I mars 1901 ble det sendt en petisjon til Stortinget fra Trondhjems kvinnesaksforening og Trondhjems avdeling av Landskvinnestemmerettsforeningen.
Stortinget oppfordres til å gi kvinner rett til å stemme i lokalvalg, og dette begrunnes med opplysninger om skattebetalende kvinner i Trondheim sett i forhold til menns inntekter og eiendomstakster. Andel av kvinner som eide noe i Trondheim eller betalte skatt er regnet ut og viser seg å være av betydning. Så vedtok også Stortinget stemmerett for kvinner med en viss inntekt i lokale valg samme år.
Hvor lett er det ikke for oss å ta allmenn stemmerett som en selvfølge. For 100 år siden var virkelighetsbildet et helt annet. Da stemmerett for alle kvinner og menn ble innført ved lov 1913 var det etter mange års kampanjer og lobbyvirksomhet. En gruppe kvinner i Trondheim satt sitt omdømme på spill for denne viktige saken. NTNU Universitetsbiblioteket eier Trondhjems kvinnesaksforenings og Trondhjems kvinneråds arkiver. De inneholder fotoalbum, brev, sakspapirer og trykksaker som forteller om kampen for like rettigheter og allmenn stemmerett.
En av de store forkjempere i Norge, og sentral i stemmerettsjubileet, var Fredrikke Marie Qvam fra Gjævran gård i Nord-Trøndelag. Hun var lobbyist og organisator, og Qvam oppsøkte jevnlig Stortingsrepresentantene for å påvirke dem til å fremme lovforslag om kvinners stemmerett.
To av Trondheim-kvinnene som støttet kvinnesaken representerer en del av lokalhistorien som fortjener å bli løftet fram: Antonie Løchen (1850-1933), som vokste opp på Sundnes gård på Inderøy, og Thora Storm (1845-1935), som var født i Trondheim. De var solid plassert i borgerskapet, og med et brennende engasjement for kvinnesaken. Antonie Løchen var datter av godseier og handelsmann Hermann Løchen fra Christiania og Anne Margrete Jenssen fra Ytterøya. Hun ble konfirmert i Vår Frue Kirke i Trondheim 1866, og giftet seg senere med sin fetter, sakfører og senere borgermester i Trondheim, Olaf Løchen.
Antonie Løchen stiftet Trondhjems kvinnesaksforening i 1885 sammen med skolebestyrer Thora Storm. Stiftelsesmøtet ble holdt hjemme hos Antonie og Olaf Løchen, og det møtte opp 29 kvinner. Dette var bare 1 år etter at Gina Krog stiftet Norsk kvinnesaksforening i Christiania. Thora Storm sier selv at de følte seg tvunget til å velge en mannlig formann i 1885 fordi det var uhørt at en kvinne på den tiden skulle inneha et slikt verv. Initiativet til kvinneforeningen kom fra det radikale Venstre, og tilhengere ble anklaget for å være fritenkere og oppviglere. Venner (og uvenner) som sverget til Høyre snudde i starten ryggen til kvinnesaksforkjemperne. Etter hvert innså de at foreningen hadde redelige hensikter og arbeidet for bedre vilkår og stemmerett for alle kvinner i både riksvalg og lokalvalg. Så meldte de seg inn i foreningen de også.
Kvinner skulle tie i forsamlingen, og det var uhørt å delta i styre og stell eller ha arbeid utenfor hjemmet. I 1887 Holdt Antonie Løchen foredrag i Trondhjems Arbeiderforbunds lokale «Om kvindelighed» og hvorfor kvinnereformer ikke ville skade kvinneligheten. Det møtte opp hele 200 tilhørere, og det viser interessen for saken.
Thora Storm var født i Trondheim og datter av sogneprest Frederik Elias Storm og Emilie Fredrikke Cathrine Rønne. Hun startet Trondhjems pikeskole i Kjøpmannsgata. Skolen ble ansett som den beste i byen, og Thora Storm var en dugelig og humørfylt lærer og bestyrer. Skolen fikk middelskoleeksamensrett i 1883, som den første i Trondheim for kvinner. I Thoras ungdom kunne søstre til nød få høre på når brødrene fikk privatundervisning i hjemmet. I Katedralskolen underviste hun i både fransk og engelsk. Thora Storm oversatte «Janets anger» av Georg Eliot, og boken ble utgitt av Dagsposten i Trondheim 1896.
Antonie Løchen ble innvalgt som Venstre-representant i Trondheims bystyre i 1901, og Thora Storm i 1902. De tidlige kvinnesakskvinnene i Trondheim var opptatt av kvinners sosiale forhold, og holdt foredrag om kvinnesak og kurs i hygiene, husstell og barnepleie. Begge representerte Venstre, et parti Thora Storm var med og stiftet. Hun var en aktiv debattant i lokalavisene, og holdt et foredrag om det store forbildet, Camilla Collett. I 2010 ble navnet hennes hedret da Gerhard Schønings og Adolf Øiens skoler ble slått sammen og fikk navnet Thora Storm videregående skole.
Folkeavstemningen for eller imot unionsoppløsningen i 1905 omfattet kun landets mannlige befolkning. Følelsen av å bli behandlet som tilsidesatte borgere skapte sterk indignasjon. Trondhjems kvinnesaksforening bidro til den landsomfattende underskriftskampanjen som lyktes å samle inn nesten 300 000 underskrifter for oppløsning av unionen. Formålet var å vise at kvinner hadde nasjonalt sinnelag som menn. De ønsket å delta i store nasjonale avgjørelser med full stemmerett. For kvinner med inntekter, eiendommer og formuer opplevdes det som en hån at de ikke hadde påvirkningskraft på styre og stell av landet når de betalte skatt på lik linje med menn. Som en kvinnesakskvinne sa: «at betale skat uden at være repræsenteret er tyrranni».
11.juni 1913 ble loven om allmenn stemmerett for alle myndige kvinner og menn vedtatt. Med stor glede ble Landskvinnestemmerettsforeningen nedlagt. Det kvinnesaksforeningene oppnådde var i følge Thora Storm: «En ganske respektabel løftestang i norsk kulturarbeide – ogsaa for mændene»