Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger / Kronikk

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

  •   Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentanter for Høyre

Kronikk onsdag 1. august 2012

Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke

På forsommeren hadde vi en debatt om restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.

Kronikk lørdag 30. august 2014

Feminisme ?

Jeg har aldri sett på meg selv som feminist. Men nå synes jeg det er nødvendig og ser at dette er et høyst aktuelt tema selv i dag.

Kronikk fredag 29. august 2014

Miraklet på Røros

Kobber på Røros stammer fra malmmineralet kobberkis CuFeS2, som til alt hell er blankt og med kraftig gulfarge, slik at gruvearbeidere ved bryting kunne følge en malmåre. Malmskeidere, bl.a. unggutten Johan Falkberget, kunne etter evne plukke ut klumper med malm.

Kronikk 28. august 2014

Sure sjåfører grinete passasjerer

Når jeg treffer nye mennesker, og forteller at jeg jobber som yrkessjåfør på bussene i Trondheim, får jeg ofte høre om den sure sjåføren de traff en gang. Og når vi yrkessjåfører treffes over en kopp kaffe, forteller vi ofte om den håpløse passasjeren vi fikk på i dag. Hvorfor er det slik?

Kronikk onsdag 27.august 2014

Må folk skjerpe seg?

Vi trenger ikke enda mer kunnskap om hva som fører til god folkehelse. Kan ikke folk bare skjerpe seg, spise sunt, trene og ikke røyke? Rett og slett komme i gang!

Kronikk tirsdag 26. august 2014

Fortetting og folkehelse

Trondheim vokser og fortettes. Er dette bra eller ugunstig for befolkningens helse? Og hva skal gjøres fremover?

Kronikk mandag 25. august 2014

Selvmordsforebygging

Først vil vi berømme Adresseavisen for å ha satt selvmordsforebygging i psykisk helsevern på dagsorden. .

Kronikk lørdag 23. august 2014

Tankestreif fra seters

Sammen med to tenåringsjenter opplevde vi idyll på seteren i sommer. Strålende vær, men også klegg i tonnevis. Og arbeid skal gjøres. Det skal melkes og separeres. Rømmegraut skal lages til forbipasserende gjester. Mobilen bør bare lades når aggregatet er i gang under melkinga.

Kronikk fredag 22.august 2014

Spørsmål om verdier

Gjennom flere avisoppslag i Adresseavisen i sommer er vi blitt kjent med Vibeke Johansen og hvordan det har rammet henne at Trondheim kommune gir henne et uforsvarlig tilbud. Avisens artikler har vist at hun ikke er alene, og historiene de pårørende forteller berører meg sterkt.

Kronikk torsdag 21. august 2014

Oppgjør med antisemittismen

Den 8. juli innledet Israel en ny militær offensiv mot mål på Gazastripen. Formålet er å kneble den militante islamistbevegelsen, Hamas, men resultatet er som alltid en menneskelig tragedie.

Kronikk onsdag 20. august 2014

Satsing i dyphavet

De fleste vet at mer enn 70 prosent av jordas overflate er dekket av hav, men færre kjenner til at 60 prosent av havbunnen ligger dypere enn 2000 m.

Nidarosdomen er et nasjonalt symbol

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Høyre og KrF la inn forslag om ekstra ti millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett slik at restaureringsarbeidene kunne komme i gang. Dette ble ikke vedtatt, og Steinmeyerorgelet må vente. Restaureringssaken kommer vi nok tilbake til, andre store oppgaver i forbindelse med Nidarosdomen ganske sikkert også.

Det interessante, av mer prinsipiell karakter, som henger igjen etter forsommerens debatt er spørsmålet om hvilken status Nidarosdomen skal ha. Regjeringens hovedargument i restaureringssaken var nemlig at domkirken var å anse som en kommunal forpliktelse og at det derfor ikke er statens oppgave å bidra.

Ganske riktig er kirkebyggene et kommunalt ansvar i vårt land. Men kan vi betrakte Nidarosdomen som en vanlig kirke? I skrivende stund synes vi nesten det er pinlig at det over hodet er nødvendig å skulle argumentere for at det selvsagt ikke kan være slik, og at staten må ta et større ansvar for domkirken. Argumentene er opplagte.

