Nettbaserte studier og kurs skaper både nye muligheter og nye trusler for norske universiteter og høyskoler.
MOOCs eller «massive open online courses» er lansert over det meste av verden det siste året, også i Norge. Om enn i beskjeden målestokk internasjonalt har NTNUs kurs «Teknologiutvikling og samfunnsendring» blitt gjennomført med over 900 påmeldte studenter, hvorav nærmere 100 også fullførte eksamen.
MOOC og ulike varianter av kurs der hele eller deler av leveransen er nettbasert skaper både nye muligheter og nye trusler for norske universiteter og høyskoler. Nye internasjonale selskaper med Coursera i spissen satser store beløp på å utvikle alternativer til universitetenes tradisjonelle kunnskapsformidling. Coursera har mer enn 700 professorer som kursutviklere og de har samarbeid med flere av verdens fremste universiteter. I tillegg til rent nettbaserte leveranser har de etablert Coursera learning hub, en fysisk møteplass for studenter som tar deres kurs. Foreløpig er dette etablert på over 20 fysiske lokasjoner, og de har som mål å bygge ut mer enn 50 steder i løpet av det kommende året.
Harvard har utviklet den nettbasert tjenesten HarvardX, der de investerer ufattelige 30 milliarder kroner i løpet av en 5-årsperiode for å bistå professorene med å gjøre forskning og undervisning bedre på campus, online and beyond. Hva dette siste innebærer kan vi bare spekulere i, men det er vel ikke helt utenkelig at det står Harvard på et bygg i London eller kanskje i Norge i løpet av de neste fem årene.
Også kineserne satser stort på dette området. Gjennom ChinaX blir amerikanske kurs oversatt til kinesisk og tilbudt universiteter i Kina i et samarbeid mellom EdX og det kinesiske utdanningsdepartementet. Kinesiskmateriale gjøres tilgjengelig i vesten gjennom den samme plattformen. Tilsvarende er det inngått avtaler med det franske utdanningsdepartementet.
Mange typer kurs er i ferd med å bli den en kaller commodity-tjenester. Det betyr at et kurs i ett tema lett kan erstattes av et annet tilsvarende kurs, og at det ikke er vesentlige forskjeller mellom dem. Denne utviklingen har fått Harvard til å slutte å undervise kurs i regnskap for sine studenter, for de mener slike kurs kan tas på nett. Det er grunn til å tro at kurs der det undervises i relativt standardiserte emner, som i matematikk og andre realfag, deler av språkfag med mer vil bli tilgjengelig på nett i svært gode utgaver, helt gratis.
Det er slike konkurrenter norske universiteter møter når det står Udacity, Coursera og EdX på merkelappene til kursene våre studenter oppsøker i stadig økende antall. For å følge med på denne utviklingen trenger vi derfor finansiering, tilgang til kompetente produksjonsmiljøer, egnet teknologisk infrastruktur, og på sikt: en oppvurdering av læringsdesign, som kan være en alternativ betegnelse på undervisning i det digitale nettsamfunnet. Det å utarbeide og gjennomføre slike innovative læringsopplegg må telle med ved fremtidige kompetansevurderinger for de ansatte, noe også det statlige MOOC-utvalget har foreslått i sin første rapport.
Det er tilpasninger til denne nye utdanningsverden NTNU startet da rektor delte ut 12 millioner kroner til nye innovative undervisningsformer for kort tid siden. Ved program for lærerutdanning vil en lage kurs i «smart læring» for lærere på alle nivåer i samfunnet. Da vil lærerne for det første få mer innsikt i hvordan digitale tjenester bidrar til å endre samfunnet og hvilke konsekvenser dette har på ulike områder. Videre vil de stimuleres til å ta i bruk et spekter digitale tjenester som kan bidra til å endre elevenes skolehverdag. I dette opplegget må de samskrive, det vil si skrive tekster sammen med andre, samtidig og i samme dokument. De må lære hvordan de kan digitalisere egne notater og dele dem med andre gjennom sosiale medier, e-post eller på andre måter. De må lære å samarbeide gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter, hvordan de kan bli kuratorer i det digitale nettsamfunnet, hvordan de kan lage radartjenester som fanger opp nye ideer og bidrag til ny kunnskap, samt hvordan de kan greie å filtrere ut det som kan betegnes som støy.
Gjennom rektors prosjekt vil NTNU etablere et Senter for smart læring, der kunnskap, erfaringer og ideer vil være lett tilgjengelige for både studenter og andre som trenger denne. Alle som vil kan følge oss på nett, fordi vi kontinuerlig vil dele ideer, erfaringer og lage nye undervisningsopplegg og hele kurs som gjøres gratis tilgjengelig på nett. I tillegg vil vi bidra til å endre arbeidsformer for studentene på universitetet. Det arbeidslivet som de skal inn i vil forvente at de behersker digitale arbeidsformer, og det skal de heretter bli gode til gjennom NTNUs nye prosjekter i innovative undervisningsformer.
Om du vil følge oss på nett og kanskje bidra i prosessen bruker vi taggen #smartlæring på Twitter og har Facebooksiden «Smart læring». Selv deler jeg det meste som @arnek på Twitter. Og Facebookgruppen NTNU-mooc er åpen for både kommentarer og bidrag.