Naturen og klimaet

Et stort arbeid som beskriver naturens tjenester og verdier ble presentert i NOU 2013:10 (Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester). Første del av den femte rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) er lagt fram, og Norge har fått sin første klimaminister. Mange forskningsmiljøer har allerede stor kunnskap om hvilke effekter endringer i klima kan komme til å få på flora og fauna. Det er avgjørende at denne kunnskapen brukes i utformingen av en ny og helhetlig klimapolitikk.

Naturen endres hele tiden. Endringer i forekomst og utbredelse av planter og dyr kan skyldes klimaforandringer, men også andre faktorer. NINAs forskere samler data og kunnskap om endringer i naturen så å si hver dag, året igjennom. Til sammen håper vi dette puslespillet kan bidra til å gi svar på hvordan klima og andre påvirkninger former naturen og de tjenester og ressurser den byr på.

I Norge har dyr og planter de siste to millioner år opplevd stadige skiftninger i miljø og klima. Fra full nedising gjennom flere istider, til forholdsvis varme og tempererte forhold. I noen perioder har livsvilkårene for en rekke arter vært svært gode, i andre har det vært så kaldt at bare noen få, spesialtilpassede arter har overlevd. For 40 000 år siden fantes for eksempel fremdeles mammut i Norge, og for 9000 år siden var store deler av dagens snaufjell skogkledt.

Forskerne bak IPCC-rapporten forventer at klimaet vil endre seg forholdsvis mye de neste hundre år. Norge har mange klimaregioner og -soner, med en flora og fauna som kan bli berørt av små endringer i temperatur og nedbør. Det forventes økt gjennomsnittstemperatur, mer nedbør, og mildere vinterklima med mindre snø og kortere perioder med is på vann og elver, samt hyppigere episoder med ekstremvær. Klimaendringer vil imidlertid ikke påvirke solinnstrålingen på våre breddegrader unntatt ved økt frekvens av skyet vær. Vintermørket og polarnatta vil være der. Lys er en avgjørende faktor for de fleste organismer, så hvordan økt gjennomsnittstemperatur, mer nedbør og hyppigere episoder med ekstremvær vil påvirke plante- og dyrelivet i Norge er svært vanskelig å forutsi nøyaktig. Vi ser imidlertid allerede i dag effekter på norsk natur av de siste tiårene med klimaendring.

Insekter er gode indikatorer på forandringer i naturen. Gjennom kort generasjonslengde, stort reproduksjons- og spredningspotensiale, kan de raskt kolonisere nye områder; noen arter ekspanderer, andre går tilbake. Kalde vinterperioder og fuktig sommerklima kan være kritisk blant annet for nytteinsekter som pollinerer frukt og bær. Truete arter som over tid er presset tilbake til små leveområder, kan forsvinne helt ved mer ekstremvær. Beitedyr som rein kan få problemer med mattilgangen om vinteren hvis perioder med mildvær fører til isdannelse på bakken slik at tilgang til vegetasjonen blir problematisk. Lemen og mus er også sårbare for endringer i vinterforholdene. Smågnagere er næringsgrunnlaget i mange økosystemer og endringer i bestandene av disse vil påvirke mange andre arter.

Framtidas forventede klimaendringer og konsekvensene av disse får stor oppmerksomhet i media og samfunnsdebatten. Det er imidlertid viktig å huske at andre påvirkninger kan være minst like viktige, og at disse gjerne virker i et samspill med klima. Eksempelvis kan det være vanskelig å fastslå om påviste endringer av skoggrensa mot fjellet skyldes klimaendringer, lavere beitepress fra bufe og rein eller andre faktorer. Endringer i vegetasjonen på land er av stor betydning for mennesker og dyr som bruker landskapet. De kan også påvirke fisk gjennom avrenning fra nedbørsfeltet. Klima og andre faktorer virker derfor sammen, og gir effekter på tvers av økosystemer.

Vi er blitt svært effektive til å fjerne spredningsbarrierer for mange dyre- og plantearter. Vi forflytter oss mer mellom kontinentene, både på land, på havet og gjennom lufta. Fra et biogeografisk synspunkt har denne globaliseringsprosessen åpnet nye ferdselsårer, og satt i gang en homogeniseringsprosess av flora og fauna gjennom introduksjoner av nye arter. Slike fauna- og floraendringer har i utgangspunktet ingen ting med eksempelvis klimaendringer å gjøre, men endret klima vil kunne gi enkelte nykommere bedre, eller dårligere, livsbetingelser.

Fremtidige konsekvenser av klimaendringer slik IPCC beskriver, dvs. økt frekvens av orkaner, mer nedbør og høyere temperaturer, er scenarier som vekker uro hos mange. Uavhengig av om endringene er menneskeskapt eller ikke, eller hvilke tiltak som i dag blir gjort for å redusere utslipp av klimagasser, vil fortsatte klimaendringer få konsekvenser både for mennesker og natur. Dagens kunnskap om klimasystemene og konsekvenser av endringer av disse for natur og mennesker, er heldigvis større enn noen gang. Denne kunnskapen kan tas i bruk når den nye regjeringen skal utforme framtidas klima- og miljøpolitikk.

Kunnskap åpner nye muligheter. Tiltak for å redusere klimagassutslipp trenger ikke nødvendigvis komme i konflikt med miljøpolitiske målsettinger om å ta vare på naturmangfoldet, og de tjenester vi får derfra. Helhetlig planlegging og helhetlig politikk basert på viten om de ulike faktorene som i samspill påvirker naturen er imidlertid avgjørende. Gjennom å ta i bruk og bygge videre på den kunnskapen som allerede finnes, kan vi få klima– og miljøvennlige løsninger for framtida.