

Kronikk tirsdag 26. april

Ingen arbeidsdag uten sykdom!

Skal sykefraværet ned, må bemanningen økes og arbeidsmengden reduseres for oss som jobber turnus i helsesektoren.

Kronikk mandag 25. april

Laks er den nye oljen

Lave oljepriser og stigende laksepriser gjør laksenæringen stadig viktigere. Nå produserer laksenæringen i Trøndelag halvparten av verdiene til de «trønderske» oljefeltene.

Kronikk lørdag 23. april

Et bilde av oss selv

Det har vi alle. Like sikkert som vi har tatt et selfi, så har vi også et levende indre visuelt bilde.

Kronikk fredag 22. april

Nå må vi ta debatten om hvordan byen skal fortettes

For å sikre et mangfoldig botilbud og gode bomiljøer må vi også ha variasjon når det gjelder fortetting. Det er på tide at vi tar debatten om hvordan Trondheim skal fortettes.

Kronikk torsdag 21. april

Trøndelags Charlie Hebdo

Skuespillerne synes som næringslivsfolk å ha fulgt samarbeidslinjen under første del av okkupasjonen. Teatersjef Henry Gleditsch ved Trøndelag Teater snudde teaterkrigen mot nazimyndighetene.

Kronikk onsdag 20. april

2016 – året for den virtuelle klemmen

Vil vår emosjonelle intelligens forvitre når fysisk kontakt erstattes med en virtuell klem?

Kronikk mandag 18. april

Frykten for teknologien

Blir det nok jobber til alle, når roboter tar over stadig flere arbeidsoppgaver?

Kronikk lørdag 16. april

Det er nok nå, VG

Norsk idrett har fått en klar melding fra sin viktigste økonomiske bidragsyter, staten. Med offentlige penger følger det en større forventning til åpenhet knyttet til økonomi enn det som har vært praktisert til nå.

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millionerkroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme igang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssakenkommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomenganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, somhenger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken statusNidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemligat domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke erstatens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar ivårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivendestund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulleargumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et størreansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordidomkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger.Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene vedkongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene.Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, medden storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vårhukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt ivurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og etkirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtidet levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigstesymbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med åreetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norskestorhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie ogfremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men detviktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomentilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse,det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enormeeiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdsligemaktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet somidentifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i etpraktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære etkirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingensepoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellomverdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien medoss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med.Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas iden nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdienav Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass ivår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løftekirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nærdepartementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjeddemed kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende ogfolkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården erbærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid,bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen ogNidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men etnasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover iNorden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifestenden 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland somer viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten måsynliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheimkommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre.Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som vedrestaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del avkostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus