Kronikk torsdag 13. september 2012

Ikke bare et spørsmål om penger

Hva er helsetjenestens bidrag til velferdssamfunnet? Hvilke mål setter vi oss for utvikling av helsetilbudet i Norge når behovet for helsehjelp kommer til å øke?

Saken oppdateres.


Mer pasientbehandling er ikke bare et spørsmål om penger. Og løsningen er ikke at de ansatte løper fortere.


Hvert år presenteres tall og analyser over utviklingen for spesialisthelsetjenesten i Helsedirektoratets Samdata-rapport. For Helse Midt-Norge er årets rapport – som beskriver utviklingen i 2011 – på mange måter oppmuntrende lesning. Vi behandlet flere pasienter enn noen gang. Det skyldes ikke at vi brukte mer penger, men hovedsakelig et resultat av omlegging og forbedringsarbeid. Som ellers er det våre ansatte som er den viktigste innsatsfaktoren.


Samdata-tallene viser at vår region har hatt en sterkere vekst enn resten av landet innen psykisk helsevern og rusbehandling de siste fem årene. Har pasienter og pårørende opplevelse av det samme? Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling har vært riktig fordi Midt-Norge har brukt mindre enn andre regioner på dette. Men har vi fått mer pasientbehandling ut av denne satsingen?


En måte å måle dette på, er å se på hvor mange pasienter hver helsearbeider behandler. Her viser Samdata oss at det rom for forbedring. Det kan være mye å hente ved å sammenligne praksis mellom nabo-helseforetak – det kan gi grunnlag for læring og endring av praksis. Derfor har vi sammen med fagmiljøene innen psykisk helsevern i Midt-Norge utviklet metodikk for å registrere aktivitet og sette oss omforente mål. Jeg har store forventninger til dette arbeidet og det settes tydelige krav til helseforetakene ikke bare om kvalitet, men også om økt produktivitet.


I Midt-Norge hadde vi i 2011 en vesentlig høyere vekst innen antall polikliniske konsultasjoner enn resten av landet. De siste årene har veksten vært størst for psykisk helsevern og rusbehandling, men trenden gjelder også for somatiske sykehus.

Retningen er riktig fordi ny kunnskap gir mer presis og målrettet behandling som kan gjøres på dagtid, og pasienten kan sove hjemme i stedet for på sykehus.


Ventetiden for planlagt behandling som krever innleggelse på sykehus, er betydelig kortere enn for poliklinisk konsultasjon. De fleste pasienter venter på dagbehandling eller en konsultasjon og for mange er det snakk om alvorlige tilstander som krever oppfølging. Derfor er det en hovedoppgave å få gjort noe med denne flaskehalsen og øke vår evne til å behandle flere på dagtid.


Hvis vi bruker Samdata og annen statistikk fornuftig, kan det hjelpe oss til å se sammenhenger og finne potensial for endringsarbeid. Det gjør vi ved å være nysgjerrige og stille oss spørsmålet: Hvorfor gjør naboen det bedre enn oss? Har vi organisert oss på riktig måte?


Fagledernettverkene som Helse Midt-Norge nå reorganiserer, får en sentral plass i å utvikle bedre og mer effektive pasientforløp i vår region – hjemmefra, via sykehus og hjem igjen. Vi trenger et samarbeid der det akademiske medisinske fagmiljøet ved universitetssykehuset i Trondheim utgjør et naturlig tyngdepunkt i samspill med lokalsykehusene og behandlingstilbud organisert slik at helsetjenesten er nær og tilgjengelig der folk bor. Faglig samhandling er et stikkord


Vår Strategi 2020 staker ut en kurs for omstilling som sammenfaller med samhandlingsreform og andre helsepolitiske føringer. Til grunn ligger det både en analyse over framtidig behov for helsetjenester, rekruttering og dokumentasjon av kvalitet.


Samdata forteller oss at Midt-Norge har en noe lavere legedekning og en større andel sykepleiere enn andre regioner. Utfordringen blir å rekruttere og utdanne de riktige legespesialistene i årene som kommer. Dette tar tid og skal vi kunne møte et økt behov for helsetjenester som vi vet kommer, ja da må vi gjøre jobben nå. I år lyste vi ut prosjektmidler for å stimulere til jobbgliding mellom fag og mellom tjenestenivåer. Det er en annen måte å angripe flaskehalser og kapasitetsbehov i helsetjenesten. Ved å utnytte sykepleie-ressursen bedre, kan vi trolig frigjøre legetid, redusere ventetid og behandle flere.


Vår registrering av brudd på arbeidstidsbestemmelser som startet i mai i år, viser at våre ansatte strekker seg lengre enn langt i mange sammenhenger. Men det er ikke ønskelig å jobbe lange vakter i strekk. Det gjelder for både ansatte og for pasient. I ytterste konsekvens kan slik praksis gå ut over forsvarlighet og kvalitet i pasientbehandlingen.


Strategi 2020 for Helse Midt-Norge identifiserte sårbare og ressurskrevende vaktordninger. Med bedre samordning kan vi utvikle en mer robust og bærekraftig helsetjeneste. Det vil gi oss mulighet til å øke overgangen til poliklinisk virksomhet og det vil føre til mindre belastning på enkeltmedarbeidere. Vi løser ikke dette med at ansatte skal løpe fortere.


Men det er ikke slik at svaret på utfordringen er ”send mer folk og penger”. Vi må løse dette innenfor de rammer som helsesektoren er tildelt. Helsetjenesten er allerede tilgodesett med en stor andel av den tilgjengelige arbeidsressursen og når vi framover blir flere eldre og behovet for helsetjenester øker, bør framtidig vekst i første rekke skje i kommunehelsetjenesten framfor i spesialisthelsetjenesten. Dette samspillet er viktig for at befolkningen skal få god tilgang på helsehjelp i sitt nærmiljø og ikke bare på sykehus. Samdata-rapporten for 2011 viser at spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge beveger seg i riktig retning.




Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?