Hva hadde skjedd hvis våre norske politikere hadde blitt straffet for sitt politiske engasjement som unge studenter? Hadde de endt opp i et omreisende danseband?

«Carl Ivars -Det som kunne ha vært»: Om politisk engasjement var forbudt måtte enten dagens politikere flykte eller finne noe annet å brenne for, som å bli med i et danseband, skriver studentlederen i dagens kronikk. Foto: Illustrasjon: Christian Bloom / Stig Norderhaug.

Første uka i oktober arrangerer SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) årets kampanje, og i år ønsker vi å fokusere på studenter som har blitt utvist fra sine utdanningsinstitusjoner. Vi ønsker å få til en ordning med UD hvor noen utviste studenter får muligheten til å fullføre sin utdanning her i Norge. Dette er studenter som har blitt utvist av ulike grunner, som engasjement i studentbevegelsen, i et politisk parti, eller lignende. Når engasjerte studenter utvises fra sine læresteder mister samfunnene viktige endringsaktører. En utvisning kan hindre studentengasjement og et politisk engasjement i framtiden.

For å få i gang ordningen for utviste studenter har vi startet et opprop sammen med NSO (Norsk studentorganisasjon), og nå viser studentdemokratiet i Trondheim interesse. Dette er en viktig sak og vi i SAIH mener at vi som studenter har et ansvar for studenter i andre land til å la stemmene deres få bli hørt. Derfor ber vi ledelsen på NTNU og HIST om skrive under på saken for å få til en prøveordning der utviste studenter i andre land får mulighet til å fullføre utdannelsen sin i Norge, for så å dra tilbake å kjempe videre for rettigheter i deres eget land.

Studenter er viktige endringsaktører i samfunnet, og de skal ha mulighet til å kritisere lærestedet eller myndighetene når de føler seg urettferdig behandlet. Som en aktiv politisk student bør det være selvinnlysende å få lov til å ytre sine meninger i samfunnet, hvor man selv er en viktig byggekloss for framtida.

Å utvise en student betyr ikke bare at framtida til én person står på spill, men også at utsiktene til et rettferdig framtidig samfunn blir dårligere. Studenter er blant de første til å reagere når et samfunn går i feil retning, men ofte får dette alvorlige følger. Colombianske studenter får drapstrusler og må ofte rømme byen om de protesterer mot et urettferdig utdanningssystem. Under og etter demonstrasjonene i de arabiske landene i fjor, opplevde studenter i Bahrain å bli utvist om de likte feil side på Facebook. I Malaysia er det ulovlig å studere og samtidig engasjere seg i politiske partier, mens aktive studenter i Hviterussland stadig blir puttet i administrativ arrest i 10-15 dager, for så å bli utvist fra lærestedet sitt. Disse landene er ikke unntakene; aktive studenter blir forfulgt, truet og utvist i land i alle verdensdeler.

UNESCOs rapport «Education Under Attack» fra 2010 dokumenterer politiske og ideologiske overgrep rettet mot utdanningsinstitusjoner- og aktører i over 30 land. Som student i Norge har man alle slags muligheter når det kommer til politisk engasjement. Vi kan kritisere lærestedene og myndighetene så mye vi vil uten at det vil få personlige konsekvenser. I mange land er ikke dette tilfelle fordi mange studenter får økonomisk støtte fra deres familier. Om en da mister retten til å studere på grunn av sin politiske aktivisme, er det ikke bare skolen man blir utvist fra. Ofte blir studenter også «utvist» fra familien, fordi politisk engasjement sees på som mindre viktig enn å få en utdannelse.

SAIH er ikke bare aktive med å belyse utviklingsproblematikk ved norske læresteder, vi kommer tidvis med kritikk av universitetsledelser eller norske politikere når vi mener de gjør noe feil.

Stadig etterlyser vi ny politikk og forbedringer fra dagens tilstand, og likevel er vi mer enn velkommen på campus – noen ganger blir anbefalingene våre til og med hørt! SAIH har vært en sentral pådriver for lanseringen av den norske Scholars at Risk-seksjonen, og norske studenter skal ha mye av æren for opprettelsen av en norsk seksjon. Da SAIH arrangerte kampanjen «Akademisk frihet»” i 2008, ble flere norske læresteder med i nettverket som skal beskytte akademikere fra å bli forfulgt eller fengslet. Det skjedde etter iherdig lobbyvirksomhet av SAIHs lokallagsaktivister.

Vi har lært av den arabiske våren at det er mulig å få mange til å engasjere seg, og at hvis mange går sammen så kan det faktisk forandre et helt land. Åpenhet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er avgjørende for å få en stat og et samfunn til å gå i en mer demokratisk retning. Det er derfor særdeles viktig at studenter får muligheten til å kjempe for grunnleggende rettigheter. Så kjære rektorer på NTNU og HIST, Torbjørn Digernes og Trond Michael Andersen, skriv under oppropet vårt for å la 30 studenter komme til Norge og fullføre utdanninga si, slik de kan bygge opp landet sitt på demokratiske verdier. Utdanning er et utrolig viktig verktøy for å utvikle et land. Gå inn på og støtt en god sak!