Teknologi for å lage egne videosnutter, såkalte snarfilmer, er nå tilgjengelig for alle lærere og elever
Enten via mobiltelefonens videokamera, gjennom screencast-verktøy (skjermvideoer) eller gjennom app’er på nettbrettet (f.eks Videoscribe, PuppetPal, iMovie). Selv om lærere har benyttet både egenproduserte og profesjonelle videoer i undervisningen også tidligere, har ny informasjonsteknologi gitt læreren et «nytt» verktøy i hennes pedagogiske verktøykasse – et verktøy som har stort potensiale for læring, men som ender opp som «krydder» eller avveksling i klasserommet dersom man ikke er bevisst den pedagogiske merverdien som snarfilmer kan gi.
Læreren gir lekser som innebærer at elevene skal se en videosnutt, fremmedspråkslæreren oversetter ukeplaner til et språk som foreldrene forstår gjennom skjermopptak, man bringer fageksperter inn i klasserommet gjennom videokonferanseutstyr og elevene lager presentasjoner i form av videoer i stedet for veggavis. Skoleklasser følger utviklingen i fuglekassa gjennom kameralinsa, eleven dokumenter fysikkforsøket ved å filme med mobiltelefonen og læreren gir tilbakemelding på norskstilen i videoform. Lærerstudenter analyserer sin klasseromsledelse gjennom videoopptak og veiledes via videokonferanse når de er ute i praksis.
I tillegg rigges klasserom i høyere utdanning med utstyr for opptak av tradisjonelle forelesninger, slik at studentene har tilgang til forelesningen når og hvor de ønsker. Metoder utvikles hvor video blir en naturlig del av læremateriellet, f.eks «Video-vitaminer» hvor målet er at studenter skal møte bedre forberedt til forelesningen eller «Det omvendte klasserommet» (The flipped classroom) hvor enveis introduksjon til nye tema flyttes fra klasserommet til leksesituasjonen, slik at man kan konsentrere seg om oppgaveløsning i klasserommet.
Vi har ved Høgskolen i Nord-Trøndelag forsket på bruk av pedagogiske videoer, og ser at variasjon blir et viktig budskap også når læreren bruker video som pedagogisk verktøy. Lærere sier at de i dag benytter video for å demonstrere og introdusere, samt å motivere eller å vise eksempler.
Variasjon ved videobruk innebærer at man varierer gjennom å lage videoer som bygger på ulike pedagogiske metoder, ikke bare til presentasjon og demonstrasjon. Video egner seg også til å skape diskusjoner, dramatisering, oppgave-introduksjon, pugging, observasjon og analyse, refleksjon, dokumentasjon, repetisjon, vurdering mm.
«Keep it simple» er et begrep som er en nyttig rettesnor i mange tilfeller, men ved pedagogiske videosnutter gjelder også «keep it short». Heller flere kortvarige videosnutter med klare budskap enn en langvarig uproff video, hvor det skjer lite. Elever er vant til å surfe på YouTube og hopper raskt til neste dersom en video ikke er bra nok. Det betyr at man som lærer må komme raskt til poenget også i pedagogiske videoer. Eksempler på korte snarfilmer finnes f.eks på Khan academy, et nettsted med over 4000 læringsvideoer med en eksplosjonsartet bruk.
Man bør også variere teknologi etter behov. Datamaskinens innebygd webkamera og YouTubes opptaksfunksjonalitet gjør at videosnutten din kan publiseres på YouTube sekunder etter opptak. I tillegg finnes det action camera, sensorstyrte kamera, dokumentkamera, og opptaksmuligheter på interaktive tavler samt programvare til datamaskiner og nettbrett med muligheter for å lage alt fra dukketeaterfilmer til filmtrailere. Både elever og lærere har filmkamera i lomma, på smarttelefonen. Verktøyene er enkle i bruk og man slipper å bruke mye tid på opplæring i utstyr, - man kan fokusere på innholdet. Læringsmålene er tross alt ikke opplæring i videoredigeringsprogram, men faglige mål i engelsk, historie eller geografi.
Enkel teknologi gjør det mulig for læreren å lage videoer som kan betraktes som «ferskvare», dvs at videoene er aktuelle kun for en spesifikk klasse eller elev, eller kun i spesielle tidsperioder. En videosnutt hvor læreren filmer med mobiltelefonens videokamera at han løper hjemmefra til bussholdeplassen, og hvor elevene får i oppgave å beregne lærerens gjennomsnittsfart, er mer interessant i en klasse som kjenner læreren enn i en klasse hvor videoens hovedperson er ukjent. Kontekst blir et nøkkelord, og man trenger ikke lage videoproduksjoner som er kontekstfrie og med mål om gjenbruk i årevis.
Når eleven trenger hjelp hjemme er det ikke alltid at de spør foreldrene eller slår opp i familiens leksikon. De googler selvfølgelig, men søker ikke hjelp i kun tekstdokumenter. Ungdommer bruker også video og YouTube når de søker faglig hjelp, enten gjennom å se gjennom de enorme mengdene med hjemmesnekra «how to»-videoer som demonstrerer hvordan man løser alt fra strikking og gitargrep til gradbøying av engelske adjektiv og løsning av likninger, eller ved å legge ut en egenprodusert video hvor de demonstrerer hva de har problemer med. Etter kort tid får eleven hjelp fra andre som har funnet løsningen på problemet. I slike eksempler ser vi at YouTube får lærerens rolle og at pedagogisk bruk av video er tilpasset elevenes læringsstrategier.
«YouTube-læreren» er altså et mangfoldig begrep. Det kan innebære at læreren lager læringsmateriell i videoform eller legger til rette for at elevene skal produsere video i klasserommet, men beskriver også hvordan læring kan skje gjennom videosøk.