Jo mer kunnskapsbasert Norge blir, jo viktigere er det å se sammenhengen mellom næringspolitikk, utdanningspolitikk, forskningspolitikk og regionalpolitikk for å oppnå viktige samfunnsmål. FoU-instituttene kan spille en vesentlig rolle i dette arbeidet fremover – la oss spille sammen.

Godt rustet landsdel: Trøndelag har kapasitet gjennom gode FoU-institutter, høgskoler og universitet, til å delta i kampen om frosknings- og utviklingsprosjekter, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Dragvoll. Foto: Svein Inge Meland, Adresseavisen

I Norge har vi forholdsvis mange forskningsinstitutter, eller FoU-institutter, og noen av dem har hovedsete i Trøndelag, mens andre har avdelinger. FoU-instituttene arbeider i all hovedsak med forsknings- og utviklingsoppgaver etter oppdrag, og omtales gjerne som instituttsektoren. Instituttsektoren konkurrerer om sine oppdrag fra Forskningsrådet, andre offentlige instanser samt bedrifter og organisasjoner. Norske FoU-institutter utfører også oppdrag for utenlandske oppdragsgivere.

Instituttsektorens viktigste samfunnsoppdrag er å drive forskning på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning og øvrig samfunnsliv. Det innebærer at denne sektoren i hovedsak utfører anvendt forskning, mens universitetssektoren i større grad har ansvar for å utføre grunnforskning.

I regionalmeldingen (Ta heile Noreg i bruk), som kom tidligere i år, blir det gjentatte ganger pekt på viktigheten av FoU i utviklingen av regioner og ikke minst for næringsutviklingen. I meldingen slås det fast at «den relativt omfattande instituttsektoren i Noreg har mykje å seie for utvikling og bruk av kunnskap i alle delar av landet» (s 94). FoU-instituttene i Trøndelag vil gjerne bidra sterkt til utviklingen i vår egen region.

Vi er åpne for ulike typer samarbeid. Vi kan blant annet delta i kompetansenettverk med samarbeidspartnere for felles formål, vi kan analysere utviklingsmuligheter for ulike næringer, vi kan evaluere tiltak som er gjennomført, eller planlegges gjennomført, vi kan innhente erfaringer fra andre deler av landet, og fra andre land, når det gjelder utfordringer og mål som settes for Trøndelag. I tillegg vil vi sørge for at erfaringer fra Trøndelag kommer til nytte andre steder i inn- og utland, og bidrar slik til å heve den samlede kunnskapen innenfor et samfunnsområde. Slik formidling vil skje fordi instituttsektoren også har dette som del av sitt samfunnsoppdrag.

Vi tror det mest effektive og sikreste over tid er at regionen både produserer og tar i bruk kunnskap. Trøndelag har kapasitet til dette gjennom gode FoU-institutter, høgskoler og universitet. Disse bygger faglige plattformer for sin virksomhet gjennom stipendiater, forskning og akademisk publisering. Vi mener at vi må samspille med andre aktører i regionen om dette, for å sikre at vi alle tar tak i de utfordringene som regionen har, og at vi bygger kompetanse innen områder hvor regionen kan ta kunnskapen i praktisk bruk. Slike samarbeidsaktører er både innen offentlig forvaltning og utvikling, næringsliv og innen sivil sektor med frivillige organisasjoner i spissen.

En utfordring for instituttsektoren som vi vil nevne, er at det å bygge sterke og konkurransedyktige fagmiljøer er langsiktige prosesser. Å utdanne forskere tar år, og å vedlikeholde og utvikle sitt fagfelt som forsker er tidkrevende. Dette lange tidsperspektivet kan virke å stå i en kontrast til det anbudssystemet som er vokst frem innen offentlig sektor spesielt, hvor kortsiktige enkeltoppdrag dominerer sterkt.

For å bygge opp en kompetanseberedskap trengs det både stabile FoU-miljøer og en strategisk interesse i å bruke forskning, også i regional utvikling. God kompetanseberedskap krever stø kurs gjennom mange år. Som FoU-institutter bidrar vi til dette ved å arbeide for at våre ansatte har gode vilkår for forskningsarbeid, som igjen er en forutsetning for å framskaffe ny og relevant kunnskap. Gode arbeidsvilkår er også en betingelse for å sikre god rekruttering. Det utdannes mange gode forskere i Trøndelag, og vi vil gjerne være en attraktiv arbeidsplass for disse. I tillegg rekrutterer vi dyktige medarbeidere fra andre deler av landet og fra andre land. Vi ønsker et regionalt samarbeid som gjør det mulig å fortsette denne viktige, langsiktige oppbyggingen av den kompetansen vi trenger i regionen.

Nylig ble forskingsmeldingen (Lange linjer – Kunnskap gir muligheter) lagt fram, og den slår i hovedsak fast at instituttsektoren fungerer godt og har en god arbeidsfordeling.

Våre miljø kan og skal bidra til at politikkutforming baseres på forskningsbasert kunnskap i større grad. Vi, som ledere av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter med hovedsete i Trøndelag, kan bidra i dette arbeidet. Vår utfordring til regionale myndigheter er å legge strategier som aktivt prioriterer langsiktig kompetanseutvikling, også av de fagmiljøene som er lokalisert i regionen. Vi stiller opp.