Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

  •   Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentanter for Høyre

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.
Dette leses nå:

Kronikk lørdag 20. desember 2014

Tomasmesse

Dagen i morgen, 21. desember, ble i vår katolske periode feiret som apostelen Tomas’ messedag. Han var den første apostel som anerkjente Jesu guddom.

Kronikk fredag 19. desember 2014

Tegn på håp

Det er advent. Lys tennes og lys trenges. Det kjennes ikke minst her i Longyearbyen på 78 grader nord. Ute er det knapt forskjell på natt og dag. Men inne brenner lysene og julen nærmer seg, høytiden med det paradoksale budskapet om hellig nærvær og fred på jorden.

Kronikk onsdag 17. desember 2014

Barnevernsbarn etterlyser ettervern

Ungdom som har hatt tiltak i barnevernet etterlyser bedre oppfølging etter fylte 18 år. Dette kommer fram i ny forskning fra NTNU, hvor ungdommenes egne erfaringer med barnevernet har vært hovedfokus.

Kronikk tirsdag 16. desember 2014

Fra trygd til trygg jobb

Vi må tenke nytt for å få ungdommen bort fra trygd og over i arbeid. Jeg mener alvor og innfører derfor aktivitetsplikt, der de som bryter vilkårene risikerer trekk i utbetalingene.

Kronikk mandag 15. desember 2014

Foreldrene er blitt for viktige i dagens boligmarked

Hjelpsomme foreldre bidrar til at små leiligheter i Trondheim selges raskere og har høyere prisøkning enn andre boligtyper.

Kronikk lørdag 13. desember 2014

O, jul med din glede

«Fred er ei det beste, men at man noget vil», sa Bjørnstjerne Bjørnson. Og mange av oss stemmer tilsynelatende i, der vi i disse førjulstider farer rundt og sprenger både blodkar og husholdningsbudsjett.

Kronikk fredag 12. desember 2014

Til: En som gruer seg til jul Fra: En som har gruet seg til jul

Det er skikkelig vondt å grue seg til jul. Det starter som en uro, en sinnssyk snikende følelse av redsel som springer ut fra tanker om at det som er, ikke er bra nok.

Kronikk onsdag 10. desember 2014

Reformenes uutholdelige letthet

Det kan godt hende at det ligger gode intensjoner bak de omfattende forslagene om sammenslåing og sentralisering som den blåblå regjeringen kjører fram. Er det sikkert, eller i det minste sannsynlig, at resultatet vil bli som man håper? Har man egentlig holdbart belegg for kullsviertroen på at «desto større, desto bedre»?

Kronikk tirsdag 9. desember 2014

Glem 4 ganger 4

Vi hører ofte at «kvalitetstrening» er en viktig del av treningen. Mange forbinder dette med høyintensitetstrening; det er de harde øktene som står i fokus.

Kronikk mandag 8. desember 2014

En arkivmilliard er en milliard det også

Etter intense forhandlinger mellom partiene som utgjør flertallet på Stortinget, er statsbudsjettet i havn. Det har vært kjempet om små saker, store saker, små summer og store summer.

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme i gang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssaken kommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomen ganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, som henger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken status Nidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemlig at domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke er statens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar i vårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivende stund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulle argumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et større ansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordi domkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger. Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene ved kongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene. Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, med den storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vår hukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt i vurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og et kirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtid et levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigste symbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med å reetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norske storhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie og fremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men det viktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomen tilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse, det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enorme eiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdslige maktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet som identifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i et praktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære et kirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingens epoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellom verdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien med oss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med. Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas i den nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdien av Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass i vår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løfte kirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nær departementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjedde med kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50 års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende og folkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården er bærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid, bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen og Nidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men et nasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover i Norden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifesten den 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland som er viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten må synliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheim kommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre. Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som ved restaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del av kostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus