En tamilsk enke med to små barn får i oktober 2011 av en delt UNE-nemnd endelig avslag om opphold i Norge.
Hun og barna kom som asylsøkere til Norge i 2009. Barna på sju og 12 år er godt integrert i skole og fritid. Av bare dårlige alternativ, velger mor det hun anser som det tryggeste: Siden 22.januar 2012 har familien sittet i kirkeasyl i Namsos. Frivillig innesperret. Hvorfor?
Helt siden 1980-tallet var Sri Lanka preget av konflikter mellom den singalesiske majoritetsbefolkningen i sør og den tamilske mindretallsbefolkningen nordøst på øya. Tamilene ønsket lenge løsrivelse, og mange kjempet en væpnet kamp. Våren 2009 ble det tamilske opprøret brakt til ende: I en ekstrem offensiv aksjon knuste regjeringshæren den tamilske motstandsbevegelsen for godt. 70000 sivile ble drept i løpet av få måneder, og krigsforbrytelsene var svært omfattende.
Noen hadde håpet krigens slutt ville bedre vilkårene for den tamilske befolkningen, at et samlet Sri Lanka ville gi like rettigheter for alle innbyggere. Nå, tre år senere, dokumenteres det stadig at utviklingen tar en helt annen retning. President Mahinda Rajapakse leder et regime som oftere og oftere omtales som autoritært, hvor det skjer omfattende overgrep mot den tamilske sivilbefolkningen. Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og International Crisis Group leverte i 2012 flere rapporter om omfattende bruk av overvåkning, tvangsforflytninger, forsvinninger, tortur og vilkårlige henrettelser.
Det militære nærværet i tamilenes kjerneområder nord og øst er massivt. Tamilske kvinner med tilknytning til LTTE blir i særlig grad utsatt for grov seksualisert vold. Buddhistiske tempel bygges og blir stående tomme, som rene maktdemonstrasjoner, midt i hinduistiske og kristne tamilske nabolag. Sri Lanka er rangert som et av de verste landene i Asia med hensyn til presse- og ytringsfrihet. I løpet av de siste årene har mange journalister forsvunnet eller blitt funnet torturert og drept. Mange har flyktet landet. Det siste eksemplet er journalist i Sunday Leader Faraz Shaukarally som 15.februar i år ble beskutt på åpen gate. FNs menneskerettighetsråd opplever situasjonen så vidt alarmerende at de 22.mars 2012 vedtok en resolusjon mot Sri Lanka.
Likevel returnerer Norge tamilske asylsøkere i stor skala. UDI stoler åpenbart først og fremst på informasjon fra makthaverne på Sri Lanka. De må enten være ukjente med, eller velger å overhøre rapporter fra Human Rights Watch og Freedom from Torture, som i 2012 kom med flere rapporter der de påviser grov tortur og omfattende seksuelle overgrep mot returnerte tamilske asylsøkere. Dette skjer både ved tilbakekomst, eller senere ved arrestasjoner fra politi og militære. I de fleste tilfellene hadde offeret tilknytning til LTTE, enten direkte eller gjennom nære familiemedlemmer. Rapportene er tatt til etterretning i Storbritannia. I fjor høst stanset britiske høyesterett flere ganger retur av tamilske asylsøkere fordi den er i strid med forpliktelsen til å gi beskyttelse mot tortur.
Det er mindre og mindre grunn til å ha tillit til regimet på Sri Lanka, når de beskriver situasjonen for tamilene. Et overveldende antall rapporter og undersøkelser tyder på at mange lever under et veldig press og med høyst uklare utsikter. For alenemødre uten tilstrekkelig familie eller økonomisk trygghet, finnes det i praksis ingen beskyttelse. Slike blir av UNE nærmest henvist til et liv på gata i hovedstaden Colombo. I et land hvor tamiler har blitt en mer utsatt og forfulgt gruppe enn noensinne, synes det som russisk rulett å plassere barn i dette landskapet.
Etter krigens slutt har den norske ambassaden over flere år hjulpet ut tamiler som anses for å være i fare på Sri Lanka, med i all hemmelighet å kjøpe flybilletter og skaffe dem politisk asyl i Norge. Tidligere utviklingsminister Erik Solheim uttalte om dette: «Sri Lanka er helt klart et sted der folk utsettes for ulike former for forfølgelse.» (Aftenposten 13.mai 2011). Med en hånd henter vi altså tamiler utsatt for forfølgelse til Norge. Med den andre sender vi slike tilbake. Norsk utenrikstjeneste ser ut til å forstå situasjonen bedre enn UDI.
«Vi opplever det mer enntilstrekkelig sannsynliggjort at en ung enke som har vært gift med en LTTE-soldatmed to mindreårige barn uten noe familienettverk vil være i en svært utsattsituasjon for overgrep ved retur. Støttegruppa for familien i Namsos ber derforom at de på humanitært grunnlag får opphold i Norge.»