Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

  •   Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentanter for Høyre

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.
Leses nå:

Kronikk fredag 6. mars 2015

Når bestemor blir kasteball

Som sykepleier ved St. Olavs Hospital har jeg fulgt debatten i media de siste ukene. Debatten er like sammensatt som en geriatrisk pasient – det er mange «diagnoser» og det skytes hardt mot både sykehus og kommune.

Kronikk torsdag 5. mars 2015

En verdiskapende sjømatnæring

Sjømatindustrien gir ikke så mange gode arbeidsplasser og skatteinntekter til den norske velferdsstaten som den kunne gitt. Nye rammebetingelser må til.

Kronikk onsdag 4. mars 2015

Fusjonerer for å bli fremragende sammen

Fremragende forskning, et bedre og bredere utdanningstilbud og større slagkraft i en stadig sterkere nasjonal og internasjonal konkurranse. Det er målet når fire gode utdannings- og forskningsinstitusjoner nå slår seg sammen.

Kronikk tirsdag 3. mars 2015

Fusjon uten fundament

For 10 år siden var det for første gang aktuelt å slå NTNU sammen med andre institusjoner. Da ble resultatet negativt – nå kommer fusjonene. Men NTNU har også denne gangen gjennomført en ytterst topptung prosess.

Kronikk mandag 2. mars 2015

De vergeløse

Kronikk lørdag 28. februar 2015

Norsk is a better language

–Norsk vil utsettes for store endringer i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av import av lånord fra engelsk.

Kronikk fredag 27. februar 2015

Annerledesdagen

Søndagen er under press. Regjeringens forslag om å gi en generell adgang til søndagsåpne butikker utfordrer en tusenårig ordning i vår kultur.

Kronikk torsdag 26. februar 2015

Skrivebordsteori

Rattsøutvalget peker med riktighet på at Norges velstandsøkning først og fremst skyldes produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien. Likevel er mange av konklusjonene feil.

Kronikk onsdag 25. februar 2015

Naturens goder - nå må vi bry oss

I dag, 25. februar underskrives en avtale mellom det globale Naturpanelet (IPBES) og norske myndigheter, som sikrer opprettelsen av en norsk støtteenhet med hovedfokus på kapasitetsbygging.

Kronikk tirsdag 24. februar 2015

Ti trygdemyter til besvær

Trygdedebatten synes i økende grad å bygge på myter. Den har fått en økonomisk slagside. Trygden er en utgift, og dermed et onde.

Kronikk mandag 23. februar 2015

Arkitektene og fortidens kolleger

Det handler ikke bare om arkitekters uvitenhet og arroganse.

En overmoden velferdsreform

Kommunereformen er kanskje den viktigste moderniseringen av offentlig sektor på 50 år. Målet er mindre byråkrati, mer lokaldemokrati og bedre tjenester til innbyggerne der de bor.

Kronikk 19. februar 2015

Ja til byregjering

Debatten om vi skal få en byregjering (såkalt parlamentarisme) i Trondheim er satt på dagsorden igjen.

Kronikk 18. februar 2015

Behold sexkjøpsloven

Sexsalget i Trondheim blomstrer. Sør-Trøndelag politidistrikt setter dette i sammenheng med at de ikke har prioritert håndheving av sexkjøpsloven i en periode.

Kronikk tirsdag 17. februar 2015

Snakk om lønnsom investering!

En etablert professor i teknologi vil typisk stå bak en industriell produksjon som gir tre-fire milliarder skattekroner til staten hvert år. Snakk om lønnsom investering!

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme i gang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssaken kommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomen ganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, som henger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken status Nidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemlig at domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke er statens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar i vårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivende stund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulle argumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et større ansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordi domkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger. Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene ved kongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene. Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, med den storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vår hukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt i vurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og et kirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtid et levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigste symbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med å reetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norske storhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie og fremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men det viktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomen tilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse, det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enorme eiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdslige maktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet som identifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i et praktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære et kirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingens epoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellom verdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien med oss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med. Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas i den nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdien av Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass i vår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løfte kirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nær departementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjedde med kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50 års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende og folkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården er bærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid, bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen og Nidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men et nasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover i Norden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifesten den 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland som er viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten må synliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheim kommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre. Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som ved restaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del av kostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus