Brattørgata – Trondheims jødiske kvarter Brattørgata preges fremdeles av Trondheims første ikke-kristne innvandrere.
La oss gjøre denne historien mer synlig! 1851 ble forbudet mot jødisk innvandring til Norge opphevet. Den byen hvor jøder satte mest tydelig preg på omgivelsene var Trondheim, som fra 1880-årene fikk det nærmeste Norge har hatt et jødisk kvarter. I byens definitive bakside, Nerbyn, og spesielt i kvartalene mellom Kjøpmannsgata, Olav Trygvassons gate, Søndre gate og Fjordgata slo mange fattige jødiske familier seg ned på slutten av 1800-tallet.
I løpet av de neste tiårene kom denne nye minoriteten til å løfte det belastede strøket opp til en gullalder. Nesten annenhver gård i Brattørgata var i mellomkrigstiden eid av jødiske familier og strøket ble i denne perioden en av byens viktigste tyngdepunkt for manufakturhandel. Ett av mange eksempler er Mendelsohns konfeksjonsfabrikk som ble stiftet i 1926 i Olav Tryggvasonsgate 1 og som før siste verdenskrig hadde over 100 ansatte.
De mange jugendstil og funkisgårdene som preger Brattørgata forteller fremdeles historien om transformasjonen av disse kvartalene ved forrige århundreskifte. Mange av disse gårdene ble bygget av jødiske familier som de forutgående tiårene hadde bygd seg opp formuer på handel og produksjon. En av særegenhetene ved området på tidlig 1900-tall var blant annet at butikkene i konformasjonssesongen holdt åpent på søndager og at tilbud ofte ble sunget fra trappene til rekkene av utenbys tilreisende når de passerte gjennom området fra båtanløpene på Brattøra.
Dette spesielt for bønder fra Fosen og Nord-Trøndelag, som brukte området flittig da det lå nært Fosenkaia og klærne var relativt rimelige sammenlignet med de «fine» butikkene lenger opp i byen. Begge kronikkfortattere har familiebakgrunn fra Fosen og kjenner historiene fra besteforeldre om det eksotiske preget området hadde for en tenåring fra bygda som skulle handle konfirmasjonsdress i 30-årene.
Etter Holocaust mistet den lille, men resurssterke minoriteten sin dominerende rolle i kvartalene i Nerbyn. For to år siden forsvant det siste butikkskiltet fra Brattørgata med et navn som fortalte om de jødiske familienes historie i området. Husene som ble bygget står fremdeles igjen, men disse forteller ingenting om hva området en gang var. Det foregår i dag et veldig positivt arbeid med å synliggjøre den jødiskekulturen og historien i Trondheim, blant annet gjennom Jødisk museum og jødisk kulturfestival. Den sistnevnte har et hovedfokus på den levende, jødiske kulturen i Norge, men berører også ofte byens jødiske historie.
Ellers er mye av arbeidet rettet mot Holocaust, og innbefatter for eksempel «Snublesteinene», som er merking av hus eid av jødiske menn og kvinner som ble drept i konsentrasjonsleirene. En komité arbeider også sammen med Trondheim kommune om utforming av den nye Julius Paltiels plass på Kalvskinnet som er tenkt som et minnested over byens Holocaust-ofre.
Minoriteter er en viktig del av vår felles historie, men kommer ofte i bakgrunnen når historien skal skrives. Derfor ønsker vi en enda sterkere synliggjøring av rollen den jødiske minoriteten historisk sett har spilt i Trondheim, også i tiden før Holocaust. En gang i tiden var kvartalene rundt Brattørgata Trondheims jødiske kvarter. Vi ønsker at denne historien kan synliggjøres med en merking og formidling av disse perspektivene ved området. Det jødiske museet i synagogen i Prinsens gate har døpt sin historiske utstilling: «Fra Shtetl til Stiftstad.» Gjennom denne utstillingen formidles blant annet livet i Nerbyen i mellomkrigstiden.
Mye informasjonen ble også samlet inn både i forbindelse med Jon Reitans bok «Jødene i Trondheim» som ble gitt ut i forbindelse med Mosaisk trossamfunns 100-årsjubileum i 2005. Dette materialet kan videreutvikles til en ny formidling av Nerbyens jødiske historie også i Nerbyen. Historien til denne delen av Trondheim kan synliggjøre det flerkulturelle mangfoldet i byhistorien, som jødene på mange måter var de første aktørene i.
Vi ønsker en formidling av området som viser hvordan eiendomsløse og forfulgte innvandrere ved hjelp av hardt arbeid ikke bare bygde opp velstand for seg selv, men skapte sysselsetting for sine naboer og formet sine omgivelser etter tidens idealer. Å synliggjøre disse sidene ved Trondheim er også viktig for hva slags by vi er i vår samtid.
Den jødiske minoriteten i Trondheim har på tross av sin beskjedne størrelse, spilt en viktig rolle for formingen av byen vår. Mange av de viktigste bidragsyterne for denne utviklingen døde under de mest nedverdigende forhold under andre verdenskrig. Det er på tide vi hedrer deres offer, og minoritetenes historie i Trondheim med en tydeligere merking og formidling av byens første, historiske innvandrerstrøk.