For det første er statlig involvering opplagt fordi domkirken har nasjonale funksjoner som åsted for signing av nye konger. Arbeiderpartiet har tradisjon for ikke å like de seremonielle sidene ved kongehuset. Partiet har opp gjennom historien nedprioritert disse anledningene. Men i det norske folks bevissthet er det nettopp den kirkelige seremonien, med den storslåtte rammen i domkirken, som synliggjør regentskiftet i vår hukommelse. Dette kommer man ikke forbi og må tillegges betydelig vekt i vurderingen av Nidarosdomen. Bygningen er ikke bare et kulturminne og et kirkebygg, men også en del av vår samtidshistorie. Nidarosdomen er også i samtid et levende nasjonalt symbol.

Nidarosdomen er også det ubestridt viktigste symbolbygget i gjenreisingen av det nye Norge etter 1814. I arbeidet med å reetablere en norsk identitet ble linjene bakover til middelalderens norske storhetstid viktige å etablere. Vikingene som begrep, Norrøn historie og fremhevelsen av Snorre Sturlasons kongesagaer er kjente eksempler. Men det viktigste er uten tvil gjenreisningen, og restaureringen, av Nidarosdomen tilbake til middelalderens størrelse og prakt.

Dette var hovedelement i Erkebispesetets bebyggelse, det desidert viktigste kirkelige maktsentrum i Norden, og gjennom kirkens enorme eiendommer og politiske innflytelse også tidlig middelalders verdslige maktsentrum. Nidaros var et av moderkirkens viktigste pilegrimsmål og stedet som identifiserte kristenhetens nordlige hjørne. Alt dette synliggjort i et praktbygg vi kan gå inn i og hvor vi fortsatt kan oppleve den atmosfære et kirkebygg i aktiv bruk kan formidle.

I en tid da vi er i ferd med å legge nasjonsbyggingens epoke bak oss, og møte den globaliserte tidsalders fantastiske møte mellom verdens kulturer, er det særlig viktig å bringe de lange linjene i historien med oss. Kulturminnene er en del av det vi synliggjør eget kulturelt ståsted med. Nidarosdomen er i denne henseende en enestående nasjonal fellesnevner.

I debatten som var om plasseringen av kirkens primas i den nye kirkeordningen, har vi undret oss over hvor lite kirken selv ser verdien av Nidarosdomens plass i folket og dens symbolverdi for kristendommens plass i vår historie og samtid. Nidarosdomen ruver også i vår tids støy, og burde løfte kirken ut av nokså nærsynte maktpolitiske betraktninger om å sitte nær departementet. Nå kom jo primas til Trondheim, men det er synd det ikke skjedde med kirkens hjelp.

I disse dager kan vi gratulere Olavsfestdagene med 50 års-jubileum. En spennende kirkemusikkfestival som nettopp viser det levende og folkelige potensialet de lange historiske linjene kirken og Erkebispegården er bærer av. Forankret i Olavstradisjonen, med sikkert ståsted i egen samtid, bidrar også festivalen inn i den helheten som gir Olavstradisjonen og Nidarosdomen symbolverdi i vår samtid.

Nidarosdomen er altså ikke en vanlig sognekirke, men et nasjonalt symbol vi alle i Norge har delaktighet i, kanskje også utover i Norden. Olavstradisjonen lever mange steder i beste velgående, fra Olaifesten den 29. juli som er nasjonaldag på Færøyene, til kirker i Visby på Gotland som er viet til vår gamle helgenkonge.

For Høyre er det en selvsagt ting at staten må synliggjøre vårt felles ansvar for Nidarosdomen. Selvsagt er det Trondheim kommune som i det daglige, og i byggets rolle som menighetskirke, skal styre. Men ved de store korsveier der større investeringer må til, eksempelvis som ved restaureringssaken av orgelet, er det naturlig at staten tar sin del av kostnadene. Få steder er det bedre grunn til det!

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus

Viking - Rosenborg søndag

- Styr unna tvilsomme stylingkit og store hjul

Denne stor-SUV-en er blant de beste bruktkjøpene.

- Jeg var helt borte på Paracet og Voltaren

«Bestefar» Tore Greiner Eggan husker ingenting av taekwondo-sølvet.

Bygger opp bryggene etter sju års krangel

Tomrommet i Fjordgata er i ferd med å bli tettet.