Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.

Kronikk onsdag 23. april 2014

Fremtid i tre

Regjeringen har satt i gang et viktig arbeid gjennom SKOG22 som skal utarbeide en langsiktig strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling innen de skogbaserte verdikjedene som en oppfølging av Stortingsmelding 39 Mangfold av vinnere – næringspolitikken mot 2020.

Kronikk tirsdag 22. april 2014

Verdens beste?

Ledende politikere hevder at vår helsetjeneste er blant de beste i verden og at flertallet nordmenn har stor tillit til tjenesten. Samtidig er det skapt et inntrykk av at vi bruker mest i verden på helse og at vi har nådd en grense. Derfor må det skjæres ned!

Kronikk påskeaften 19. april 2014

Vi er kirken

For en uke siden vedtok kirkemøtet at kirken ikke skal foreta seg noe for at også mennesker av samme kjønn kan gifte seg i kirken.

Kronikk onsdag 16. april 2014

Grøss i påsken

Påsken er høytid ikke kun for kristne, men også for krimfrelste. Bokhandlene bugner av bøker med motbydelige mord og utspekulerte mordere.

Kronikk tirsdag 15. april 2014

Malurten i festbegeret

Mens 17.mai-sløyfene nå strykes før landets 200-årsfest, er det store grupper som ikke har noen grunn til å feire. Spør romanifolket, krigsseilerne, kommunistene eller de som fikk livet ødelagt i tvangspsykiatrien.

Kronikk mandag 14. april 2014

Lyspunkter i klimapolitikken

Klimagassutslipp øker raskere enn før. Derfor kan klimavern virke forgjeves. Blant detaljene i FNs klimarapport finner jeg som en av forfatterne likevel håp: aktiv lokal og nasjonal klimapolitikk har ført til en raskere utvikling enn forventet av ny teknologi.

Kronikk lørdag 12. april 2014

Verdien av kunnskap

Amatørers kunnskap kan komme forskning og samfunn til gode. Artsobservasjoner er en slik suksessoppskrift.

Kronikk fredag 11. april 2014

Midt i byen

Å samle universitetet i Trondheim vil gjøre byen vår til en levende universitetsby av internasjonalt format.

Kronikk torsdag 1004 2014

Trondheim på Eidsvoll

Trondheim hadde på Riksforsamlingen både som by og landsdel en selvskreven plass i den viktige konstitusjonskomiteen.

Kronikk onsdag 9. april 2014

Mot i en skjebnestund

Da oberst Eriksen bestemte seg for at det skulle skytes med skarpt mot inntrengeren «Blücher», skal han ha sagt følgende: «Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt – fyr!»

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme i gang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssaken kommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomen ganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, som henger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken status Nidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemlig at domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke er statens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar i vårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivende stund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulle argumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et større ansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordi domkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger. Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene ved kongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene. Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, med den storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vår hukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt i vurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og et kirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtid et levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigste symbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med å reetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norske storhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie og fremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men det viktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomen tilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse, det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enorme eiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdslige maktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet som identifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i et praktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære et kirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingens epoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellom verdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien med oss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med. Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas i den nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdien av Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass i vår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løfte kirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nær departementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjedde med kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50 års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende og folkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården er bærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid, bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen og Nidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men et nasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover i Norden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifesten den 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland som er viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten må synliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheim kommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre. Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som ved restaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del av kostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus

Nettmøte:

Nå får du svar på spørsmål om selvangivelsen

Send inn dine spørsmål og les svarene.

- Elbil tar like mye plass på ferja som andre biler

I dag kan det bli vedtatt at også elbiler må betale på ferja Flakk-Rørvik.