Språket vårt er bærebjelken i all kommunikasjon.

De fleste av oss må av og til kommunisere med Vegvesenet(på bildet er det kontroll av påsketrafikken. Etaten lover i denne kronikken å forenkle språket sitt. Foto: Leif Arne Holme

Opp gjennom årene har språket endret seg mye. Flere store rettskrivingsreformer sa sitt om språkutviklingen i det forrige århundret. Rettskriving, grammatikk og nye ord er en dokumentert del av utviklingen. Noe annet som er like viktig for mottakerne av et budskap, er at holdningene til språkbruk også endrer seg i takt med tiden.

For en moderne organisasjon er nettopp holdningen til språkbruk en viktig del av utviklingsarbeidet. Det gjelder muntlig språk, men også skriftlig. Vi har ikke gjort jobben idet vi sender fra oss et brev som svar på en henvendelse. Vi skal forsikre oss om at innholdet er forståelig. At du som mottaker faktisk skjønner hva som står. Det handler om brukervennlighet og det å være imøtekommende. Men også om rettssikkerhet. Om demokrati. Og om effektivitet.

Statens vegvesen er en viktig aktør i samfunnsutviklingen. Vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder gode og sikre trafikkløsninger. Dette gjør vi i samspill med andre. Vi har også ansvar for tilsyn og kontroll med dere som ferdes på vegene. Kort sagt er vi på veg for et bedre samfunn. For å nå målet vårt har vi tett kontakt med publikum. Vi snakker med folk hver eneste dag. Og hver eneste dag sender vi ut tusenvis av brev. En eller annen gang i løpet av livet kommer de fleste i kontakt med oss. Kanskje skal du søke om førerkort, ny avkjørsel til eiendommen, nytt vognkort eller du får påminnelse om EU-kontroll. Da skal vi kommunisere tydelig. Ingeniørene, juristene, arkitektene, økonomene, samfunnsviterne og andre fagpersoner som jobber hos oss skal skrive slik at du raskt forstår innholdet. For å sikre at dette skjer, er vi med i «Klart språk i staten». Prosjektet er et samarbeid mellom Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT, og bidrar til at vi jobber målrettet og systematisk med språk.

Noen spør seg kanskje om det har noen hensikt å satse på språk. Svaret er ja. Statens vegvesen har grelle eksempler på at vi har forvirret publikum med komplisert språk. Slik skrev vi tidligere brevet som handlet om påminnelse om EU-kontroll: «Vi har mottatt melding om eierskifte for kjøretøy med ovenstående kjennemerke. For at vi skal kunne omregistrere kjøretøyet og utstede nytt vognkort, må vi be Dem som ny eier om å ordne de forhold som er nevnt nedenfor, eller innlevere kjennemerke og vognkort, innen den frist som er angitt ovenfor». Vi fikk utallige henvendelser fra folk som lurte på hva brevet egentlig betød. Dette tok vi på alvor, og etter en grundig språkvask ser brevet nå slik ut: «Takk for salgsmeldingen for kjøretøyet du har kjøpt. Husk at kjøretøyet ikke kan brukes før du har mottatt vognkortet. For at vi skal sende deg vognkortet, må du betale omregistreringsavgiften og ansvarsforsikre kjøretøyet.»

Fagterminologi som virket som støy for leseren er fjernet. Meningsinnholdet er det samme. Dette brevet sender vi ut omkring 500.000 eksemplarer av i året. Folk forstår det og vi trenger ikke å bruke ressurser på å forklare innholdet på nytt. Utallige arbeidstimer er spart for oss. Mye tid og frustrasjon er spart for mottakerne av brevet.

For tre år siden svarte en av tre personer i Norge at offentlige skjema er vanskelige å fylle ut. Av 1,3 millioner personene som deltok i spørreundersøkelsen, svarte halvparten at de tok kontakt med avsenderen for å få hjelp til å fylle ut skjemaet. Det betyr 650.000 henvendelser til offentlige kontorer – henvendelser som kunne ha vært unngått.

I Statens vegvesen kommer vi til å fortsette å jobbe systematisk for et bedre og klarere språk. Vi kurser medarbeidere, gir tips, diskuterer språk og jakter på forbedringer. Vi er i godt selskap både nasjonalt og internasjonalt. President Barack Obama har skrevet under en lov i USA som stiller krav til at borgerne skal få forståelig informasjon fra staten. Sverige har satset stort på klarspråkarbeid, og fikk i 2009 en egen språklov som krever et klart og forståelig offentlig språk. EU har klarspråkkampanjen «how to write clearly». Dette er viktig arbeid. Vi lever i et multikulturelt samfunn, og i et arbeidsmarked der arbeidskraften flyter raskere mellom landene enn språkkunnskapen. Mengden informasjon øker. Aldri har folk fått så mye informasjon på så kort tid, og i så mange kanaler, som i dag.

Da er det vår jobb å komme på banen. Være tydelige på budskapet. Skrive slik at folk forstår. Det er også helt i tråd med Statens vegvesens verdier om å være profesjonell, inkluderende og fremtidsrettet.

Vi er ikke i tvil: Klart språk lønner seg.