Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

  •   Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentanter for Høyre

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.
Leses nå:

Kronikk fredag 30. januar 2015

Å forstå religiøs ekstremisme - fra Trondheim

Lenge før hendelsene rundt IS og Charlie Hebdo bidro til å tegne skremmende bilder av hva ekstremisme kan lede til, satt en gruppe kristne og muslimer i Trondheim og prøvde å forstå hvorfor ekstremisme oppstår i religiøse miljø.

Kronikk torsdag 29. januar 2015

Tid for kortere arbeidstid

I 2010 stilte Framtiden i våre hender spørsmålet: Foretrekker du økt kjøpekraft eller kortere arbeidstid? 70,7 prosent av fagorganiserte svarte kortere arbeidstid.

Kronikk onsdag 28. januar 2015

Ingen kvinner i styret = ingen nytenkning

NTNU Accel AS rigges for å bli innovasjonslokomotivet i Midt-Norge. Organisasjonen rundt NTNU Accel fremstår dessverre som en arena hvor stort sett menn gis tilgang til talerstolen.

Kronikk tirsdag 27. januar 2015

Se til USA

Om få dager skal eierskapsmeldingen legges frem for Stortinget. Her vurderes nedsalg av Statskogs mindre skogeiendommer, samt overføring av hele SFs skogareal til privat eie. Begrunnelsen for privatisering er at private aktører gir mer lønnsom drift.

Kronikk mandag 26. januar 2015

To år med offentlig ambulanse

Ambulanse Midt-Norge HF ble stiftet som et midlertidig foretak for å ivareta etablering og drift av ambulansetjenesten i 2013 og 2014.

Kronikk lørdag 24. januar 2015

Kunnskapsløs ytringsfrihet?

Vi konkurrerer om å være flinkest i å forsvare ytringsfriheten. Et samfunnsfag plassert i skyggen i lærerutdanning og skole kan bidra til at en ny generasjon er usikker på hva de skal bruke ytringsfriheten til, utover å sparke fremmede i hjertet med mest mulig støtende tegninger.

Kronikk fredag 23. januar 2015

Hvorfor grunnforskning er viktig

Det har vært et godt år for norsk forskning, ikke minst fordi NTNU har fått en nobelpris.

Kronikk torsdag 22. januar 2015

Leve Toten, f**n i Norge

I et system der det meste kan ankes nesten i det uendelige er det behov for gjennomskjæringsevne og -vilje. Alle tenker på seg, bare jeg tenker på meg….

Kronikk onsdag 21. januar 2015

Dugnadsånden og erkebiskop Øystein

«Grunnlovsjubileet ble brakt i havn på en særdeles god måte fordi man baserte det på den norske dugnadsånden», hevdet stortingspresident Olemic Thommesen da jubileet offisielt ble avsluttet like før jul.

Kronikk tirsdag 20. januar 2015

Barn i nød kan ikke vente

Vi liker å tro at vi gjør det riktige om vi ser barn som ikke har det bra. Allikevel ser vi gangpå gang at barn sviktes på grunn av manglende handlekraft hos dem som kan hjelpe.

Kronikk mandag 19. januar 2015

Vær redd,men modig

Etter drapene på medarbeiderne i satiremagasinet «Charlie Hebdo» i Paris uttaler politikere, redaktører og andre seg. Men appellene setter krav til vanlige menneskers normale følelser som er meningsløse.

Kronikk lørdag 17. januar 2015

Hva er det med tallet 6?

Kan arbeidet til nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser gi økt mening til arbeidet med å løse gåtene om kroppslig balanse?

Kronikk fredag 16. januar 2015

Muligheter og farer med et gigant-NTNU

I lys av strukturendringene som departementet har satt i gang innen høyere utdanning, ligger det kanskje an til en større omkalfatring av utdanningsinstitusjonene i landet.

Kronikk mandag 12. januar 2015

Sol og vind vil bli lønnsomt

Det er en spennende periode som står foran fornybarbransjen. Klimapolitikken vil i løpet av et par tiår endre hele vår industri.

Kronikk torsdag 15. januar 2015

NTNU i SAKSa

SAKS står for Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon og Sammenslåing, og er betegnelsen på en departementsinitiert prosess i arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme i gang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssaken kommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomen ganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, som henger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken status Nidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemlig at domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke er statens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar i vårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivende stund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulle argumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et større ansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordi domkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger. Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene ved kongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene. Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, med den storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vår hukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt i vurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og et kirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtid et levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigste symbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med å reetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norske storhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie og fremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men det viktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomen tilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse, det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enorme eiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdslige maktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet som identifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i et praktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære et kirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingens epoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellom verdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien med oss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med. Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas i den nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdien av Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass i vår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løfte kirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nær departementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjedde med kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50 års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende og folkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården er bærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid, bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen og Nidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men et nasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover i Norden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifesten den 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland som er viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten må synliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheim kommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre. Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som ved restaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del av kostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus