Duvende kornåkre i byen

Trygghet for mat av god kvalitet er et basisbehov for god samfunnsutvikling. Mat er avgjørende for helse, kultur og trivsel i samfunnet. For byutviklinga i Trondheim og de andre byene i Trøndelag kan matproduksjon og være en viktig bokvalitet. Å bo ved et jorde der maten du spiser til daglig blir produsert, er et gode vi kan gi innbyggerne i urbane områder i Trøndelag. Med moderne transportløsninger og ny kreativ byutvikling er det mulig å kunne bo i nærheten av duvende kornåkrer og beitende dyr for framtidas bybefolkning. I et samarbeid med landbruket kan det legges til rette slik at byens befolkning kan ta trimturen i kulturlandskapet, få muligheten til å kjenne lukta av nyslått gress eller klappe en kalv som beiter langs den stien du går på. Som byboer kan du se at maten du kjøper i butikken produseres med god dyrevelferd og på en miljømessig god måte. Det er den beste kvalitetssikringa på matproduksjonen det er mulig å oppnå. Jeg er sikker på at vi i tillegg til å bevare matproduksjonen vil få økt trivsel, bedre helse og gode urbane bomiljø.

Trondheim og nabokommunene trenger i årene som kommer mer plass til boligbygging og næringsliv. Denne sommeren har debatten gått i Adresseavisen om hvordan vi skal bygge den nye byen. Det er lett å vende seg til velbrukte men gammeldagse løsninger i stedet for å være kreativ og å se at framtidas innbyggere vil stille andre krav enn generasjonene før. Kunnskapen om miljø, klima, andre krav til bokvaliteter, nye trafikkutfordringer og behovet for å verne dyrkajorda mot nedbygging krever andre løsninger enn kopier av gårsdagens valg.

Når vi skal videreutvikle velferdsstaten må vi velge ei utvikling som gir innbyggerne grunnleggende trygghet for bolig, mat og helse. Hvordan vi skal bygge boliger, utvikle byen og lokalsamfunnene våre er først og fremst utvikling av velferdsstaten. Det er derfor ikke nok å se isolert på tomtetilgangen for boliger. Boligbygging er samfunnsutvikling i bred forstand, der innbyggernes totale velferd skal ivaretas. Vi må samarbeide over sektorgrenser, kommune og fylkesgrenser for å gi innbyggerne gode liv i framtida og.

Rask og miljøvennlig transport, slik at vi kan utnytte et stort bolig- og arbeidsmarked er en av våre muligheter. Gassbusser og elektriske busser og kjøretøy til lokal transport er allerede en utprøvd teknologi. Gode bussforbindelser samt utbygging av jernbanen mellom Trondheim og Steinkjer og Trondheim og Oppdal vil utvide bolig- og arbeidsmarkedet enormt og dempe prispresset for de som skal inn i boligmarkedet. Det vil være mulig å dagpendle over disse avstandene med normale reisetider mellom hjem og arbeidssted. Samtidig oppnår vi å ta hele regionen i bruk og utnytte menneskelige og andre ressurser langt bedre enn om vi tenker Trondheim by i snever forstand. Satsing på jernbane vil også redusere biltrafikken og den forurensninga den står for. På denne måten kan vi bedre bomiljøene og gi næringslivet enda bedre muligheter for framtidig vekst og verdiskaping.

Det andre store transportprosjektet i vår region er bygging av ny godsterminal. Ulike næringslivsaktører har naturligvis sine kortsiktige behov de flagger høyt. For våre politikere er det samfunnets og innbyggernes langsiktige behov som må veie tyngst. Det må velges en løsning som reduserer den enorme tungtrafikken vi har på veg, gods må over på jernbane og båt. Skal vi få til dette trenger vi ei løsning som er felles for veg, jernbane og sjø. Det er og viktig å velge en løsning som gir muligheter til å transportere gods på jernbane østover til Sverige. Ei lokalisering nord for Trondheim der sjø vei og jernbane møtes, vil gi den beste samfunnsutviklinga på lang sikt, gi de beste miljøløsningene, redusere vegtrafikken og spare den beste dyrkajorda for økt nedbyggingspress.

Matjorda er lett tilgjengelig og billig og bygge på. Men vi har ikke råd til å la kortsiktige besparelser og høyere profitt overstyre behovet for matproduksjon. Både når nye bydeler skal bygges og godsterminal plasseres, må det tenkes på framtidig matproduksjon.

I 2050 er verdens befolkning beregnet til å være et sted mellom 9 og 10 milliarder. Ifølge FAO må den globale matproduksjonen økes med 70 prosent for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat innen 2050. En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press, både i forhold til tilgjengelig areal, og i kvaliteten på jordressursene. Vi ser og at klimaendringer utfordrer produksjonskapasiteten hos mange viktige globale matprodusenter. I Adresseavisen lørdag den 11. august kan vi lese at «millioner av fattige risikerer hungersnød» på grunn av at tørke og ekstremvær fører til dramatisk økning av matvareprisene internasjonalt.

Ved å prioritere matjorda til matproduksjon, bygge ut jernbanen mellom Oppdal og Steinkjer for effektiv persontransport i ett stort bolig- og arbeidsmarked og flytte mye av godstrafikken til jernbane og båt vil vi bygge et trygt, vekstkraftig og moderne samfunn for mange generasjoner framover.