Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

  •   Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentanter for Høyre

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.
Leses nå:

Kronikk

«Alle traff vi ektefeller her – og det har vært mange»

Torsdag stenges dørene på Britannia Hotel og alle ansatte ved bedriften må gå fra borde

Kronikk

Søvngjengeri er ikke bare et uskyldig fenomen

En bestefar har forgrepet seg på sitt mindreårige barnebarn. Dette skjedde i søvne, hevder han. Ingen kan vel ha sex mens man sover? Eller kan man?

Kronikk

Vi må unngå den nasjonale egoismens Europa

Storbritannias nei til EU er begynnelsen på slutten for det Europa vi har sett vokse frem gjennom de siste tiårene. Et svakt og splittet EU vil svekke sikkerheten.

Kronikk

Hva skjer egentlig på Svartlamoen?

Svartlamoen har nylig blitt evaluert av kommunen, men Svartlamoen boligstiftelse mener det er nødvendig å ettergå noen av de kritiske punktene i rapporten.

Signert

Når Nav får meg til å grine

For åtte måneder siden ble mannen min syk midt i pappapermen. Det burde han holdt seg for god til.

Kronikk

Kong Haakons faste holdning under krigen ga ham en nærmest overmenneskelig posisjon

Etter krigen oppsto det nærmest en kult om Haakon VII som lånte flere trekk fra olavskulten. I Nidarosdomen framstilles han som en helgenkonge.

Kronikk

Å bygge boliger i skolekretsen før skoletomt er avklart er ikke ansvarlig politikk

FAU ved nye Jakobsli skole har fortsatt flere ubesvarte spørsmål til byens politikere.

Kronikk

Hvis EØS-avtalen er så ille at den vil legge London i grus, hvorfor er avtalen så viktig for Norge?

Når Storbritannia holder folkeavstemning 23. juni, er det første gang et land kan melde seg ut av EU. Det vil gi en ny norsk EØS-debatt.

Kronikk

Vi pensjonister er ikke en utgiftspost

Våre politikere må ikke utvikle en holdning som skaper et inntrykk av at eldre mennesker ikke lenger har noen verdi.

KRONIKK

Sikkerhet i det førerløse samfunnet

Automatisering i seg selv gir ikke bedre sikkerhet. Den fører til ny sårbarhet som kan redusere evnen til å gripe inn ved uventede og kritiske hendelser.

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millionerkroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme igang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssakenkommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomenganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, somhenger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken statusNidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemligat domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke erstatens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar ivårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivendestund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulleargumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et størreansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordidomkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger.Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene vedkongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene.Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, medden storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vårhukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt ivurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og etkirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtidet levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigstesymbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med åreetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norskestorhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie ogfremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men detviktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomentilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse,det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enormeeiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdsligemaktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet somidentifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i etpraktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære etkirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingensepoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellomverdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien medoss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med.Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas iden nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdienav Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass ivår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løftekirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nærdepartementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjeddemed kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende ogfolkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården erbærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid,bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen ogNidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men etnasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover iNorden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifestenden 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland somer viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten måsynliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheimkommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre.Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som vedrestaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del avkostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus