Han komponerte noen av våre kjæreste salmemelodier og samlet inn mer enn 3000 folketoner.
Idag er det 200 år siden Ludvig Mathias Lindeman ble født i Trondheim – som syvende barn i en søskenflokk på i alt ti.
Det var ikke mye i hans oppvekst som skulle tyde på at han etter hvert ble den betydeligste samler av norske folkemelodier ved siden av å være internasjonalt bejublet organist og komponist. Kanskje glemmer vi at Ludvig Mathias Lindeman laget musikken til f eks Et barn er født i Bethlehem, Påskemorgen slukker Sorgen, Mellom bakkar og berg – melodier som nesten sitter i ryggmargen på oss alle.
Hans far Ole Andreas Lindeman var organist i Vår Frue kirke og ønsket ingen musikalsk løpebane for sin sønn, men det skulle vise seg at dette var uunngåelig.
Det var ingen selvfølge med regelmessig skolegang for alle ti barn, og Ludvig Mathias fikk stort sett nøye seg med å bli undervist av sin far og eldre søsken det de hadde lært i skolen. Da hadde det allerede vist seg at han hadde helt uvanlige musikalske evner. Antagelig ble også han opplært til å spille på et av de klavikord som fulgte med fra farens studieår i København og som i dag befinner seg i samlingene på Ringve Museum.
Ole Andreas lot sin sønn debutere som 12 åring på en av sine konserter i Trondheim, og fra han var 18 måtte Ludvig Mathias flere ganger vikariere for faren. Men akademisk utdannelse skulle han allikevel ha, og som 21 åring i 1833 ble han sendt til Christiania for å ta artium og deretter studere teologi. For å klare seg økonomisk, men sikkert også av naturlig musikalsk trang, spilte Ludvig Mathias cello i Christiania Theaters orkester og vikarierte for sin eldre bror Jacob Andreas som var ansatt som organist i Vår Frelsers kirke, nåværende Oslo domkirke, der han etter hvert selv ble organist fram til sin død i 1887.
Om det gikk tregt med studiene var Ludvig Mathias desto mer aktiv i Studentersamfundet i Christiania der han ble en travel leder for musikkvirksomheten. Her traff han kunstnere og historikere, og ble påvirket av tidens idéer om de nasjonale verdier. Ganske sikkert møtte han her Henrik Wergeland som i 1838 fikk Ludvig Mathias til å komponere musikken til sitt syngespill Campbellerne. Dermed ble Ludvig Mathias også involvert i det berømte teaterslaget, en kamp mellom «Danomanerne» og Norskhedspartiet» som endte i skikkelig slagsmål og blir omtalt som en av norsk teaters mest berømte skandaler.
Hans interesse for den norske nasjonale musikkarv var imidlertid vekket og i 1848 fikk han støtte fra universitetet til en reise for å samle inn salmetoner fra «Fjeldstrøkene». Dette var begynnelsen til det som gjør at Ludvig Mathias’ navn for alltid står så sentralt i norsk musikkhistorie – nemlig utgivelsene i hefter av Ældre og nyere Fjeldmelodier.
Utgivelsen av disse mer enn 3 000 melodier kom til å bli helt avgjørende for komponister som for eksempel Edvard Grieg og Johan Svendsen og deres bestrebelser på å skape en norsk tone i musikken – står det å lese i Norges musikkhistorie.
Fortsatt reisestøtte til innsamlingsarbeidet var ingen selvfølge – men en ulykke satte imidlertid fart i myndighetenes forståelse. Det Norske Selskab til Fremme af Nationalitet i Litteratur og Kunst ble etablert i 1859. Her opptrådte en aften Ludvig Mathias sammen med Ole Bull og under konserten kom det melding om at det lindemanske hjem sto i brann. Utrolig nok ble en samling upubliserte folketoner reddet, men Bjørnson utnyttet muligheten til å skrive en sterk appell om verdien av Ludvig Mathias’ innsamlingsarbeide. Innlegget fikk gjennomslag og førte til en årlig støtte fra 1860.
Ludvig Mathias var en fremragende orgelspiller, ikke bare for gudstjenester, men også som en begavet improvisatør, og da et nytt orgel skulle innvies i Royal Albert Hall i London i 1871, ble han invitert sammen med blant andre Bruckner og Saint-Saëns for å spille. På til sammen åtte konserter improviserte han over norske folkemelodier – til stormende begeistring for 3000 blaserte tilhørere.
Gjennom sin far var Ludvig Mathias oppdratt i en musikalsk tradisjon med bakgrunn i blant andre Bachs musikk. Han skulle etter hvert fjerne seg fra farens musikalske oppfatning og ble part i en av de største debatter i norsk musikkhistorie. På oppdrag fra departementet ble Ludvig Mathias i 1870 bedt om å lage en ny koralbok. Han ønsket å gjøre salmemelodiene lett syngbare og enkelt tilgjengelige for alle. Her møtte han sterk motstand fra kolleger som ville at menighetene skulle oppøves til kunstnerisk høyverdig sang selv om dette var krevende. Dette førte til en langvarig disputt der til slutt Ludvig Mathias’ syn vant fram med sin nye koralbok som ble utgitt i 1877. I den finner vi flere av hans melodier som har vært blant de mest benyttede som f eks Kjærlighet er Lysets kilde og No livnar det i lundar.
Som komponist fikk han for øvrig mange ærefulle oppdrag bl a i sin hjemby da han ble bedt om å skrive musikk til kroningen av Oscar II i Nidarosdomen i 1873.
Ludvig Mathias Lindeman kom til å prege det musikalske Norge på mange måter – også som pedagog. Etter å ha utfordret myndighetene mange ganger til å ta et offentlig ansvar for musikkutdannelsen, tok han sammen med sin sønn Peter i 1883 initiativ til opprettelsen av Organistskolen. Denne utviklet seg etter hvert til Musikkonservatoriet i Oslo som igjen – i 1973 – omsider ble overtatt av staten og omdannet til Norges Musikkhøgskole.